Flere blodpropper etter vaksinering, men legene tror ikke på sammenheng.

Han hadde ikke vært hos lege på mange år. Men etter vaksinering har «Tom» hatt blodpropp minst tre ganger. Proppene i lungene er fortsatt der, og pusteevnen kan være redusert for alltid.

Jeg kunne sikkert vært sint, men bruker heller energi på å bli frisk.
hemali kjenner mannens (46) identitet, vi kaller ham Tom. Tom velger anonymitet fordi han erfarer stigma, mistro og latterliggjøring når han forteller om bivirkninger etter vaksinering. Livet tok en vond vending etter stikket i venstre arm fra Pfizer i slutten av juni.
– Fastlegen sier at jeg bør innstille meg på at pusteevnen er permanent skadet. Sannsynligvis må jeg gå på blodfortynnende resten av livet for å forebygge blodpropp.

Ingeniøren elsket jobben sin, og på fritiden var han aktiv med sykling, fjellturer og båtliv.

Han pleide å framsnakke sitt lokale sykehus, nå velger han det større sykehuset i Trondheim. For legene ved det lokale var mer opptatt av å fornekte sammenhengen med vaksinen enn å gi ham god behandling, erfarer Tom.

Vaksinerte seg på grunn av jobben

Ingeniøren elsket jobben sin, og på fritiden var han aktiv med sykling, fjellturer og båtliv.
– Alle jeg kjenner som har hatt Covid-19, har knapt merket det om de ikke hadde fått det påvist i test. Jeg var ikke redd for å bli syk. Så kom e-posten fra en av mine store kunder: «Vaksinert personell er velkomne tilbake på kontoret etter ferien». Jeg hadde ingen sterke meninger om vaksinen, og fikk et stikk i juni. Jeg var sunn og sterk, det gikk skuddår mellom gangene jeg tok en Paracet, sier Tom.

-Annonse-

Smerter, banking, press, varme i beinet

Etter stikket kjente han kun den vanlige ømheten rundt stikkstedet, men ikke verre enn at Tom klippet hekken samme dag. Så ble armen vondere, og i beina kjente han prikking og ømhet, særlig i det høyre. En drøy måned etter stikket:
– Vedvarende banking, press, smerter og varmestrøm i høyre legg og kne. Fastlegen konstaterte blodpropp etter ti minutters undersøkelse med ultralyd. Da hadde jeg trolig hatt den i en uke. Datteren min kjørte meg til sykehuset, jeg kunne ikke kjøre selv. Ingen av oss forsto hvorfor jeg hadde fått blodpropp, jeg er ganske aktiv og lever rimelig sunt.

Det gikk opp for meg at jeg ville ha omkommet om jeg ikke hadde kommet meg til sykehuset.

Ikke bare har Tom blodpropp i beinet, viser det seg på sykehuset. Ultralyd og CT med kontrastvæske konstaterer blodpropp i begge lunger også.
– Klart man blir redd. Det gikk opp for meg at jeg ville ha omkommet om jeg ikke hadde kommet meg til sykehuset og startet behandling.
Den lyder dobbel dose blodfortynnende i én uke, så skal blodproppen forsvinne. Deretter reduseres medisinering til vanlig dose, standard, står det i tabellene.

Der på sykehuset begynner Tom å undres: Kan blodproppene ha sammenheng med vaksinen?
– Jeg spurte en pleier, men fikk ikke svar. Senere ble jeg hentet til samtale med tre leger på et lite kontor. Det virket som de ikke ville ta praten på fellesrommet. Enhver sammenheng med vaksine ble avvist, det hadde ikke gått lang nok tid siden vaksineringen, sa de. Samme dag var det legevisitt hos pasienten jeg delte rom med. Han var innlagt med hjerteflimmer, men hadde også smerter i foten og ble henvist til utredning for mulig blodpropp. Han spurte en annen lege om mulig sammenheng med vaksinen. «Nei, det har gått for lang tid siden du vaksinerte deg». Det var seks uker mellom våre vaksiner.

For lang tid, og for kort tid til sammenheng med vaksinen

– For ham jeg delte rom med hadde det altså gått for lang tid, og for meg hadde det gått for kort tid. Jeg stusset: Gitt at vi vet så lite om vaksinen, særlig om langtidsvirkning, hvordan kan de da avvise sammenheng ved å argumentere med tid? Og folk er forskjellige, de reagerer ulikt på Covid-19. Hvordan kan de sette en matematisk fasit for vaksinebivirkninger? Ingeniøren i meg tror ikke på ting som ikke kan forklares matematisk, og deres matematikk stemte ikke, sier Tom.
Vaksinen er merket med svart trekant, så helsepersonell plikter å registrere alt av mulige bivirkninger.

Statens legemiddelverk:

Legemiddel med svart trekant står på den europeiske overvakingslista. Dette er ei liste over legemiddel som styresmaktene overvaker spesielt nøye fordi ein treng meir informasjon om biverknadene.
Er eit legemiddel merka med den svarte trekanten, betyr det at det blir overvaka meir intensivt.
Vanlegvis er årsaka at legemidlet er nytt på marknaden eller fordi det er for lite informasjon om langtidsbruk.

– Sammenheng ble likevel totalt avvist av legene, de ville ikke melde inn mitt tilfelle. Man tror man er i gode hender, men nå ble jeg usikker. Jeg meldte inn bivirkningene selv. Problemet er at jeg som menigmann ikke kan påvise sammenheng, og det er viktig for behandlingen. Når helsevesenet avviser sammenheng, blir behandlingen deretter. Jeg ble satt på symptombehandling, men jeg ville til årsak. Jeg ville vite hvorfor jeg hadde fått blodpropp!

Pulsen spinner vilt

Vel hjemme tar Tom dobbel dose blodfortynnende, men blodproppen forsvinner ikke før langt mer tid enn normalt på dobbel dose. Tvilen hans murrer og vokser. Han har alltid hatt lav hvilepuls, men nå er den mye høyere. Han klarer ikke å sitte stille, pulsvariasjonene er ville, det prikker og presser i kroppen. Men ikke tåler han aktivitet heller, da spinner pulsen enda verre. Han har svettetokter, press i brystet, smerter i hjerteregionen, tungpust og ubehag. Konstant hodepine, søvnproblemer og mageknip av medisinene også.

Jeg dobler dosering med én gang, dette er rutine nå.

Knappe to måneder etter stikket:
– Får jeg blodpropp igjen, nå i den andre foten. Samme smerter, samme forløp, smertene som gir deg lyst til å gå baklengs ned trappa, større leggmuskel. Sikre tegn. Jeg dobler dosering med én gang, dette er rutine nå.

På legevakten dagen etter blir det tatt en blodprøve, men den er negativ. Tom legges likevel inn til overvåkning. Basert på den negative prøven kanselleres både ultralyd og CT, det undersøkes ikke mer for blodpropp. Tom er sliten, han gidder ikke krangle.
– EKG og overvåking viser at jeg flere ganger i løpet av påfølgende natt har pulsøkninger til nærmere 200. Jeg bråvåkner med fornemmelsen av å ikke kunne puste. Men legene avviser pulsaktiviteten min som «sensorfeil». De avviser altså egen måling på eget utstyr på egen intensivovervåkning. I ettertid har jeg med pulsklokke og app bekreftet den alarmerende pulsaktiviteten som sykehuset benektet. Den pågår fortsatt.

Fem leger og helsesekretær benekter sammenheng med vaksinen

Det samme lille kontoret, nå med fem leger og én helsesekretær. Nok en samtale der Tom ikke føler seg hørt.
– Seks personer bruker 40 minutter på å forklare at de ikke kan bruke én person i 20 minutter på å undersøke meg for blodpropp med CT eller ultralyd. Og fortsatt utenkelig at det kunne ha sammenheng med vaksinen, sa de. Legene virket mer opptatt av å ikke dokumentere at det var enda en blodpropp enn å finne ut hva som foregikk. Jeg lurer på hva som kan forsvare sånne prioriteringer.

Legene virket mer opptatt av å ikke dokumentere at det var enda en blodpropp enn å finne ut hva som foregikk.

– Ved første innleggelse var oksygenmetning nede i 78, og det vakte bekymring hos legene. Denne gangen var den på 72, betydelig forverring av allerede kritisk lavt nivå. Likevel sender de meg hjem dagen etter med:
–Vi vet ikke hva som feiler deg, men vi vet at det ikke er noe farlig.

Tom velger å stole på seg selv. Han fortsetter med doblet dosering, dager etter utskrivning forsvinner blodproppen. Han reduserer doseringen, han er rystet.
«…men vi vet at det ikke er noe farlig….»

Enkle søk på internett viser at nøyaktigheten på blodprøver for blodpropp (D-dimer) reduseres om pasienten er vaksinert. Det er blant annet påvist blodpropp hos vaksinert helsepersonell til tross for negativ blodprøve. Tom stusser. Er ikke legene oppdatert? Er oppfølgingen forsvarlig?

Blodpropp igjen

September: Ny blodpropp, nå tilbake i høyrebeinet.
– Jeg visste hva det var, jeg tok ikke kontakt med sykehuset, trengte ikke flere bortforklaringer. «Fordelen» med blodpropp i beina er at den er smertefull og konkret. Du vet når den løses opp og forsvinner. Lungene er det verre med. Når du stadig får nye propper i beina, kan man bare tenke seg hvordan lungene ser ut. Derfor er det påfallende at legene på sykehuset ikke vil ta ultralyd eller CT flere ganger.

Men blodproppene i lungene forsvinner ikke

Også denne gangen stoler Tom på seg selv. Medisineringen dobles, blodproppen forsvinner. Men blodproppene i lungene og de andre plagene vil ikke forsvinne.
– Fastlegen sendte meg til en pusteprøve, den påviste at jeg puster med kun 40 prosents kapasitet. Det ble også slått fast at jeg har pleuritt (lungehinnebetennelse), men jeg fikk kun smertestillende for det. Nok en behandling av symptom, uten interesse for årsak. Noe sånt har jeg aldri hatt før, og man får vel ikke pleuritt uten videre?

Klart jeg er redd for morgendagen. Ikke bare om jeg får oppleve den, men også for jobben.

Tom er fortsatt sykemeldt. Han har voksne barn og familie som trår til. Tilstanden har stabilisert seg, men han er ikke frisk.
– Jeg ser vanskelig for meg hvordan jeg kan returnere til en jobb som krever at jeg er «kreativ, løsningsorientert, fokusert og positiv». Klart jeg er redd for morgendagen. Ikke bare om jeg får oppleve den, men også for jobben. Hvordan skal jeg utføre den uten å kunne reise for å treffe partnere og leverandører? Jeg vet ikke om jeg noen gang kan fly igjen, om jeg til stadighet skal ha blodpropper i lungene.

Når helsevesenet motarbeider

– Jeg kan ikke dokumentere at mine plager skyldes vaksinen, men jeg kan sannsynliggjøre det. Da føles det feil når helsevesenet heller motarbeider enn hjelper. Det brukes mye ressurser på å forklare at man ikke har ressurser til noe som i utgangspunktet krevde betydelig mindre ressurser. Erfaringen av at helsevesenet ikke lytter, den opprører meg. At de behandler symptomene, men ikke interesserer seg for sykdommen. Det virker som de ikke ønsker å vite, ikke ønsker å avdekke noe som ikke passer med det som står i tabellene fra medisinprodusenten. Jeg har lest meg til at myndigheter og legemiddelindustri har fraskrevet seg alt ansvar. Også heter det jo at vaksineringen er «frivillig» og «på dugnad». For min del ser det ut til at kuren var farligere enn sykdommen. Jeg kunne vært død.

– Livet mitt er totalt forandret. Medisiner flere ganger i døgnet, og om jeg skjærer meg, kan jeg blø i hjel. En av ulempene med blodfortynnende medisin. Jeg burde vel vært sint og klaget, men jeg har ikke energi til det nå. Jeg ønsker bare å få tilbake livet mitt. Håper virkelig at jeg møtes med annen innstilling når utredningene fortsetter på sykehuset i Trondheim.