fbpx

Det hevdes at «stadig flere overlever kreft». Hvor sant er det?

«Behandlingen har utviklet seg enormt siste tiår.» Fremstillingen av kreftbehandling som en suksess hindrer erkjennelse og nytenkning. La oss bryte tallene ned.

Bildet er tatt av cristhianelouback0 fra Pixabay

Kreft rammer tre av ti nordmenn. Verken pasienten eller forskningen er tjent med at vi fremstiller kreftbehandlingen som en suksess. For myten om suksess hindrer erkjennelse, fornyet innsats, nye teorier og komplementære behandlingsmuligheter.

Narrativet om «suksess» gir penger til mer forskning. Les forskning på kjemiske legemidler.

Mange viser til synkende dødstall for å underbygge behandlingens «suksess». Tallet har riktignok sunket siden 1980, men reduksjonen skyldes knapt bedre cellegift. Hovedsakelig skyldes den tidlig diagnose, kirurgi, stråling og færre røykere. Fremskreden kreft har samme resultat av behandling i dag som i 1965, ifølge onkolog og professor Azra Reza.

Statistikk som beskriver utvikling for kreft i USA
Statistisk utvikling for kreft i USA, fra American Cancer Society

I 2019 var Kreftforeningens anskaffede midler 785 472 550 kroner, siste 20 år over fem milliarder. Altfor få av kronene går til forskning på bakenforliggende årsaker til kreft. Årsaker som knyttes til våre moderne liv. Men narrativet om «suksess» gir penger til «mer forskning». Les forskning på kjemiske legemidler. Lovnader om at mer forskning betyr mer «suksess», gir enda mer penger.

Cellegift har marginal virkning

Cellegift har marginal virkning. I USA er aldersjustert dødelighet for alle kreftformer forbedret med kun fire prosent siden 1950, ifølge den amerikanske professoren Azra Raza. I sin bok «The first Cell. And the Costs of Pursuing Cancer to the Last», skriver hun:

«95 prosent av de eksperimentelle medikamenter som kommer på markedet mislykkes. Ved de resterende fem prosentene har 70 prosent av dem null effekt på overlevelse, mens 30 til 70 prosent faktisk skader pasienten».

Professor Azra Reza: –Cellegift har minimal virkning

Forlenget levetid på 2,5 måneder

Raza påpeker at av de tre millioner publiserte artiklene om kreft, er 70 prosent av dem ikke reproduserbare. Av de 72 kreftmedisinene som kom på markedet mellom 2002 og 2014, forlenget den gjennomsnittlige medisinen levetiden med 2,5 måneder, skriver hun i sin bok.

En krympet svulst ikke er det samme som en kur

En artikkel fra 2017 publisert i JAMA Oncology viser til at 62 nye onkologiske legemidler som ble godkjent mellom 2003 og 2013, kun ga 43 prosent forlenget overlevelse på tre måneder eller lenger. Videre:

  • 11 % forlenget overlevelse på mindre enn tre måneder
  • 15 % ukjent forlenget overlevelse
  • 30 % ingen forlenget overlevelse
  • 45 % assosiert med redusert pasientsikkerhet

Legemidler uten bevis for økt overlevelse

En studie fra 2017 publisert i British Medical Journal (BMJ) ga lignende konklusjoner. Studien vurderte overlevelse og bedret livskvalitet av 48 kreftmedisiner godkjent av Europa av European Medicines Agency (EMA) mellom 2009 og 2013:
«Denne systematiske evalueringen av godkjennelser viser at de fleste legemidler kom på markedet uten bevis for fordeler om overlevelse eller livskvalitet. Etter et minimum på 3,3 år etter lansering var det fremdeles ingen avgjørende bevis for at disse stoffene forlenget eller forbedret levetiden for de fleste kreftindikasjoner. Ved overlevelsesgevinst sammenlignet med eksisterende behandlingsalternativer eller placebo, var den ofte marginal.»

Definisjonen av «vellykket» behandling

JAMA Oncology-studien og BMJ-studien så på overlevelse og livskvalitet. Men mange studier på nye medisiner som angivelig målrettes mot onkogener, vurderer ikke medisinsk effekt i sammenheng med overlevelse eller livskvalitet. For eksempel bemerket BMJ-gjennomgangen at bare 26 prosent av studiene brukte overlevelse som sitt primære sluttpunkt. Resten brukte surrogatmarkører, eksempel: Hvis en pasient har en 5 x 5 centimeter svulst i bukspyttkjertelen, og behandlingen krymper den til 1 x 1 centimeter, blir det registrert som vellykket behandling. Problemet er at onkologien er full av dokumentasjon som viser at en krympet svulst ikke er det samme som en kur. Den kan komme fort tilbake, ofte i hissigere utgave.

Tid for erkjennelse og nytenkning, ikke for feiring.

Tenk at våre myndigheter forsvarer å ha gitt én bransje monopol på behandlingen ved så dårlige resultat!
Nei, kreft skyldes mer enn «gener og uflaks». Nei, kreftbehandlingen er ingen suksess.
Tid for erkjennelse og nytenkning, ikke for feiring.

Kilder: Cancer and the New Biology of Water” (2019) av Dr Thomas Cowan.
Azra Reza: The first cell.


Fedon Lindberg, Lise Askvik og Terje Toftenes
  • Se seminaret hjemme hos deg selv, så mange ganger du vil.
  • Lise Askvik, Fedon Lindberg, og Terje Toftenes:
    – Visst kan du selv ta grep for å forebygge kreft og bedre din prognose.
  • Les mer om seminaret her.

Videoer fra hemali

Video med Fedon Lindberg: Spørsmålet du bør stille om du får kreft er «hvorfor sviktet immunforsvaret mitt?»
Video med Terje Toftenes: – Hva kan jeg gjøre selv for å bli frisk fra «uhelbredelig» kreft, spør han legene på Radiumhospitalet.
– Ingenting, lev som før.
Det gjorde ikke Terje.
Video med Trine Sagerud: – Tarmkreft med spredning, men jeg takker nei til cellegift. Betyr det at jeg må stå helt alene?
Video med Torstein Pedersen: – De sa at kreften var uhelbredelig. Da kunne jeg jo like gjerne takke nei til belastende behandling.
I dag er Torstein kreftfri og nygift.
hemalis redaktør Julia Schreiner Benito med etterlysning: – Kjære kreftlege som har satt deg inn i forskningen som viser en annen forståelse av kreft. Ta kontakt!

Artikler fra hemali

Terje Toftenes: – Kreft skyldes ikke «genfeil og uflaks»!
Lege Øyvind Torp: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
Kjeks, sjokolade og saft på venterommet for kreftoperasjon.
Lise Askvik var kreftpasient: – Penger styrer helsevesenet!

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Les mer om ...

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Vennskap og demokrati i koronaens tid

De eldste er vaksinert, dødstallene synker. Andelen innlagte for Covid-19 er halvert. Likevel er Norge stengt. Og noe dirrer mellom oss når vi venninnene møtes.

Nei, mettet fett øker ikke risikoen for demens!

Myten om mettet fett lever seigt. I VG kunne vi nylig lese at mettet fett øker risikoen for demens. Tvert imot, sier biologen som har skrevet bok om temaet: – Hjernen trenger mettet fett!