fbpx

Skogsbad: Med naturen på grønn resept

Shinrin yoku er japansk og betyr å bade sansene i skogens atmosfære. I over 40 år har japanerne skogsbadet for bedre helse. Nå sprer fenomenet seg til hele verden.

Kalenderen har akkurat vendt september når Hemali inviterer seg med på skogsbad med Nina Alida Nordbø, sertifisert skogsbadguide og naturveileder. Vi møtes ved Nordre Øyeren naturreservat og har ikke gått mange meterne når en stor og gammel platanlønn vekker vår oppmerksomhet.

Nina Alida legger kinnet inntil den gamle stammen. Det er som om de to oppretter kontakt.

– Vet du, treet fanget opp signalene på at vi nærmet oss kanskje før vi fikk øye på det.

Hun henviser til boken Trærnes hemmelige liv. En bok som for mange viste vei inn i en ukjent verden. I ettertid har det kommet flere bøker som beskriver trærnes liv, hvordan de kommuniserer med hverandre og lever i samfunn.

Jeg husker den sensommeren 2019 da jeg ikke hadde lyst til å ta på meg skoene igjen etter en sommer barbeint i naturen.

Sa opp jobben

I over 30 år har Nina Alida jobbet som journalist og redaktør. De siste 17 i P3 og kulturavdelingen hos NRK. År hun ikke ville vært foruten. Men plutselig bestemte hun seg for å gi livet en helt ny retning.

– Jeg husker den sensommeren 2019 da jeg ikke hadde lyst til å ta på meg skoene igjen etter en sommer barbeint i naturen. Å skulle bytte det mot sko på kontoret i aircondition-land og se sensommeren gli forbi utenfor. Er dette jobblivet riktig for meg lenger? tenkte jeg.

Neste vår, fredag 13. mars 2020, sier hun opp jobben.

– En enorm befrielse! Vi moderne mennesker er urovekkende lite ute i frisk luft. Det gikk gradvis opp for meg at jeg var en av dem.

Hun hoppet fra fast jobb til studier. Først naturveiledning på Norges Miljø- og biovitenskapelige Universit, deretter sertifisering som skogsbadingsguide på Forest Therapy Hub og integrert skogsbad-terapeut på Nádúr Centre for Integravtive Forest Therapy i Irland. Hun har også tatt kurs i mindfullness ved University of Bangor og nature connectedness ved University of Derby i England.

Nå, drøye to år senere, lever Nina Alida av å ta folk med ut i skogen.

Travelheten

– Travelhet har blitt et statussymbol i vår kultur. Samtidig ble utbrenthet i fjor satt på Verdens Helseorganisasjons liste over globale helseutfordringer og klassifisert som en sykdom.

– En pandemi av mennesker som møter veggen?

– Ja, det kan se sånn ut. Jeg støtter meg på forskning når jeg sier at de fleste mennesker ikke vet hvor stresset de er. Stress er et overbelastet nervesystem. Det er ikke en tilstand vi skal være i over tid, men mange lever med kronisk stress. Det kan føre til en lang rekke sykdommer.

Det supertravle samfunnet er ikke bærekraftig for verken mennesket eller natur, mener Nina Alida.

– Vi lever hasardiøst. Norge ligger på verdenstoppen i sykefravær, det sier vel sitt. Vi tyner naturens ressurser og vi tyner kroppens ressurser. Der er en sammenheng. Det som er bra for oss, er bra for naturen og vice versa. Skogsbading kan hjelpe mennesker å finne tilbake til naturen – og til seg selv.

– De fleste mennesker ikke vet hvor stresset de er.

Grønn resept

Skogsbad har blitt praktisert i Japan siden begynnelsen av 1980-tallet. Begrepet shinrin yoku ble etablert av det japanske departementet for jordbruk, skogbruk og fiskeri i 1982 og betyr «å bade sansene i skogens atmosfære».

Tanken er at ved å tilbringe tid i skogen i bevisst tilstedeværelse, vil kroppen roe ned. De siste 40 årene har terapiformen fått en stadig større rolle i helseforebyggende tiltak i Japan. Der finner du over 60 parker og skogsområder laget for slike sansevandringer. Skogsbading skrives ut på grønn resept i en rekke land.

Det styrker immunforsvaret å være ute i skogens eget immunsystem, fytoncidene.

Det vi har glemt

Fenomenet shinrin yoku spesielt og naturkontakt generelt er gjenstand for stadig mer forskning. Funnene er entydige: det styrker immunforsvaret å være ute i skogens eget immunsystem, fytoncidene. De flyr rundt i luften og påvirker også menneskenes immunsystem positivt. I skogen er mer oksygenmettet luft enn i byen. Lavere blodtrykk, minsket stress, økt energi og bedre søvnkvalitet er blant helsefordelene.

– Trengs det forskning for å konstantere at tid i naturen gir helsegevinst?

– Det er så mye vi moderne mennesker har glemt om naturens betydning i livene våre. Sånn sett er forskningen viktig, for det minner oss på det vi har glemt. Funnene i forskningen kan oppsummeres med at vi mennesker ikke klarer oss særlig bra uten naturen, svarer Nina Alida.

Nordmenn og friluftslivet

Nordmenn og friluftsliv er synonymt. Driver vi med skogsbading uten å egentlig vite det?

– Det ligger i den norske kulturen å ha et forhold til friluftsliv. Vi har Turistforeningen. Vi går toppturer, trener og går tur, gjerne mens vi gjør noe annet samtidig. Men friluftslivet er av ulike årsaker ikke for alle, enten der er av helsemessige eller kulturelle årsaker. Derfor er det så fint at Skogsbading hjelper til med å gjøre naturen tilgjengelig for alle, forklarer Nina Alida.

Hun forteller om gruppen av kvinner med bekkenskader som hun hadde med til skogen. Tilbakelagt distanse endte på 200 meter. Opplevelsen og effekten på kroppen var omvendt proporsjonal med avstanden.

– Skogsbadet bidrar til å utvide friluftslivet. Ingen krav til prestasjoner. Vi er her og nå med et oppmerksomt nærvær og hver har sin egen opplevelse.

Forløsende effekt

Et skogsbad starter med å vekke alle de fem sansene. Underveis gir Nina Alida ulike invitasjoner deltakerne kan velge å ta i mot. Som å finne en stein de skal studere. Finne sin plass i skogen og ta inn lydene og luktene. Sette seg under et tre og observere. Kjenne på en kongle. Stryke hendene gjennom våt mose.

Nina Alida håper skogsbad vil komme på grønn resept også i Norge. At naturen får en større plass i skolen og arbeidslivet. Hun er ikke i tvil om at vi mennesker ved å gjenopprette kontakten med naturen kan få ned medikamentbruk og stress-relaterte plager og sykdommer. 

Etter over 200 arrangerte skogsbad for nysgjerrige naturglade, travle voksne ledere, turister, familier, ungdommer med rusproblemer og folk med helseplager,  er det mange inntrykk som sitter igjen. Sterkest av dem alle er å se hvor berørt mennesker blir av å være i kontakt med naturen.

– Skogsbad kan ha en enormt forløsende effekt. Voksne mannfolk blir så rørt at de begynner å grine. Jeg har opplevd at mennesker har endret retning i livet etter at de gjenopprettet kontakten med seg selv med naturens hjelp. Det gjør inntrykk, og sier noe om naturens helende egenskaper.

– Skogsbad kan ha en enormt forløsende effekt.

Falk på sterke vinger

I naturreservatet er det som om tiden har stått stille. Nina Alida peker på himmelen der en falk seiler sakte på sterke vinger. Så kommer en til.
– Tenk om vi hadde sittet inne på et kontor nå, sier vi nærmest synkront. Da hadde vi ikke fått oppleve dette.

Nina Alida stryker hendene varsomt over noen tørre strå. Oppmerksomheten hennes fanges av en avblomstret, tørket hundekjeks.

– Se på det repeterende mønsteret. Sånn er det overalt i naturen, hvis vi tar oss tid til å legge merke til det, sier hun og fortsetter:

– Mennesket lever ved siden av naturen i stedet for i den og med den. Ved å finne tilbake til naturen, vil vi kanskje også ta bedre vare på den. For hvem vil ødelegge noe de er glad i?


Les mer fra Hemali

Husbonden: – Sopp er framtidens medisin
Vitamin D: – Transtudien befester at statens anbefaling for vitamin D er altfor lav!
Australia: Uvaksinerte lærere “disiplineres” med lønnskutt
Ekspertens tips: Nå er det tid for sopptur!


- Annonse -
- Annonse -

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow
- Annonse -

Les mer om ...

- Annonse -