Du kan bruke ditt bevisste sinn til å skape ditt liv. Men om det er for opptatt med tenking, overlater du styringen til autopiloten; det ubevisste.
Bildet er tatt av Patrizio fra Pixabay
Oversatt og forkortet av Kjetil H. Johannessen fra PhD Bruce Lipton. Dette er fjerde del av en serie artikler basert på Liptons arbeid.
Første artikkel Visst blir vi hva vi tenker viser hvordan sinnets “bilde” blir oversatt av hjernen til kjemi.
Andre artikkel Kjemikalier til cellene viser hvordan blodets sammensetning kontrollerer cellens genetiske respons.
Tredje artikkel Ser du ugresset, eller ser du blomstene viser hvordan genene våre ikke bare påvirkes av miljøet, men også av hvordan vi oppfatter miljøet.
På autopilot blir atferden kjørt fra programmer som vi allerede har «lastet ned». Før du kan skape bevissthet i livet, må du ha programmer som gir deg en parallell historie. Som i den digitale verden: Først når du har installert musikk i harddisken, kan du lytte til den. Det bevisste sinn kan ikke virke uten programmer i det ubevisste sinn. Om du ikke har data i harddisken, har du ikke noe å være bevisst.
-Annonse-
Som barn “laster” vi ned programmer som blir automatisert
Biologisk er våre syv første barneår «nedlastings-perioden». Etter dette kan du ha tilgang til «programmene» dine og skape et liv ut ifra dem.
Problemet oppstår ved begrepet sinn fordi det antyder at vi har ett enkelt sinn. Sinnet er to gjensidig avhengige mekanismer med ulike funksjoner som arbeider i harmoni. Den første er det bevisste sinn, den andre det ubevisste. Den ubevisste delen er den primære, den er vanemessig, «programmert». Den virker automatisk, uten den bevisste.
Da du var et barn og lærte å gå, var det en bevisst prosess. Så ble det en vane. I dag trenger du ikke å tenke, “jeg vil gå fra denne siden av rommet til den andre.” Du trenger bare å sende en intensjon om å bevege deg til «programmet».
Av de nedlastede «programmene» før syvårsalder er minst 70 prosent preget av begrensning, umyndiggjøring og selvsabotasje.
Du kan fortsatt tilegne deg vaner
Vi kan tilegne oss vaner, slik læring er ikke forbeholdt å være barn. Da du var gammel nok til å få førerkort, lærte du deg å kjøre. Du laget deg en vane, siden ble kjøring automatisert, ditt ubevisste sinn kunne overta. Vi lærer vaner gjennom erfaringer like godt som de vanene vi gjennom instinkter er «programmert» for.
Mange av våre vaner stammer fra innebygde instinkter; om du går ute og det er kaldt, vil nervesystemet justere biologien og varme opp kroppen til å holde 37 grader. Tilsvarende skjer automatisk om det er varmt, kroppstemperaturen kontrolleres ubevisst.
Ditt bevisste sinn er kreativt og uttrykker dine ønsker
Vårt bevisste sinn er annerledes i sin funksjon ved at det er kreativt. Det uttrykker våre ønsker, begjær, hva vi etterstreber… Ønsker er kreative ved at de ikke finnes ennå, du visualiserer dem. Bevisstheten er kreativ, det ubevisste er vanemessig.
Hvordan jobber det bevisste og ubevisste sammen? Dr. Bruce Lipton:
«Jeg kunne se på mitt liv og si; jeg vil at mitt bevisste sinn skal drifte mitt liv. Min atferd ville vært kontrollert av mine ønsker og mitt begjær. Jeg ville vært i stand til å manifestere disse.»
Hva hender når det bevisste sinn er opptatt og ikke fokuserer på omgivelsene? For eksempel; hva skal du søndag klokka to? For å svare, må du fjerne ditt bevisste sinn fra å observere omgivelsene. Du må til den lukkede kalenderen i hodet for å se etter svar. Du tenker, det bevisste sinn må prosessere informasjonen.
Ditt ubevisste sinn går på autopilot
Ditt bevisste sinn er opptatt med tenking. Om du kjører bil, er kjøringen overtatt av vanene i ditt ubevisste sinn. Altså betyr «underbevisst» under bevisstheten: Jeg kan gå ned gata mens mitt bevisste sinn er opptatt med å tenke på noe annet. Jeg kommer ikke til å kræsje i et tre, mitt ubevisste sinn er autopilot.
De fundamentale programmene i vårt ubevisste sinn stammer ikke fra personlige ønsker eller spirituell søken. Derimot går de inn i det ubevisste sinn som «nedlastinger» og oppstår av at vi observerer verden omkring.
Vitenskapelige overslag viser at higen, ønsker og ambisjoner fra våre kreative, bevisste sinn bare kontrollerer fem prosent av våre liv. De ubevisste «programmene» kontrollerer 95 prosent, altså autopiloten.
Våre første syv år danner grunnlaget
Våre omgivelser gjennom våre syv første år danner grunnlaget for vår atferd. Den reflekterer ikke hva vi selv ønsker, den er kopiert fra dem rundt oss. Her er problemet, de ubevisste programmene vil ikke nødvendigvis reflektere eller støtte dine egne ønsker eller higen etter helse, lykke og kjærlighet. I så fall må du slutte å kjøre de «programmene» for å styre ditt liv fra ditt bevisste sinn.
Dine “nedlastede programmer” begrenser deg
Av de nedlastede «programmene» før syvårsalder er minst 70 prosent preget av begrensning, umyndiggjøring og selvsabotasje. Om vi tror at våre liv er kontrollert av egen søken, er det en illusjon. 95 prosent av vår kognitive atferd er kontrollert av det ubevisste, sinnets usynlige atferd. I det landskapet kjemper vi for å manifestere vårt bevisste sinns ønsker og begjær.
Bildet, troen du har i din bevissthet, ditt sinn, vil hjernen oversette til kjemi. En persons ubevisste programmer vil også manifesteres i blodets kjemi. I den grad våre programmer er negative, vil kjemien bli tilsvarende.
Vi trenger å bevisstgjøre disse programmene; omprogrammere de sidene av vårt ubevisste sinn som ikke støtter oss i våre lengsler og mål.
Om vi har blitt fortalt at vi ikke er gode nok, kan det være programmet som kjører ubevisst. Vi forstår ikke hvorfor vi ikke får til ting, for vi vet jo bevisst at vi duger. Noe gjør at vi saboterer oss selv, og vi forstår ikke hvorfor.
To ulver kjemper i oss. Én ond, én god. Hvilken ulv vil vinne? Den du mater.
Siste artikler fra Hemali
– Uvitenskapelig å hevde at høyt kolesterol gir hjertesykdom. Kroppen trenger kolesterol.
Lag rå kakao med sopp, uten melk!
Lege Peter Dvergsdal om det nye koronamedikamentet Paxlovid: – Mange bivirkninger og farlige interaksjoner med andre medisiner.
Psykolog Silje Schevig: – Historisk har gruppetenkning gitt fatale konsekvenser
Patolog Ryan Cole om overdødelighet: – Jeg vet hva jeg ser i mikroskopet. Cellene lyver ikke.