fbpx

Matavhengig? Sukkeravhengig? Ta testen!

Sukkeravhengighet er ikke godkjent som diagnose i Norge, mange harselerer med begrepet. Men terapeut Bente Josefsen ser det hun ser.

Som han som spiste seg fra gård og grunn, var syk og låst til sengen, og som etter noen dager på Bentes kurs kom seg opp og ut.
Bente Josefsen (46) (bildet over) er selv sukkeravhengig, og gründer av kompetansesenteret Frisk uten sukker.
– Kursdeltakeren jeg nevner over er nå «frisk», men sukkeravhengighet er som alkoholisme: Du kan være tørrlagt, men avhengigheten vil alltid være der. Å ikke gi etter er evig vedlikeholdsarbeid.
Mytene er mange. Som at den sukkeravhengige er overvektig.
– Kun en tredel av de sukkeravhengige er det. Mange er undervektige, de kompenserer ved oppkast, overtrening, periodespising…

Ernæring og avhengighet er to ulike fag

Som friskvernskonsulent innen ernæring trodde Bente at hun visste nok om sukkerets og raske karbohydraters påvirkning på kroppen. Flere utdannelser senere forstod hun mer: Avhengighetens vesen.
– At du har kunnskap om ernæring, betyr ikke at du forstår avhengighet. Det er to ulike fag. Akkurat som at søtsug og sukkeravhengighet ikke det samme. Vi som er avhengige trenger et eget program.

Søtsugen? Eller avhengig?

Grensen mellom søtsug og avhengighet, hvor går den?
– I faget avhengighet deles dette i tre kategorier etter hvordan du konsumerer sukker og alt som brytes ned til sukker i kroppen, som korn, poteter, ris osv:

Sosialt bruk.
Du kan klare deg med en rute sjokolade, du kan si nei takk til dessert fordi du er mett.

Skadelig bruk.
Forveksles ofte med avhengighet. I perioder spiser du mer enn du har godt av. Du har søtsug, gjerne på grunn av næringsmangler (feil kost), eller karborik kost. Disse kan komme i mål ved å gå over til lavkarbo.

Sykdom.
Avhengighet knyttet til hjernens belønningssenter. Tap av kontroll, du gjemmer, smyger, lyver, underrapporterer, du må øke inntaket for å få effekt fordi reseptorene i hjernen blir «sløve». Gjelder særlig produksjonen av «lykkehormonet» dopamin.

Bente forklarer at du kan ha avvent deg fra sukker for ti år siden, men én sjokoladebit kan trigge avhengigheten. 
– Sukker, alkohol, spilling… mange går fra den ene avhengigheten til den andre. Alkoholikere i behandling får ikke kunnskap om at de har forhøyet risiko for å gå over til andre «tilfredsstillere», som sukker.

En alkoholiker får støtte for å takke nei til vin. Rundt kakebordet går det i: Du kan da unne deg litt? Hvor lenge skal du holde på med dette, da? Du må da kose deg?

Bildet er tatt av pasja1000 fra Pixabay

Test deg selv med seks spørsmål

Dess flere du svarer ja på, jo mer sannsynlig er det at du er avhengig.
Har du i løpet av det siste året spist sukker eller raske karbohydrater:

1. Mer enn du hadde tenkt, og fortsatt etter at du bestemte deg for å slutte?
2. Forsømt daglige gjøremål fordi du har spist for mye?
3. Tenkt at du vil eller behøver å endre ditt mønster?
4. Har noen klaget på, påpekt ditt inntak? Om du smugspiser: Ville de reagert?
5. Vært slukt, besatt av tanken på neste inntak?
6. Anvendt sukker for å lindre følelsesmessig ubehag som trøtthet, slitenhet, nedstemthet, tristhet, smerte, irritasjon eller annet ubehag?

Ja på to til tre spørsmål: Du kan ha nytte av videre kartlegging.
Ja på fire til seks spørsmål: Sannsynligheten for avhengighet er stor.

Den avhengige hjernen har sitt eget språk

«Jeg kan like gjerne kjøpe to nå, for det er tilbud, jeg skal ha sjokoladene lenge…»
Men innen du er hjemme, er sjokoladene borte….
«Jeg skal slutte på mandag, da kan jeg like gjerne spise opp alt nå.»
– Av erfaring og logikk burde en ikke kunne lure seg selv slik, men gjør det likevel, sier Bente.
En alkoholiker får støtte og forståelse for å takke nei til vin. Rundt kakebordet går det i: «Du kan da unne deg litt?» «Hvor lenge skal du holde på med dette, da?» «Du må da kose deg?»
– Slikt snakker vi til oss selv også. Vi bør snu det språket til «Jeg unner meg god helse, et godt liv.»

Beiting

Hjernen roper etter mat, og fra våre myndigheter har vi lært betydningen av «mellommåltider for at ikke blodsukkeret skal falle».
– Slik utvikler vi et behov som genetisk ikke er der. Arten mennesket ville ikke overlevd dersom vi var avhengige av hyppige måltider. Småspising påvirker blodsukker og insulin, fordøyelsen får ikke ro, vi hindrer cellefornyelse og -reparasjon. Kroppen trenger matpauser.

Råd mot sukkersug

  • Fjern sukker, kunstig søtning og korn, ris, poteter.
  • Hold deg til karbohydrater fra grønnsaker, helst de som vokser over bakken.
  • Legg til kokosfett, avokado, gode oljer, smør…
  • MCT- olje (helsekost og store dagligvarer) kan dempe søtsug, og er en super fettkilde.
  • Aminosyren L-glutamin (helsekost) blandet i kaldt vann kan dempe søtsug.

Vanlige følger av sukkeravhengighet

  • Diabetes 2
  • Kroniske betennelser
  • Dårlig søvn
  • Depresjon og angst
  • Sliten, men rastløs, finner ikke ro
  • Dårlig impulskontroll
  • «Tåkehode», dårlig hukommelse og konsentrasjon

Video: Dette forsøket med mus antyder at sukker er mer avhengighetsskapende enn narkotika.

Les mer fra hemali

Ned i vekt med gode tarmbakterier
Seks grunner til å trene om morgenen
Marens superpannakaker
Superdigg lunsj

Referanser

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Kriseløsninger for «kresne» barn

En del av barnets utvikling er å bli selvstendig og finne selvråderett over egen kropp. Det kan merkes i matveien.

Professor Haug: –De har regnet feil om dosering av vitamin D

– Statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv, sier professor Espen Haug. Allerede i 2014 ble en statistisk tabbe oppdaget. Altså er grunnlaget for det en hevder er sunt nivå av vitamin D trolig feil.

Helsedirektoratet om kolesterol og statiner: – God dokumentasjon!

Dokumentasjonen for bruk av statiner er meget god, svarer Helsedirektoratet etter at hemali stilte kritiske spørsmål til statiner ved høyt kolesterol.

Les mer om ...

Kriseløsninger for «kresne» barn

En del av barnets utvikling er å bli selvstendig og finne selvråderett over egen kropp. Det kan merkes i matveien.

Professor Haug: –De har regnet feil om dosering av vitamin D

– Statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv, sier professor Espen Haug. Allerede i 2014 ble en statistisk tabbe oppdaget. Altså er grunnlaget for det en hevder er sunt nivå av vitamin D trolig feil.

Helsedirektoratet om kolesterol og statiner: – God dokumentasjon!

Dokumentasjonen for bruk av statiner er meget god, svarer Helsedirektoratet etter at hemali stilte kritiske spørsmål til statiner ved høyt kolesterol.

Når jeg spurte om sprettrumpe, fikk jeg svar. Når jeg spør om kolesterol, er det er taust.

Jeg skrev mye rart for ukebladene: "Få sprettrumpe!" Fagfolk kommenterte villig. Det gjør de ikke lenger.

–Sannelig skjuler dere den dårlig, misunnelsen på Berit Nordstrand.

Denne uken lyser Berit Nordstrand fagert fra forsiden av magasinet Tara. Og hun får kritikk av Rådet for legeetikk: – Utnytter pasienters helseangst og bidrar kanskje til helseangst, sier leder Svein Aarseth.