– Hvor er advokatene, journalistene, medisinerne og politikerne i opposisjon? Det er skremmende stille.
Margrethe Salvesen Zivcic (48) er sykepleier med erfaring fra lungeavdeling, sykehjem, rusbehandling, psykiatri og internasjonalt hjelpearbeid.
Det foregår en helsepolitisk skandale.
Dette er den verste krisa som har rammet menneskeheten siden andre verdenskrig. Svært mye skyldes politiske vedtak. For første gang i menneskets historie har et stort antall land møtt en epidemi ved å stenge ned økonomien, sier Margrethe. Flere i WHO fraråder nedstenging.
– Konsekvensene av å stenge samfunn er mye, mye verre enn alternativet. Vi kan ikke undertrykke naturen, virus vil florere, vi må finne en måte å leve med det på. Det beste er at viruset spres blant unge og friske, det vil gi ervervet immunitet, og god beskyttelse for eldre. I stedet raserer vi økonomien, de psykososiale konsekvensene er enorme, sier Margrethe.
Verdens matvareprogram er bremset, vaksineprogram likeså.
– Behandling av tuberkulose, malaria og HIV har stanset. Stengte skoler har rammet 1,6 milliarder barn. Skadevirkningene vil følge dem i årevis. Nedstengingen gjør at behandlingen av andre alvorlige sykdommer hindres. Tiltakene vil drive minst 100 millioner mennesker til ekstrem fattigdom, og hundrevis av millioner til arbeidsledighet. Det foregår en helsepolitisk skandale.
Avlyste operasjoner
I dagene etter 12. mars vandret hun rundt på kjøpesenteret i Trondheim.
– Der satt de. Når lavterskeltilbud forsvinner, går det utover ensomme, eldre, rusavhengige, psykisk syke, sårbare barn og unge.
Etter mange år som sykepleier i felt vet hun mye om konsekvensene når hjelpeprogram stanses. Margrethe har erfaring fra hjelpearbeid i Midtøsten, Nord-Afrika, Asia og Sør-Amerika.
–Ellers godtar vi i Vesten forskjeller mellom fattig og rik, hva er annerledes nå?
– De enorme konsekvensene, nasjonalt og globalt. Her hjemme er minst 65 000 operasjoner avlyst, etterslepet blir enormt, særlig innen kreftbehandling.
-Annonse-
Smalt ytringsrom
Margrethe synes at ytringsrommet er «ekstremt smalt». På Facebook får hun henvendelser fra jurister, politi, leger, psykologer og sykepleiere.
– Mange tør ikke å ytre seg offentlig, eller å diskutere disse spørsmålene på arbeidsplassen. De er redde for å miste jobben.
30. oktober sendte NRK P2 debatten, «Koronaskepsis – koster nedstenginga for mye», med Margrethe og immunolog Svein Arne Nordbø.
Som lege er jeg vant til å lese medisinske artikler, og forholde meg til tall om dødelighet og risiko. Det som nå skjer i regi av politikerene, er langt hinsides de medisinske lærebøker jeg har lest.
Overlege Halvor Næss i Bergens Tidende.
Overlege Halvor Næss i kronikk, Bergens Tidende:
– Når denne epidemien er over, skal det bli interessant å se hvorfor håndteringen gikk galt. Jeg tror ikke våre politikeres ettermæle kommer til å være særlig godt.
Margrethe er enig:
– Bildet nå helt annerledes enn i starten. Selv da var myndighetenes smittevernpolitikk omdiskutert. Evalueringen av tiltakene må gjøres av et uavhengig utvalg nedsatt av Stortinget. De som skal bedømmes, kan ikke ha innflytelse på sammensetningen av sin egen bedømmelseskomite.
– I Debatten 27. oktober fikk vi et spektakulært eksempel på pressens nye samfunnsrolle. På direktesendt TV irettesatte helseministeren Fredrik Solvang tre ganger for å sette regjeringens narrativ i fare. Bent Høie hadde for første gang på over et halvt år møtt noe så vanvittig som en illojal journalist.
Alle taper
– Alle taper på nedstengingen, hva skulle politikerne vinne på unødvendig strenge tiltak?
– Det har jeg tenkt mye på. Jeg har ikke svarene. Men dette er spørsmål vi må stille til myndigheter verden over. Regjeringa og helsemyndighetene har på langt på vei ødelagt store deler av næringslivet, store deler av idretten og kulturlivet i Norge, og de har slett ikke vurdert tiltakene sine opp mot andre hensyn. Hvor lenge kan vi opprettholde et unntaksregime for et så lite dødelig virus, der grunnlovsfestede rettigheter settes til side?
– Hva er din løsning?
– Vi som har undertegnet Barrington-deklarasjonen mener at det beste er å beskytte de utsatte, men ellers la de med minimal dødsrisiko leve sine liv normalt. Og bygge opp immunitet mot viruset gjennom naturlig infeksjon, samtidig som de bedre beskytter dem som er i størst fare. Det kalles «Fokusert beskyttelse»
hemali: Korona, overvekt og livsstil – kan vi snakke om det?
Redusert kapasitet i Belgia og Sverige
– I flere land, som Belgia, er kapasiteten sprengt. Og i Sverige er dødstallene høye.
– Belgia har ikke høyere dødstall nå enn ved en hard influensa. Sverige klarte ikke å beskytte sine eldre på sykehjemmene i starten. Likevel har Sverige og epidemiolog Anders Tegnell nylig blitt hyllet for sin strategi av professor og WHO- ekspert David Nabarro.
– WHO har nylig publisert en fagfellevurdert artikkel av den anerkjente epidemiologen John Ioannidis som viser at dødeligheten av viruset for alle smittede under 70 år er mellom 0,05% i snitt. Det er mye lavere enn for vanlig influensa. WHO anslår:
- Ca. 10 % i verden har blitt smittet av Covid-19, det utgjør 800 millioner
- Dødsfall globalt som nå tilskrives Covid-19 er litt i overkant av 1,1 millioner
- Gir dødsrate på omtrent 0,14%
- I tråd med sesonginfluensa og spådommer fra mange eksperter
- Vanlig influensa gir IFR (dødelighet) rundt 0,1 og hard influensa 0,2 – 0,3.
Om du har nøtteallergi, kan du ikke forvente at Norge skal slutte å selge peanøtter.
– Hva med kapasiteten for helsepersonell om for mange blir syke?
– Spørsmålet er hva som er gjort for å styrke beredskapen i Norge siden mars? Når helsevesenet omprioriterer ressurser til fordel for en pasientgruppe må det nødvendigvis ramme andre pasientgrupper. Dette er elementært. Likevel fortsetter man å argumentere for å prioritere Covid-19-pasienter.
Slik mener Margrethe at vi bør balansere mellom vern og samfunn:
- Bruke personalet som har ervervet immunitet
- Hyppig testing av personal og pårørende ved sykehus og sykehjem
- Besøk utendørs, ikke inne
- Mindre rotasjon i turnus, samme helsepersonale over lenger tid
– Venter du på vaksinen?
– Nei, erfaringsmessig er det ingenting som tyder på at vaksine er løsningen. Noen mennesker er i risikogrupper og må til dels ta egne forhåndsregler. Om du har nøtteallergi, kan du ikke forvente at Norge skal slutte å selge peanøtter. Samfunnet kan ikke beskytte alle grupper ved å stenge ned.
Hun er blitt vant til trusler og sjikane.
– Sover du godt om natten?
Margrethe har stått i vinternetter før.
– Mannen min er i verdenstoppen i kampsport, datteren min er norgesmester i kickboksing, og har drevet med kampsport, ler hun.
– Jeg føler meg trygg. Men jeg har mistet venner. Verden har aldri vært på et mørkere sted. Det dreier seg om fremtiden vår, til ungene våre. Ingen må sove nå.
Flere tall om Covid-19
- Dødeligheten for friske er lav: 0,1 prosent (en promille) for friske menn i 60-årene (IFR).
- Til sammenlikning døde 1 prosent av alle menn i 60-årene i løpet av 2019 (ti ganger så stor risiko).
- I sårbare grupper er dødeligheten høyere enn for influensa, men for friske under 70 år er dødeligheten den samme eller lavere.
Siden The Barrington Decleration ble stiftet 4.10. 2020 har nærmere 700 000 signert den. De norske legene Per Mathis Mathisen, Charlotte Haug og Halvor Næss er blant dem.
Fra Great Barrington-erklæringen
- Den gjeldende politikken er ødeleggende for folkehelsen på kort og lang sikt: lavere vaksinasjonsrate hos barn, forverrede utfall av hjerte-karsykdom, færre kreftundersøkelser og forverret mental helse.
- Dette vil gi til større dødelighet i årene som kommer, der arbeiderklassen og yngre vil bære den tyngste byrden.
- Å opprettholde disse tiltakene til en vaksine er tilgjengelig vil forårsake uopprettelig skade, og de minst privilegerte blir uforholdsmessig hardt rammet.
- For barn er COVID-19 mindre farlig enn mange andre sykdommer, inkludert influensa.
- Etter hvert som immuniteten bygges opp i befolkningen, faller risikoen for smitte for alle, inkludert de mest utsatte.
- Vi vet at alle befolkninger til slutt vil oppnå flokkimmunitet – dvs. det punktet hvor frekvensen av nye infeksjoner er stabil – og at dette kan bli hjulpet (men er ikke avhengig) av en vaksine.
- Å vedta tiltak for å beskytte de utsatte bør være det sentrale målet for helseberedskap ved COVID-19.
- De som ikke er sårbare, bør umiddelbart få lov til å gjenoppta livet som normalt.
- Enkle tiltak som håndvask og å være hjemme når man er syk, bør praktiseres av alle for å redusere hvor mye smitte som trengs før man når flokkimmunitet.
- Samfunnet som helhet drar nytte av beskyttelsen de sårbare blir gitt av dem som har bygget opp flokkimmunitet.
Les mer fra hemali
hemali Mening: – Det mangler ikke varmen hender, men god kreftbehandling. Det er ikke feiringens tid.
hemali Mening: – Nå må “akademia” og “cowboy” snakke sammen om korona!
Overvekt: – Vi har erstattet fett med sukker og raske karbohydrater.
