fbpx

–Debatten har skrumpet inn til for eller i mot kjøtt, det er snevert.


–Det premisset legger ikke til rette for de gode løsningene. Uttalelser om at vi må redusere mengden mat vi produserer, skremmer meg. Vi må se på hva vi kan produsere i Norge. Animalske proteiner fra geit og sau er ett eksempel, sier Ola Hedstein fra Rethink Food.

På den ene siden står de som mener at norsk matproduksjon er bra nok som den er. På den andre står mer idealistiske krefter som dramatisk vil endre hva vi spiser og hvordan vi produserer maten. Ingen av motpolene har rett, og påstandene bidrar ikke til å finne nye, gode løsninger som øker konkurransekraften for norsk mat, sier Ola.

Vi må ta høyde for at det kan bli matkrise.

Med Rethink Food ønsker Ola Hedstein og kollega Siv Heimdal å være en ny stemme. Deres rop lyder: Bærekraftig matproduksjon må lønne seg! Ola har 35 års erfaring fra matbransjen, blant annet som rådgiver for landbruks- og matdepartementet.


– Ingen endringer skjer uten lønnsomhet. Det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan produsere mer mat på mindre areal til en voksende befolkning, og samtidig ivareta biologisk mangfold og redusere klimagassutslipp. Vi har mer enn nok kunnskap til å vite at noe må gjøres, men fortsatt er det lønnsomt å produsere på feil måte og lage produkter som i hovedsak består av sukker, salt og fett.

Strengt tatt mangler vi en god og helhetlig matpolitikk I Norge.

– Produksjonsmåten der vi forbruker ressurser og må tilsette kunstgjødsel og sprøytemidler er feil. Vi er i ferd med å bruke opp matjorda som er dannet gjennom årtusener. Internasjonalt er det mange eksempler på at matjordgrunnlaget er kraftig redusert. Det finnes andre måter å gjøre det på. Da må vi sørge for å forvalte begrensende naturressurser på en helhetlig måte, mener han. For eksempel ved å leve med mikroorganismer og insekteri stedet for å bekjempe dem med sprøytemidler.

Vi misbruker antibiotika

– Antibiotikaresistens er et soleklart eksempel på at dagens system er feil. Vi misbruker antibiotika blant annet i matproduksjon, noe som fører til at kommende generasjoner ikke vil ha tilgang til velfungerende antibiotika. En saktevoksende pandemi som ifølge FN, vil at livet av om lag 10 millioner mennesker årlig i 2050  – om vi ikke drastisk endre dagens praksis. Norsk husdyrproduksjon og fiskeoppdrett brukes heldigvis svært lite antibiotika, men det hjelper lite når andre land bevist misbruker antibiotika for å produsere billigst mulig mat. Det er uholdbart at det skal lønne seg å misbruke antibiotika i matproduksjonen. Da har vi et dysfunksjonelt matsystem.

Jeg frykter at vi ikke evner å produsere nok sunn og trygg mat til en voksende befolkning.


–Hva frykter du?

– At vi ikke evner å produsere nok sunn og trygg mat til en voksende befolkning. Ustabilitet rundt tilgang til mat er så samfunnsdestabiliserende at jeg tror det kan gå veldig dårlig. Vi vet matproduksjonen kan økes, dersom vi tar i bruk ny kunnskap og nye metoder uten å gjøre skade på miljø og helse.

Krigen viser sårbarheten som lå der fra før

–Mulig matmangel forklares med krigen i Ukraina, er det så enkelt?
– Krigen har bare vist sårbarheten som lå der fra før. Det er naivt å tro at internasjonale handelssystemer alltid vil fungerer knirkefritt. Internasjonal handel er viktig, men den er mer sårbar enn det som er lagt til grunn i norsk matpolitikk. Strengt tatt mangler vi en god og helhetlig matpolitikk I Norge.

– EU har tegnet skissert en realistisk matpolitikk for framtiden, men den debatterer vi ikke i Norge. Det er merkelig og svakt. Vi burde ta utgangspunkt i de mål vi har for 2030 og ut fra dem lage politikk for hvordan Norge skal bidra til at verden har tilgang på nok trygg og sunn mat fram mot 2050.

Vi bør produsere mer animalske proteiner

– I Norge kan vi produsere mer animalske proteiner enn det vi selv trenger. Det blir viktig når land må redusere sin matproduksjon på grunn av klimaendringene. Å ikke bruke ressurser fra gress er også matsvinn, vi må lære oss å utnytte store beiteareal egnet for geiter og sauer. Vi kan produsere langt mer kjøtt enn det vi gjør i dag, men nordmenn bør ikke spise mer kjøtt.

Kunnskap og teknologi gir muligheter, påpeker Ola. Han mener at vi kan redusere bruk av sprøytemiddel med 95 prosent.
– Mindre gift i matproduksjon er viktig for å bevare biologisk mangfold. Problemet er at det ikke er lønnsomt å foreta slike endringer. De er på primærleddet den store forskjellen kan gjøres, men det er ikke der pengene sitter.

Vi må ta høyde for matkrise

– Mer penger til landbruk og fiske, er det svaret?

– Det er for snevert. Jeg er mer opptatt av at verdikjeden og dens aktører, de som sitter med merkevarene, skaper bedre forutsetninger for bedre produkter. Da må man gjøre endringer hos fiskeren, oppdretteren og bonden slik at det blir lønnsomt å produsere mat som er sunn for mennesket og kloden. Vi kan ikke forvente at bonden skal investere i noe som kanskje får avanse om ti-femten år.

– Blir det matkrise?
– Det avhenger av den globale situasjonen, og jeg mener vi må ta høyde for at det kan skje i vår tid. Aldri i mine 30 år i bransjen har det vært mer uforutsigbart enn nå. Aldri har det vært klarere at vi må forbedre produksjonen. En grønn revolusjon er nødvendig forutsatt at den skjer på naturens og klodens premisser, sier Ola Hedstein.  

Mindre gift i matproduksjon er viktig for å bevare biologisk mangfold. Problemet er at det ikke er lønnsomt å foreta slike endringer

Grunnlegger av Rethink Food Ola Hedstein

Siste artikler fra Hemali

Pål Steigan: – Et samfunn som ikke tåler korreksjon, vil råtne.
Derfor velger kreftpasienter alternativ behandling.
Ser du ugresset på engen, eller ser du blomstene?
Facebook staffer Hemali, og vi har oss selv å takke.

- Annonse -
- Annonse -

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow
- Annonse -

Les mer om ...

- Annonse -