Jodmangel kan gi alvorlige funksjonsnedsettelser, halve befolkningen mangler jod

Hvorfor får vi ikke vite mer om jodmangel? Halvparten av oss mangler jod. 75 prosent av oss vet ikke hva jodmangel er. For unger er det risikosport å bli født av mødre med jodmangel. For å si det mildt.

Av journalist John Enebak, som mest publiserer om vitamin D-mangel på sitt nettsted.

Det dramatiske med jodmangel for gravide, er at selv mild mangel kan føre til betydelig tap av læringsevne hos barna. Alvorlig jodmangel er forbundet med alskens rare nevrologiske forstyrrelser, fra ADHD til det legene kaller mental retardasjon. Og i verste fall kretenisme, funksjonsnedsettelser som følge av medfødt lavt stoffskifte.

Forskerne: Jodmangel er høyrisiko!

En gravid som skal matche jod-inntaket anbefalt av WHO, må drikke minst åtte glass melk pr. dag eller spise mer enn en fiskemiddag daglig. Det er ikke så merkelig at halve Norge har jodmangel, selv om kostholdsekspertene bedyrer at vi får nok jod ved å spise normalt.

-Annonse-

Rutinemessig måling av jod anbefales ikke i svangerskapsomsorgen

Det er null uenighet om at jodmangel kan være svært dramatisk for utviklingen av unger, helt fra unnfangelse. Likevel har svært få gravide og ammende hørt snakk om jodmangel. I Helsedirektoratets råd for svangerskapsomsorgen, anbefales ikke rutinemessig måling av status for verken jod eller D-vitamin. Kun måling av jern og hemoglobin er anbefalt.

Databasene flyter over av forskning på konsekvenser av jodmangel for gravide, ammende og nyfødte.

Forskningsdatabasene flyter over av informasjon om konsekvenser av jodmangel for gravide, ammende og nyfødte. Hvorfor dette ikke når fram til gravide eller ammende, kan vi jo undre oss over.
I en norsk undersøkelse fra 2018 skriver forskerne:
“Jod er essensielt for produksjon av skjoldbruskkjertelhormon, som spiller en avgjørende rolle for å sikre optimal vekst og hjerneutvikling hos fosteret og barnet. Utilstrekkelig jodinntak i livmoren og tidlig i barndommen kan skade den utviklende hjernen, føre til tap av intellektuelt potensial, noe som gjør den til en av de viktigste årsakene til hjerneskade som kan forebygges over hele verden.”

Jodmangel og dårlig språkutvikling

Folkehelseinstituttet skrev i 2017 om farene ved jodmangel under svangerskap:
“Lavt inntak av jod hos gravide kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er tre år.”
UNICEF (FNs barnefond, verdens største hjelpeorganisasjon for barn) skriver:

“Jodmangel kan føre til en rekke helse- og utviklingsmessige konsekvenser kjent som jodmangelforstyrrelser (IDDs). Jodmangel er en viktig årsak til mental retardasjon som kan forebygges. Det er spesielt skadelig under graviditet og tidlig i barndommen. I sine mest alvorlige former kan IDD føre til kretinisme, dødfødsel og spontanabort; selv mild mangel kan forårsake betydelig tap av læringsevne.”

Les: Jodmangel kan gi stoffskiftesykdom.

Forskerne: Mest sårbare periode er under svangerskap og fødsel

I denne vitenskapelige studien skriver forskerne:
“Selv om det kan påvirke alle aldre, kan konsekvenser av jodmangel vises fra fosterstadiet, på grunn av et utilstrekkelig jodmatinntak i morens kosthold. Den mest sårbare aldersperioden er derfor utvilsomt i livmoren så vel som fødselsstadiet, når differensiering, vekst og hjerneutvikling kan påvirkes av utilstrekkelige mengder jod og av skjoldbruskkjertelhormoner med generelle konsekvenser relatert til irreversible nevrologiske lidelser og mental retardasjon (3,4).

Nei, vi får ikke nok fra maten

Er det mulig å få nok jod gjennom maten? Anbefalt inntak av jod i Norge for gravide og ammende er henholdsvis 175 og 200 mikrogram daglig. WHO anbefaler 250 mikrogram jod daglig for både gravide og ammende. For å få i seg så mye jod gjennom maten, må du spise mengder med fisk og drikke mye melk. Det er stort sett bare hvit fisk, meieriprodukter og beriket salt som gir tilskudd av jod.

For å nå WHO’s anbefaling for jodinntak, må en gravid spise stekt torsk eller sei og drikke minst to glass melk hver dag.

En torskemiddag leverer 200 mikrogram jod, mindre hvis fisken er kokt. Et glass melk gir 30 mikrogram jod. For å nå WHO’s anbefaling for jodinntak, må altså en gravid spise stekt torsk eller sei til middag og drikke minst to glass melk hver dag. For gravide som unngår hvit fisk og satser på meieriprodukter, må inntaket være tilsvarende minst åtte glass melk hver dag.

Ernæringsekspertene i Helsedirektoratet kaller denne menyen “normalt kosthold”.

Bråstart med tilskudd hjelper lite

Det er med jod som det meste av kosttilskudd: Det hjelper ikke å hive gjæra etter inn i ovnen når bollene er satt inn. Er du først gravid, vil det bety lite å kaste seg over fisken og melka. Ikke engang jod-tilskudd i anbefalte doser hjelper, ifølge den norske undersøkelsen fra 2018. Jodnivået må være på plass helst i god tid FØR man blir gravid.

Et lavt jodnivå tar månedsvis å korrigere med tilskudd. Det vil si; nivået kan øke raskt, men virkningen kommer først etter hvert. Seks til åtte uker med daglige tilskudd er nevnt i flere artikler.

Ikke skyld på jordmødrene

Når 75 prosent av gravide ikke kjenner til farene ved jodmangel, kan det tyde på at svangerskapsomsorgen svikter spektakulært. Jordmødre som står i frontlinja, kan gjøre lite uten å bryte regler. Jordmødre og helsesykepleiere får sine retningslinjer fra Helsedirektoratet. Den håndboka er skrevet av leger og kostholdseksperter, men du finner fint lite om jodmangel der.

Spørsmålet fremst på tunga er hvorfor i all verden legene i Helsedirektoratet ser bort fra farene ved jodmangel blant gravide og ammende. Folkehelseinstituttet, WHO, UNICEF og stort sett alt som er av eksperter vifter med røde flagg og ringer med bjeller. Det hyler alarmer i alle kanaler: Jodmangel blant gravide og ammende er farlig for barna som skal bli født! Jodmangel er høyrisiko.

Det ser ut til at norske helsemyndigheter er alene om å holde kjeft om jodmangel.

Måling av jod

En enkel test uten vitenskapelig dokumentasjon, men som likevel kan gi en indikator:
Jodtinctur f.eks NAF 2% jod (apotek) smøres på huden, gjerne underside håndledd.
Dersom flekken forsvinner kjapt f.eks borte etter é time, kan det tyde på stor jodmangel.
Amerikanske Dr. Brownstein har skrevet flere bøker om jod, og mener at dersom kroppen har nok jod, skal flekken sitte på i 18-24 timer.
Døgnurin analyseres, blant annet ved Aker sykehus (OUS) Dekkes av Folketrygden med rekvisisjon fra lege
Utenfor Oslo kan man levere til et annet sykehuslaboratorie, de tar ut 10 ml og sender til Aker.

Om jod

Jod er et grunnstoff vi trenger for å lage stoffskiftehormonet tyroksin.
Dette påvirker nesten alle kroppens celler og er viktig for barns utvikling fra unnfangelsen.
I land med jodmangel ser man mer stoffskiftesykdom.
Jod spiller en avgjørende rolle for stoffskifte. Mange forskere mener at anbefalt dagsinntak på 150 µg for jod er for lavt, spesielt når mange får i seg for mye av det konkurrerende elementet brom.
For best resultat av jodtilskudd bør jod suppleres med selen, magnesium, kobber, vitamin B₂ (riboflavin) og B₃ (niacin).
Spør legen før du tar tilskudd, spesielt hvis du bruker farmasøytiske medikamenter.
På midten av 1930-tallet ble skjoldkjertelhormonet tyroksin tilgjengelig på markedet – en velsignelse for dem med skader på skjoldkjertelen.
Dessverre begynte leger å forskrive hormonet til omtrent alle med hypotyreose fordi de trodde at de kunne regulere hormonnivået bedre enn kroppen. Forestillingen om at ”jod er jod, uansett hvilken form”, ble en farlig trend fordi de fleste medisinske fagfolk ikke fullt ut forstår forskjellen mellom råstoffet (jod) og dets produkt (hormon).
Den enkleste metoden for å stimulere en underaktiv skjoldkjertel er å innta jod. Hvis skjoldkjertelen er skadd, kan det være nødvendig med tilskudd med skjoldkjertelhormonene tyroksin (T₄) og trijodtyronin (T₃), det viktigste biologisk aktive hormonet.
Hormontilskudd bør gjøres etter veiledning av en medisinsk fagperson, imidlertid er tilskudd med uorganisk jod generelt mye sikrere enn hormontilskudd.
Dette fordi kroppen ”vet” hvor mye T₄ og T₃ den trenger å lage.
Farmasøytiske selskaper legger press på legene for å forhindre at de anbefaler fysiologisk optimale jodtilskudd, så du får neppe forskrevet rimelige løsninger fra en vanlig lege.
De fleste radioaktive isotoper av jod har svært kort halveringstid. Ved kjernefysisk uhell (eller -krig), vil isotopen I-131 spres. Denne har en halveringstid på bare åtte døgn. I løpet av få dager og uker, er det meste borte.
Men om man, i løpet av denne korte tiden, får dette inn kroppen, vil dette kunne binde seg til skjoldbruskkjertelen – spesielt om man har jodmangel.
Når denne isotopen brytes ned, sendes det ut skadelig beta- og SVÆRT SKADELIG gammastråling. Gammastrålingen ødelegger kroppen din – selve DNA’et revet i filler. Disse skadene på DNA’et er det som kan gi kreft.

(Kilder: Lege Joakim Iversen, lege Siri Aabel og ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski, professor Jon Petter Omtvedt)

Symptomer på jodmangel kan blant annet være

Hypotyreose (for lav aktivitet i skjoldkjertelen)
Lav kroppstemperatur (under 36,6 ^oC rektalt)
Hypotyreose kjennetegnes ofte ved følgende symptomer:
Depresjon
Dårlig immunitet
Forstørret skjoldkjertel
Heshet
Hukommelsesproblemer
Konsentrasjonsvansker
Lav kuldetoleranse
Muskelsvekkelse
Oppsvulmet ansikt
Trøtthet, lite energi
Uren eller tørr hud, tørr munn
Vektoppgang
Væskeansamling (ødemer)

Gode kilder til jod

Tang, hyse/kolje er de beste jodkildene. Den bidrar med dobbelt så mye jod per porsjon som torsk og annen hvit fisk.
En tommelfingerregel er å innta tre meieripodukter daglig og tre fiskemiddager ukentlig.
Syrnet melk, gresk yoghurt og moden ost er også gode jodkilder.