fbpx

Lise Askvik om helsevesenet: – Penga rår!

På P4 var hun sjefsmegga. Som pasient ble hun sint. I harme leder hun Helsepartiet.
– Store deler av helsevesenet styres av penger, prestisje og frykt, sier Lise Askvik.

Helsepartiets mål er at Norge skal ha Europas friskeste befolkning innen 2030, proklamerer Lise.
Sinne er en drivkraft. Som pasient så hun lojale sykepleiere og leger i frontlinjen for et system av pengemakt og prestisje.

– Det er helseforetaksmodellens iboende faen at pengene råder i stort og smått, og de ansatte er kneblet av lojalitetsplikt. Varslere blir forfulgt, som professor Eli Berg har vist i sin bok «Hold munn eller gå».
I 2014 utga Lise selv «Helsesviket» med sterke beretninger fra innsiden av norsk helsevesen. Hun ventet debatt, for innholdet var krutt. Det forble stille.
Ei stille da Lise var sjefsmegge med Astrid Gunnestad i P4, lytterskaren og lønnen var solid. Det var ikke fordi hun fikk kreft i 2011 at Lise sa opp jobben, det var hendelsene etterpå. Hun startet Helsepartiet i 2016.

Nålen skal inn i åren på hånden, men den bøyer seg. Hva skjer?

Om det ikke var for den nålen, ville partiet neppe eksistert. Den elendige nålen gjorde noe med Lise:
Hun er til kontroll etter cellegift og elendighet. Fortsatt i den tro at Norge har verdens beste helsevesen. Nålen skal inn i åren på hånden, men den bøyer seg. Hva skjer?
– Ingenting, smiler sykepleieren nervøst.
– Jeg henter en annen.
Men verken den andre eller tredje eller fjerde sykepleieren får nålen inn. Er det noe galt med årene mine, undrer Lise. Sykepleierne viker unna, men journalisten Lise gir seg ikke etter femte kanyle:
– Hva er galt??
– Billigste anbud vant, innrømmer de.
– Nålene er mykere, og vi har ikke fått noen opplæring i hvordan de brukes.
– Nålene dugde ikke til jobben! Jeg ble rasende.
Da Lise gravde videre blant billigste anbud, fant hun masker som falt av under operasjoner fordi de hadde dårlig system med knytting bak i stedet for strikk bak ørene. Hun fant tråd til operasjonssår så dårlig at pasientene kom tilbake med «nesten innvollene hengende ut» fordi tråden hadde gått opp.
Billigste anbud vinner.

Helse i alle politikk

– Helsehensyn i all politikk, det er Helsepartiets røde tråd, ikke høyre eller venstreideologi. Som samfunn må vi innse at helse primært er en investering, ikke en utgift.
Etter oppfordring tygger hun litt på lunsjen, Lise har mye å si. Og hun sier det i en fart.
– Modellene setter prislapp på oss om vi omkommer. Men visste du at vår verdi ikke er lik i de ulike departementene? Nøyaktig sum er hemmelig, men om du dør som pasient i helsevesenet, er du anslagsvis verdt 600 000 kroner.
– Omkommer du som bilist, stiger tallet til 1,2 millioner. Ergo blir det mer «samfunnsnyttig» å hindre død i trafikken enn i helsesektoren. Det er uetisk.

Kynisk system

– Helseforetaksloven er bygget over aksjeloven, målet er overskudd. Det forderver, menneskeverdet knuses under vekten av økonomi.
– Foretaksmodellen ble snikinnført, og med bare ukers høringsfrist. Gode alternativer finnes i våre naboland og i vår egen, nære historie.
– Dagens system ivaretar akuttpasienter, men er kynisk mot kronikere, eldre, dødssyke, uføre, smertepasienter og mange andre, mener Lise.- At disse pasientene ikke får nødvendig hjelp fordi de «ikke lønner seg» i helseforetaksmodellen, kan jeg ikke å se på.  

Vi liker å skryte av «friskeste befolkning, lengst levealder og beste helsevesen», men Lise minner om:

  • Over 10 % av arbeidsstokken er uføre – stadig flere yngre
  • En halv million diabetikere, og ingen vet hvor mange udiagnostiserte
  • 70 % av voksne nordmenn har overvekt eller fedme
  • Dramatisk økende overvekt hos barn og unge
  • Flere land har gått fordi Norge i levealder
  • Minst fire av ti bruker medikamenter daglig
  • Norge hadde 24000 sykehussenger i 1964 (SSB) har i dag knappe 10800 igjen (Helsedirektoratet)
  • Antallet psykiatriske sykehussenger har blitt kuttet fra over 8000 i 1990 til under 3800 i 2019

Cellegiften gjorde meg så kvalm at jeg grudde meg til hvert åndedrett

– Hva er et «liv»? Det måtte jeg fundere på da jeg hadde kreft. Liv er tid, men det er mer: liv avhenger av kvalitet. Cellegiften gjorde meg så kvalm at jeg grudde meg til hvert åndedrett fordi jeg trodde jeg skulle kaste opp. På et tidspunkt ville jeg heller dø enn å leve slik.
De fjernet fem svulster fra brystet og Lise er takknemlig, men hun ser farene:
– Altfor mange får cellegift som ikke fungerer. Behandlingen fremstilles likevel som trygg. Jeg stiller meg uforstående til av mye gjeldende helsejus.

Bivirkninger av kreftbehandling

Hun krysser av på hele listen av bivirkninger etter kreftbehandlingen: nevropatier, hetetokter, tidlig overgangsalder, hjernetåke og ødelagt sexliv. Men fatigue har hun ikke.
– Jeg har faktisk fått nye krefter av å se hvor mye det er å slåss for.
Etter å fulgt med på oppdatert, internasjonal forskning på kreft er hun overbevist om betydningen av immunforsvar og livsstil. Da hun fikk kreft, lød beskjeden fra legene som den typisk gjør: Lev som før, spis det du vil.
Lise bor utenfor Lillestrøm med ektemann, sønnen Leo (14) og hundene Bisniss og Pleasure.

Selv ingen ambisjoner om makt

Lise stiller ikke selv til valg, vil ikke «sone bak Stortingets murer».
– Jeg har ingen personlige ambisjoner og ingen vilje til makt. Men målet er at Helsepartiet kommer på Tinget, da vil vi også ta tak i de norske kostholdsrådene. De er ikke oppdatert på altfor lenge, ny kunnskap mangler og lobbyen påvirker.
Hvordan?
– Kommersielle interesser har usunt mye penger og makt. Ulike opplysningskontorer ivaretar produsentene, ikke folkehelsa.
Helsedirektoratet viser til at det ikke er kostrådene det er noe galt med, men at for få følger dem?
– Haha, ja det er «alltid alle andre»… Tenk å sutre over at de ikke klarer å gjøre jobben sin bedre, og skylde på befolkningen. Myndigheten har plikt til å oppdatere oss på ny viten. Hvordan skal vi ellers kunne ta ansvar for egen helse? Det trumpsk og nedlatende å skylde på befolkningen.

Om Lise likevel måtte hatt makt? Da ville hun:

  • Økt kapasiteten ved sykehus, i rehabiliteringen
  • Intensivert forebyggende arbeid
  • Lagt ned de regionale helseforetakene og skrote det styrende system, New Public Management.
  • Samlet primær- og spesialisthelsetjenestene på ett organisatorisk nivå under fylkene
  • Reddet Ullevål sykehus

I praksis styrer de fire helsedirektørene det meste av norsk helsepolitikk.


– Klokere hoder enn mitt mener at foretakene kan legges ned på dagen uten at det vil gå ut over en eneste pasient eller helseansatt. Disse byråkratiske mastodontene er så altfor mektige, og i en del ledd korrumpert. Visste du at styrene i foretakene i overvekt består av ledelsens egne folk, som de selv plukker? Mens bare et lite mindretall utgjøres av de ansattes tillitsvalgte?
– I praksis styrer de fire helsedirektørene det meste av norsk helsepolitikk.
Ordstrømmen blir striere:
– Høie gikk til valg på å legge ned de regionale foretakene i 2013, men så snakket direktører og Kvinnslandutvalgets konklusjon ham trill rundt. Han er blitt foretaksmodellens varmeste forsvarer!

Se video med Lise: – Jeg ble rasende!

Lise vil ha verdier fra Vincents Johannessens tid, den tidligere direktøren for Radiumhospitalet;
– Han sparket oppover og vernet nedover. Dét er oppdraget til enhver anstendig politiker. Det er sikkert krevende å ha mye makt og bevare beina på jorda, men om vi i Helsepartiet en gang skulle bli arrogante av den grunn, må noen ta oss med bak låven, ler Lise.

Les mer fra hemali

Vi trenger en mammarevolusjon!
Maria Borelius: Synes synd på fastlegen.
Henriette Lien: – Folk får tro hva de vil.
Matavhengig? Sukkeravhengig? Sjekk det!

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

Les mer om ...

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

– Angelica(10) skal bli frisk med mat som medisin!

Når barn får kreft, prøver legene å skåne foreldrene. Men mamma Ekaterina ville ikke skånes, hun ville vite: Kunne vi gjort noe annerledes?

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.