fbpx

Brukte ikke munnbind. –Kastet ut av hotell Scandic.

– Restauranten var nesten tom, metersregelen var ikke noe problem, likevel krevde hotellet munnbind. Vi fikk beskjed om å komme oss ut på fem minutter, forteller Ragni og Mariann.

Vi hadde gledet oss til Osloturen.
Venninnene Ragni Knudsen og Mariann Myrland fløy fra Bodø til Oslo fredag. Verken på flyet eller på Gardermoen hadde personalet problemer med at de ikke brukte munnbind. Det er særlig to grunner til at de unngår munnbind.
– For det første får vi pusteproblemer. For det andre finnes det ikke solid vitenskap som viser fordeler av munnbind. Tvert imot.

Les overlegens ord lenger ned: – Derfor bruker jeg ikke munnbind!

De to mener at «frie luftveier er en rett.»
– Den hyggelige resepsjonisten på Scandic Oslo City sa av vi måtte bruke munnbind ved frokostbufféen. Hun brukte ikke munnbind selv, hotellet var ganske tomt, forteller venninnene.


På hotellets hjemmeside står det «Bruk alltid munnbind hvis du ikke klarer å holde 1 m avstand.»
– Om det hadde stått der at vi måtte bruke munnbind uansett, så hadde vi valgt et annet hotell.
Ved bufféen neste morgen var det knapt folk.
– Vi tok skjerf over munn og nese. Da en ansatt sa at vi måtte bruke munnbind, forklarte vi at vi får helseproblemer av det, og ba om å få slippe. Hun svarte hyggelig at det var greit.

Forskningen som viser at munnbind ikke har effekt, er sterkere enn den som viser effekt. Overlege Halvor Næss

Mens de spiste, kom en annen ansatt til bordet deres.
– Han sa at vi måtte bruke munnbind, vi følte oss angrepet. Igjen forklarte vi at vi fikk pusteproblemer av munnbind, men han ga seg ikke. Vi var ikke ufine, men spurte diplomatisk om det rettslige grunnlaget for å tvinge oss til å bruke munnbind. Han forsvant, men kom tilbake med vektere. De omringet oss, vi hadde knapt begynt å spise. Diskusjonen gikk heftig, det endte med at de sa at vi kunne spise frokosten på rommet. Vi sa at det var greit, men ved heisen ble vi stoppet av vekterne igjen. Diskusjonen eskalerte, vi sa at vi er friske og ikke utgjorde noen smittefare.
– Dere kan være syke uten at dere vet om det, sa de.
– Dette er noe av det mest provoserende jeg hører, sier Mariann til hemali.
– Vekterne sa at vi måtte forlate hotellet med en gang: «Kom dere ut på fem minutter». De var truende og trakasserende.
Ragni har taleopptak fra krangelen.

–Forlat hotellet nå!

Fra rommet ringte venninnene resepsjonen og bad om å få halvtime til å pakke.
– Det var en sjokkopplevelse, vi trengte mer enn fem minutter. Men så hamret vekterne på døren og sa at vi hadde brukt ti minutter. At vi måtte komme oss ned med en gang.
Trakassering, mener de to.
– Jeg fikk assosiasjoner til Gestapofilmer, sier Ragni.
– Hvor er rettssikkerheten, spør hun.
– Vi utsettes for kollektiv skremsel, sier Mariann.

I resepsjonen gikk diskusjonen om refusjon for oppholdet. De to venninnene krevde å få begge nettene refundert, men resepsjonisten sa at de kun fikk for den natten de ikke overnattet. Og at de måtte henvende seg til sjefen etter helgen for resten av beløpet.
Venninnen tok inn på Plaza.
– Der var det kjempeservice, og vi fikk deilig frokost på rommet. Ingen maste om munnbind.

Forskjell mellom Bodø og Oslo

Mariann og Ragni synes at forskjellen mellom Bodø og Oslo er stor.
– En klam hånd lagt seg over hovedstaden, sier Ragni.
– Vi vurderer å anmelde forholdet. Men konkluderte at det ikke har noen hensikt. Politiet har ikke vist at de står på folkets side, mener de to.

Advokat Erlend Efskind: – Hårreisende!

– Juridisk er dette en gråsone, men utgangspunktet er at private aktører kan kreve munnbind, sier advokat og menneskerettighetsforkjemper Efskind.
– I motsetning til offentlige rom, som bibliotek osv. Dessverre kan nok et hotell nekte deg adgang til restauranten dersom du ikke bruker munnbind. Men det kan ikke kaste ut sine gjester på det grunnlaget som er beskrevet i denne historien. Behandlingen disse to fikk er hårreisende, mener advokaten.

Advokat Erlend Efskind: – Hårreisende!

Direktør ved Scandic i e-post: – De var til sjenanse.

– De ble vist bort ettersom de nektet å forholde seg til smittevernreglene og var til sjenanse for andre gjester og ansatte, skriver direktør Theodor von Porat i en e-post. Han skriver at han ikke har anledning til telefonintervju om saken.
– Sikkerheten har høyeste prioritet her på hotellet, og det er derfor vi er nøye med å følge myndighetenes krav. På et lite restaurantområde hvor det serveres buffé er det vanskelig å overholde énmetersregelen med gjester og ansatte i stadig bevegelse. I Oslo er det påbudt å bruke munnbind på serveringssteder der en ikke klarer å overholde énmetersregelen, og dette nektet disse gjestene å etterkomme. De fikk også tilbud om frokost de kunne innta på rommet, men takket nei til dette.


Overlege Halvor Næss: – Derfor bruker jeg ikke munnbind


– Jeg bruker ikke munnbind, for i forskningen kan jeg ikke se at det har effekt. Tvert imot samler munnbindet partikler om du hoster, partikler som du så får tilbake, sier overlege Næss ved Haukeland universitetssykehus.
Hvordan er Helsedirektoratets vitenskapelige grunnlag for å anbefale munnbind?
– I andre sammenhenger har de klare rutiner for sine anbefalinger. De må baseres i randomiserte studier, og aller helst i oppsummeringer, altså metaanalyser. Uten slike må vi bruke observasjonsstudier, da blir anbefalingene svakere. Om vi skal følge de samme kriterier for munnbind, skulle vi kommet til at de ikke kan anbefales. Forskningen som viser at munnbind ikke har effekt, er sterkere enn den som viser effekt. Det finnes 5-10 randomiserte studier som viser at munnbind ikke har overbevisende effekt, den siste en dansk studie fra november 2020.  


– Så Helsedirektoratets kriterier for anbefalinger er ikke fulgt her?
– Nei.
– Hva forteller dette oss?
– At Helsedirektoratet snakker med kløyvd tunge. Jeg har sendt en e-post til Helsedirektoratet der jeg påpeker det. Jeg har ikke fått svar.
Utdrag fra Næss´ e-post til Helsedirektoratet, sendt 3.2. 2021:
«De beste studiene å basere anbefalinger på er metaanalyser av randomiserte studier eller isolerte randomiserte studier. Det finnes slike studier når det gjelder munnbind og influensa (en rekke randomiserte studier og minst en metaanalyse) og en randomisert munnbindstudie når det gjelder coronaepidemien. Alle er negative. Likevel anbefales munnbind hos befolkningen. Av disse grunner byr det meg så imot å bruke munnbind at jeg ikke gjøre det.»

Les Næss´ ytring hos hemali: Det trengs sterke ord for å beskrive det myndighetene nå gjør med samfunnet.

portrett av overlege Halvor Næss
Overlege Halvor Næss: – Ikke dokumentert at munnbind virker mot virus.


Les mer fra hemali

Fastlege: –Vaksinenes trygghet og virkning er ikke godt nok dokumentert.
Overlege: – Dette ville jeg gjort om jeg fikk Covid-19
Siw er kritisk til nedstenging. – Jeg utsettes for mobbing og sensur.
Mammografi: – Én av tre blir overdiagnostisert og feilbehandlet.



Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Les mer om ...

Poleszynski: – Dette gjør jeg for å unngå virus!

– Siden epidemien ble konstatert, har myndighetene kun snakket om smitte, vaksine, nedstenging, testing og munnbind. Men null om hva vi selv kan gjøre med kostholdet og tilskudd, sier Dag Viljen Poleszynski.

Far ble vaksinert, men han er like innesperret. Hva var vitsen da?

Vi er skeptiske til en vaksine som ikke er testet på fars aldersgruppe. Men lovnadene om frihet veide tyngre. Så slipper far likevel ikke ut. Hva var vitsen med vaksinen, da?

Mettet fett: – Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen!

Striden går om mettet fett: Gir det risiko for sykdom, eller ikke? Ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker håper at vi nå står ved et sprang.

Christine fordypet seg i rådet om ”melk for kalsium.” Hun fant noe ille.

Rådet om kalsium og melk, hva ligger bak? I arbeidet med masteroppgaven ble Christine skremt. – For kultur viste seg minst like viktig som evidens.

Mange flere har cøliaki og intoleranser. Har vi blitt pysete?

Ifølge lege Jørgen Skavlan er vi blitt så velfødde at vi må skape oss diagnoser for å føle at vi står på beina. Eller?