«Behandlingen har utviklet seg enormt siste tiår.» Fremstillingen av kreftbehandling som en suksess hindrer erkjennelse og nytenkning. La oss bryte tallene ned.
Foto National Cancer Institute on Unsplash
Kreft rammer tre av ti nordmenn. Verken pasienten eller forskningen er tjent med at vi fremstiller kreftbehandlingen som en suksess. For myten om suksess hindrer erkjennelse, fornyet innsats, nye teorier og komplementære behandlingsmuligheter.
Narrativet om «suksess» gir penger til mer forskning. Les forskning på kjemiske legemidler.
Mange viser til synkende dødstall for å underbygge behandlingens «suksess». Tallet har riktignok sunket siden 1980, men reduksjonen skyldes knapt bedre cellegift. Hovedsakelig skyldes den tidlig diagnose, kirurgi, stråling og færre røykere. Fremskreden kreft har samme resultat av behandling i dag som i 1965, ifølge onkolog og professor Azra Reza.
-Annonse-
I 2019 var Kreftforeningens anskaffede midler 785 472 550 kroner, siste 20 år over fem milliarder. Altfor få av kronene går til forskning på bakenforliggende årsaker til kreft. Årsaker som knyttes til våre moderne liv. Men narrativet om «suksess» gir penger til «mer forskning». Les forskning på kjemiske legemidler. Lovnader om at mer forskning betyr mer “suksess”, gir enda mer penger.
Cellegift har marginal virkning. Professor Azra Raza.
Cellegift har marginal virkning. I USA er aldersjustert dødelighet for alle kreftformer forbedret med kun fire prosent siden 1950, ifølge den amerikanske professoren Azra Raza. I sin bok «The first Cell. And the Costs of Pursuing Cancer to the Last”, skriver hun:
«95 prosent av de eksperimentelle medikamenter som kommer på markedet, mislykkes. Ved de resterende fem prosentene har 70 prosent av dem null effekt på overlevelse, mens 30 til 70 prosent faktisk skader pasienten».
Forlenget levetid på 2,5 måneder
Raza påpeker at av de tre millioner publiserte artiklene om kreft, er 70 prosent av dem ikke reproduserbare. Av de 72 kreftmedisinene som kom på markedet mellom 2002 og 2014, forlenget den gjennomsnittlige medisinen levetiden med 2,5 måneder, skriver hun i sin bok.
En krympet svulst ikke er det samme som en kur
En artikkel fra 2017 publisert i JAMA Oncology viser til at 62 nye onkologiske legemidler som ble godkjent mellom 2003 og 2013, kun ga 43 prosent forlenget overlevelse på tre måneder eller lenger. Videre:
- 11 % forlenget overlevelse på mindre enn tre måneder
- 15 % ukjent forlenget overlevelse
- 30 % ingen forlenget overlevelse
- 45 % assosiert med redusert pasientsikkerhet
Legemidler uten bevis for økt overlevelse for kreft
En studie fra 2017 publisert i British Medical Journal (BMJ) ga lignende konklusjoner. Studien vurderte overlevelse og bedret livskvalitet av 48 kreftmedisiner godkjent av Europa av European Medicines Agency (EMA) mellom 2009 og 2013:
“Denne systematiske evalueringen av godkjennelser viser at de fleste legemidler kom på markedet uten bevis for fordeler om overlevelse eller livskvalitet. Etter et minimum på 3,3 år etter lansering var det fremdeles ingen avgjørende bevis for at disse stoffene forlenget eller forbedret levetiden for de fleste kreftindikasjoner. Ved overlevelsesgevinst sammenlignet med eksisterende behandlingsalternativer eller placebo, var den ofte marginal.»
Definisjonen av “vellykket” behandling
JAMA Oncology-studien og BMJ-studien så på overlevelse og livskvalitet. Men mange studier på nye medisiner som angivelig målrettes mot onkogener, vurderer ikke medisinsk effekt i sammenheng med overlevelse eller livskvalitet. For eksempel bemerket BMJ-gjennomgangen at bare 26 prosent av studiene brukte overlevelse som sitt primære sluttpunkt. Resten brukte surrogatmarkører, eksempel:
Hvis en pasient har en 5 x 5 centimeter svulst i bukspyttkjertelen, og behandlingen krymper den til 1 x 1 centimeter, blir det registrert som vellykket behandling. Problemet er at onkologien er full av dokumentasjon som viser at en krympet svulst ikke er det samme som en kur. Den kan komme fort tilbake, ofte i hissigere utgave.
Tid for erkjennelse og nytenkning, ikke for feiring.
Tallsminke om overlevelse for kreft
Vi diagnostiserer og behandler tidligere enn før. Du regnes som en «kreftoverlever» dersom du lever fem år etter at diagnosen ble stilt. Om du dør én dag etter de fem år, så er du en kreftoverlever. Selv om du så dør av behandlingen etter de fem årene.
Et eksempel: Mann 60 år får påvist prostatakreft. Han blir operert, får strålebehandling og cellegift, men dør halvt år etter stilte diagnose. Han havner i dødsstatistikken.
Mann 55 år, ved rutine får han påvist celleforandring i prostata. Han får behandling, og lever fem år senere. Men så dør han av nyresvikt, en konsekvens av behandlingen. I statistikken regnes han som en kreftoverlever. De to har levd like lenge med kreft, men den ene ble tidlig diagnostisert. Tidlig diagnostisering bedrer prognose, men bidrar også til å pynte statistikken.
Tenk at våre myndigheter forsvarer å ha gitt én bransje monopol på behandlingen ved så dårlige resultat!
Nei, kreft skyldes mer enn «gener og uflaks». Nei, kreftbehandlingen er ingen suksess.
Tid for erkjennelse og nytenkning, ikke for feiring.
Kilder: Cancer and the New Biology of Water” (2019) av Dr Thomas Cowan.
Azra Reza: The first cell.
Videoer fra Hemali om kreft
Hemali møtte professor Thomas Seyfried:
– God kreftbehandling finnes, men businessmodellen mangler.
Hemali møtte dr. Thomas Rau: – De fleste kreftpasienter er tarmvrak.
Fedon Lindberg: Spørsmålet du bør stille om du får kreft er “hvorfor sviktet immunforsvaret mitt?”
Terje Toftenes: – Hva kan jeg gjøre selv for å bli frisk fra “uhelbredelig” kreft, spør han legene på Radiumhospitalet.
– Ingenting, lev som før. Det gjorde ikke Terje.
Torstein Pedersen: – De sa at kreften var uhelbredelig. Da kunne jeg jo like gjerne takke nei til belastende behandling. I dag er Torstein kreftfri.
Patolog Ryan Cole i videointervju: – Dette er hva jeg ser i mikroskopet.
Artikler fra Hemali om kreft
Terje Toftenes: – Kreft skyldes ikke “genfeil og uflaks”!
Lege Øyvind Torp: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
Kjeks, sjokolade og saft på venterommet for kreftoperasjon.
Lise Askvik var kreftpasient: – Penger styrer helsevesenet!
