fbpx

Dette bør du vite om hormonell prevensjon

Felles for de fleste varianter av hormonell prevensjon er at de tilfører kroppen hormonlignende stoffer som påvirker oss.

Av Kristine Oddvin Andersen

Kristine Oddvin Andersen med baby

Kristine Oddvin Andersen (1978) er kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske Skole. Hennes «helsereise» startet i 2012 da hun oppdaget en rekke ubalanser. Med grep innen kosthold, tarmhelse og næringsmangler fikk hun bukt med blant annet PMS, psykiske symptomer, uren hud, pollenallergi og fordøyelsesproblemer. Kristine er mamma til Vår (2015) og brenner for kvinnehelse. Les mer om dette og Kristine.

Hormonell prevensjon i ulike varianter er den mest selvfølgelige løsningen for å unngå graviditet. Felles for de fleste er at disse tilfører kroppen hormonlignende stoffer, ofte referert til som “hormoner”. Stoffer som påvirker kroppens egen hormonproduksjon og -balanse.
I pakningsvedleggene ramses det opp en rekke mulige bivirkninger, fysiske og psykiske. Fra «småtterier» som tørrhet i skjeden og nedsatt sexlyst til alvorlige som økt risiko for visse former for kreft.

Depresjon og psykiske lidelser


Nylig ble det publisert en studie som viser at hormonell prevensjon påvirker serotoninproduksjonen. Hva gjør serotonin? Hormonet regulerer humør, altså påvirker hvordan vi føler oss.
Fra før vet vi at hormonell prevensjon som p-piller ofte knyttes til depresjon og bruk av antidepressiva. En stor dansk registerstudie fra 2016 med 1 million kvinner viste dette.

Samtidig rapporteres at

  • andelen norske jenter i alderen 15 til 17 som søkte hjelp for depresjon, angst og spiseforstyrrelser økte fra 5 til 7 prosent mellom 2011 og 2016.
  • i 2018 skriver NRK at 7 prosent av jenter mellom 15 og 17 år og 9 prosent mellom 18 og 20 år ble diagnostisert med en psykisk lidelse.

Årsakene er trolig sammensatte, men hormonell prevensjon må vurderes grundigere!

Hva med kvinnekampen?


P-piller og moderne prevensjonsmidler har hatt mye og si for kvinners kamp for likestilling og råderett over egen kropp. Men skal vi si oss fornøyd med løsninger som gir bivirkninger og påvirker helsa vår negativt? Når vi også ser tendensene til at kvinnehelse generelt blir nedprioritert?
Hormonell prevensjon har sin plass, og beste valg for den enkelte beror på en rekke faktorer. Men vi hører fint lite om alternativene.
Når vi i ung alder kun blir presentert for den «enkleste» metode, er det ikke rart at vi fortsetter med denne til langt inn i voksen alder. Tross at vi som voksne har bedre forutsetninger for å vurdere andre former for prevensjon.

Det finnes alternativer


For det finnes alternativer. Såkalt «fertility awareness» er et voksende begrep. Jeg tror vi kommer til å høre mer om det i årene som kommer.
Dette er metoder, eksempelvis Justisse-metoden, hvor kvinnen kartlegger egen syklus og bruker kroppens signaler – temperatur, sekret/slim – til å skille mellom fertile- og ikke-fertile perioder. Justisse-metoden, brukt riktig, er over 99 prosent sikker.
Merk: Ikke det samme som fertilitetsmonitorer eller apper som kalkulerer på bakgrunn av tidligere eggløsninger!

Når hormonell prevensjon blir quick fix

Mange jenter får p-piller som løsning på menssmerter og hudproblemer. Eller bare for bedre oversikt og kontroll på blødningene. Fremfor å lete etter bakenforliggende årsaker til disse symptomene, får jentene substanser som potensielt kan forstyrre biokjemien deres ytterligere.

Jeg synes vi burde stille flere spørsmål til denne praksisen!

Slike praksiser er symptomatiske innen moderne medisin. Vi får «a pill for an ill». Uten å se nærmere på andre faktorer som kosthold og livsstil. Uten å prøve å avdekke hvorfor symptomene har oppstått.

Hormoner påvirker og påvirkes


Hormonene påvirkes av, og påvirker så mye i kroppen vår. De opptrer ikke i et vakuum. For eksempel henger hormonbalansen sammen med tarmens tilstand. Tarmhelsen påvirker blant annet psyke, immunsystem, vekt – og ikke minst hormonbalansen.
Mikrobene i tarmen som påvirker østrogenproduksjon kalles estrobolome på engelsk. Dersom tarmfloraen er i ubalanse kan denne produksjonen påvirkes. 
Du har kanskje hørt om østrogendominans? For mye østrogen som undertrykker progesteron fører typisk til en rekke symptomer og plager.
Mange elementer i vår moderne livsstil kan påvirke tarmhelsen negativt. Det ironiske er at hormonell prevensjon er èn av dem.

Heller avdekke bakenforliggende årsaker


Vi må å se på kroppen i sin helhet når jenter og kvinner forteller om PMS eller andre hormonelle plager. Er det respektfullt å gi dem et «plaster på såret»? Hvilke signaler gir det? Hva lærer vi de unge jentene?

Når det blinker en rød lampe i dashbordet på bilen – fjerner du lampa, eller drar du på verksted for å finne feilen?

Mitt ønske er:

  • mer tilgjengelig informasjon om alternativene til hormonell prevensjon, tilpasset ulike grupper
  • at jenter og kvinner får bedre innføring i egen kropp og syklus fra tidlig av
  • at unge jenter og foreldrene deres informeres tilstrekkelig om bivirkninger, for informerte valg
  • mer kritisk lys på prosedyrene med å gi hormonell prevensjon til unge jenter som sliter med PMS, menssmerter og hudproblemer
  • mindre symptombehandling, mer årsaksrettet
  • at kvinners helse generelt blir løftet fram

Kristine: – Vi trenger en mammarevolusjon!

Kristine Oddvin Andersen

Undersøk! For deg og dine


Om du bruker hormonell prevensjon:
Oppfordrer jeg deg til å stille spørsmål, gjøre litt research. Snakk med noen som har peil. Gjør i det minste en vurdering om dette er ditt eneste alternativ, eller om du kan se nærmere på andre, mer skånsomme løsninger.

Om du har døtre:
Gjør det samme. Skaff deg kunnskap innen det blir din datters tur til å vurdere. Vær en opplyst løvemamma, snakk åpent, gi henne innsikt, verktøy.
Oppfordre henne fra tidlig av til å være kritisk, og ta ansvar for egen helse og kropp

Vi kan ikke ta bevisste og informerte valg om vi ikke har «tilgang til egen biologi», som Jenny Koos formulerer det. Vi må forstå egen kropp.
Ikke bare enkelt i en verden hvor de fleste voksne er «indoktrinert» med «a pill to match an ill». Men vi må prøve å så noen frø for å snu holdningene. Om enn sakte, så sikkert.

Hør podcastepisoden hvor jeg og Line Holdal snakker om dette temaet!

Referanser

Les mer fra hemali

Tarmbakteriene påvirker det meste. Også vekten.
Fårikål med koriander!

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Les mer om ...

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Christine fordypet seg i rådet om ”melk for kalsium.” Hun fant noe ille.

Rådet om kalsium og melk, hva ligger bak? I arbeidet med masteroppgaven ble Christine skremt. – For kultur viste seg minst like viktig som evidens.

Mange flere har cøliaki og intoleranser. Har vi blitt pysete?

Ifølge lege Jørgen Skavlan er vi blitt så velfødde at vi må skape oss diagnoser for å føle at vi står på beina. Eller?