Geelmuyden: – Ubehagelig å bli hatet av fremmede mennesker

Da forfatter Niels Christian Geelmuyden (60) uttalte skepsis mot koronavaksinene, kom hatet.
– Dagens ytringsklima medfører selvsensur. Jeg deler ikke min vaksineskepsis lenger.

Folk karakteriserte meg som «løgner», «tulling» og «vitenskapsfornekter», «en som mener at jorden er flat». Det oppleves urimelig når man har utgitt seks vitenskapsbaserte faktabøker som har høstet stor anerkjennelse. Også i legevitenskapelige tidsskrifter. Det er ubehagelig å bli hatet av fremmede mennesker, men forståelig når mediene gjennom 14 måneder har spredt frykt døgnet rundt. Når folk blir redde, blir de sinte. I alle medier fremstilles vaksiner som eneste løsning. Tillater man seg å betvile dette, blir man uglesett, utestengt og gjenstand for hat. Jeg deler ikke min skepsis mot vaksiner i sosiale medier lenger, sier Niels Christian.

Takket nei til vaksinen

Hatet og hetsen boblet etter et intervju i Dagsavisen på nyåret der han forklarte hvorfor han har sine tvil til vaksinenes trygghet. Selv takket han nei til vaksinering, blant annet fordi vaksinene ikke er testet på slike som ham, de transplanterte. I 2009 fikk han en nyre av sin kone, daglig tar han åtte immundempende medikamenter for at nyren skal forbli.

– Jeg er ikke motstander av vaksiner eller legemidler, men vaksinene ikke er utprøvd på slike som meg.
-Annonse-

– Jeg er ikke motstander av vaksiner eller legemidler, men vaksinene ikke er utprøvd på slike som meg. Det foreligger ingen garanti for at man som vaksinert ikke kan pådra seg sykdommen og fortsatt smitte andre. Man vet heller ikke hvor lenge vaksinene vil gi beskyttelse, eller hvordan nye mutasjoner av viruset vil undergrave effekten. Dessuten er jeg skeptisk til at de kun er testet i fire måneder. Av forrige massevaksinering i 2009, vet man at de fleste av de alvorlige helseskadene, som narkolepsi og ME, først ble registrert etter åtte måneder.

– Pandemier skyldes industriell kjøttproduksjon

FN og WHO har konstatert at nær sagt alle pandemier i nyere tid har sitt opphav i industriell kjøttproduksjon, eller tap av ville dyrs habitater. Med hovedforklaring i dyrking av fôr til dyr i fangenskap.

Selv Høie sier jo at neste pandemi kan komme fortere enn vi aner, og være vesentlig mer alvorlig.

– Jeg opplever det som dypt tragisk at vi ikke gjør noe med årsaken til at pandemier. Det er fortvilende at vi ikke forbyr industrielt dyrehold, for dyrenes skyld, og fordi det kunne vaksinert oss alle. Selv Høie sier jo at neste pandemi kan komme fortere enn vi aner og være vesentlig mer alvorlig enn den nåværende. Vaksinesporet kan bli en sovepute som gjør det mulig å videreføre en pandemifremkallende matproduksjon.

Vaksinen beskytter trolig dårligere enn hevdet

Niels Christian ble ytterligere skeptisk til vaksinene da han leste artikkelen til medredaktør Peter Doshi i British Medical Journal, publisert i British Medical Journal, oppdatert februar 2021. Doshi konstaterte at vaksinen trolig bare beskytter mellom 19 og 29 prosent, ikke 95, som Pfizer hevder. Problemet knytter seg blant annet til at man i forsøket, basis for godkjennelsen, la inn opptil 3410 feilaktig negative PCR-tester.

– Dødsfall og bivirkninger blir ikke rapportert

– I boken Pillebefinnende har jeg dokumentert at denne formen for forskningsmanipulasjon snarere er normen enn unntaket ved godkjennelse av nye legemidler. Gjennom arbeidet med boken dokumenterte jeg også at mer enn 90 prosent av alle dødsfall og alvorlige bivirkninger ved legemiddelbruk aldri blir rapportert. I rapporten av 4. mai, fastslår Legemiddelverket at 156 dødsfall og 12 331 mistenkelige bivirkninger foreløpig er forbundet med vaksineringen i Norge. Dessverre er det sannsynlig at disse tallene bare utgjør en flik av det faktiske bildet.

Jeg er i risikogruppen.

– Er du redd for å bli syk av Covid-19?
– Både ja og nei. Jeg er i risikogruppen. Samtidig ser det ut til at over 99 prosent av de smittede blir friske igjen. Jeg lever et tilbakeholdent liv her på Tjøme. Og spiser ualminnelig mye spinat, og tar vitamin D og sink, smiler han gjennom telefonen.
Svært mange studier har vist at personer som blir alvorlig syke og dør av Covid-19, har lave nivåer av nettopp vitaminene D, K og sink.

Én ting er ytringsfrihet i teori, noe annet i praksis. Det er ikke Norges lover som stopper ytringer i Norge, men redselen for sosial pisk. Selvsensur, altså. Det erfarer Niels Christian, og det fant Amnesty, Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning da de tok for seg ytringsfrihetens trusler. Det viser seg at en tredjedel av dem som har fått hatefulle ytringer, ytrer seg mer forsiktig etterpå. Amnesty viser også til at særlig kvinner trues til stillhet på Twitter.

– Media gir en stemme til makten og industrien

Siste år mener Niels Christian å ha sett en endring i media, at mediehusene tolker sin rolle annerledes enn før. En ubehagelig tendens, synes han:
– De undergraver sitt eneste viktige samfunnsoppdrag: å gi de avmektige en stemme. I stedet gir de en stemme til makten og industrien.
Han glemmer ikke togturen mot Oslo for noen år siden. Niels Christian var invitert til Dagsrevyen etter utgivelsen av faktaboken «Sannheten på bordet».
– Det er jo alle forfatteres drøm, å få anledning til å snakke om sin nye faktabok på Dagsrevyen. Underveis fikk jeg beskjed om at innslaget måtte utgå fordi Mattilsynets mann ikke kunne komme. Når makten ikke kunne stille, var ikke min stemme ønsket. NRK og andre mediehus har det med å samle folk som mener det samme, på maktens premisser.

I sin tid ble Niels Christian hyllet for sin vittige, ironiske penn. Særlig kjent var han for portrettene i Kapital. Vinden snudde da han begynte å «portrettere» industrien. Kritisk dokumenterte han hvordan maten, drikkevarene og legemidlene blir til i bøkene «Sannheten på bordet», «Sannheten i glasset» og «Pillebefinnende». Siden kom «Spermageddon», om forplantningsevnene i fritt fall. Da stoppet oppmerksomheten fra de store mediehusene. Han tror ikke det var tilfeldig.

Å skrive disse bøkene har skadet meg mentalt, sosialt og økonomisk

– Stadig færre av bøkene mine blir omtalt og anmeldt. Å skrive disse bøkene har skadet meg mentalt, sosialt og økonomisk. Hadde jeg visst hvilken belastning det ville medføre å skrive dem, og samtidig innsett at ikke en eneste redaksjon skulle ta seg bryet med å undersøke bøkenes konklusjoner, ville jeg ikke påtatt meg det omfattende arbeidet. I dag ville jeg, som sørgelig mange andre varslere i vårt samfunn, advart andre mot å skrive slike bøker. Gradvis ble jeg omdannet til den personen som det er i orden å slå ned i storefri. Jeg måtte ganske enkelt gi meg med å skrive slike bøker – for å redde meg selv. For min del er jeg i årenes løp blitt såpass herdet at det sikkert vil gå bra. Langt mer urolig er jeg for demokratiet og ytringsfrihetens fremtid.
Hans siste bok «Skrivekunstens hemmeligheter» er to måneder etter utgivelsen ennå ikke blitt anmeldt eller omtalt i noen riksdekkende dagsaviser.

– Da gjelder det å glede seg over at boken fikk sekser på terningen i Tønsbergs Blad, og ikke minst at leserne ser ut til å finne boken svært inspirerende. Samtidig kan jeg glede meg over at Spermageddon er oversatt til fransk, russisk, spansk, portugisisk og polsk.

Institutt for samfunnsforskning: Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017