Jeg frykter vaksinen mer enn Covid-19. Er jeg et dårlig menneske?

Nå står ikke bare min valgfrihet på spill, men også menneskerettigheter, grunnlov og Norges praktiske suverenitet. Stortingets rekordkorte svarfrist om vaksinepass går ut i dag, onsdag 12 mai.

Vaksinasjon skal være frivillig, men frivilligheten fordufter om vi må ha vaksinepass for å leve vanlige liv. Vi vet ikke hva passet skal brukes til, eller hvor lenge det vil være påkrevd.
Vår dømmekraft er sliten. Sliten av frykt, tiltak, ensomhet og desperasjon. Vi er i unntakstilstand, det er uetisk å innføre passet nå.

Universelle rettigheter fordufter

Vi er født fri, med universelle rettigheter som verken regjering, politikere eller Storting har gitt oss. Nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon. De er universelle. Nå er de truet.

Jeg er på feil side.

Og stemningen, sympatien og moralen er splittet: For eller imot vaksinene. Jeg er på feil side. Jeg er ikke prinsipiell motstander av vaksiner, mine barn har gjennomgått vaksineprogrammet.

-Annonse-

Legemiddelindustrien har vist seg råtten

Legemiddelindustrien redder liv, vi har mye å takke den for. Men farmasien har også vist seg blant de mest råtne, kyniske, griske og løgnaktige av industrier.

Ved temaer som «alternativ medisin» og urgammel, medisinsk visdom, blir begrepet «sunn skepsis» bejublet. Jeg skulle mene at min skepsis mot vaksinene er like sunn. Bejublet er den neppe, men fundert i noen fakta:

Vaksinene er eksperimentelle, og kun testet i fire måneder. Fra massevaksineringen i 2009, vet vi at de fleste alvorlige helseskadene, som narkolepsi og ME, først ble registrert etter åtte måneder.
«Vaksinepasset» skal innføres med grunnlag i vaksiner som ikke har fulgt vanlig godkjenningsforløp. Samtlige vaksiner mot Covid-19 er hastegodkjent. Grundige studier vil tidligst foreligge i 2023.
Vi har ingen garanti for at vaksinen hindrer sykdommen, eller smitte. Heller ikke vet vi hvor lenge vaksinene beskyttelser, eller hva nye mutasjoner kan gjøre med effekten.
Medredaktør Peter Doshi i British Medical Journal, konstaterte i denne rapporten, publisert i British Medical Journal, oppdatert februar 2021, at Pfeizers vaksine trolig bare beskytter mellom 19 og 29 prosent, ikke 95, som Pfizer hevder.
Blant annet fordi man i forsøket, grunnlaget for godkjennelsen, la inn opptil 3410 feilaktig negative PCR-tester.
I sin bok Pillebefinnende dokumenterte Niels Chr. Geelmuyden at mer enn 90 prosent av alle dødsfall og alvorlige bivirkninger ved legemiddelbruk aldri blir rapportert.
Og at slik form for forskningsmanipulasjon snarere er normen enn unntaket ved godkjennelse av nye legemidler.
I flere land dokumenteres at misbruk og bivirkninger av medikamenter er blant de vanligste dødsårsaker.

–Koronasertifikatet må til for å åpne samfunnet og gi oss friheten tilbake, lyder begrunnelsen. Hva om vi gikk for en dypere løsning, en varig, som mennesker, dyr og miljø vinner på?

Pandemier skyldes rovdrift på kloden

FN og WHO er enige om at Covid-19 har sin opprinnelse i hvordan dyr behandles. Nesten alle moderne pandemier har årsaker i industriell kjøttproduksjon, eller tap av ville dyrs habitater. Om vi slutter å rovdrifte kloden, vil vi minimere risikoen for pandemier. Rovdrift ved at vi dyrker fôr til dyr i fangenskap. Om vi derimot ser vaksiner som eneste løsning, ser det ut til at vi vil opprettholde matproduksjonen som gir pandemier.

Valget om vaksine kjennes ikke frivillig

Jeg er reddere for vaksinen enn for Covid-19. Er min redsel for vaksinen mindre verdt enn din for Covid-19? Kunnskapen om vaksinen er begrenset, som den er det om viruset og dets mutasjoner. Når det blir min tur til å takke ja eller nei til stikket, må jeg finne svar: Bør jeg bli med i det som kalles «dugnad» – ta vaksinen for laget? Eller kan jeg sette egen overbevisning over «dugnaden»? Om jeg handler i tråd med det jeg tror på for min egen helse, trumfer det «dugnaden», rent etisk? Om jeg takker nei til vaksinen, hvor mye annet takker jeg nei til da? Valget om vaksine kjennes alt annet enn frivillig.

Om «vaksinepass»

Danmark har godkjent Koronapass (vaksinepass), som forskjellsbehandler mennesker.
Departementet foreslår innføring av koronasertifikat/vaksinepass for å kunne gjenåpne samfunnet.
Departementet uttaler at koronasertifikat kun skal brukes midlertidig, i første omgang i 12 måneder knyttet til pandemien. Men det er usikkert hvem og hva som definerer varigheten av en pandemi.
Sitat: «Departementet fremmer ikke forslag i dette høringsnotatet om hva koronasertifikatet konkret skal brukes til». Altså vet vi ikke om bruksområdet, for eksempel om sertifikatet kan brukes av private aktører.
Hjemmelen er formulert med åpning for et sertifikat med stort nedslagsfelt som åpner for forskjellsbehandling og etiske, og juridiske problemstillinger – altså uten definert virkeområde.
Nasjonal bruk av passet skal reguleres av regjeringen i forskrift. Ellers krever slike inngrep i rettigheter klar hjemmel i lov, gitt av Stortinget.
Hjemmelen er vid, har få begrensninger, og virker ubegrenset i tid.
Koronasertifikat gir fare for svarte markeder, diskriminering, ekskludering og urettmessig utestengelse av friske mennesker. Og for falske vaksiner og pass.
Ved innføring av pass er også fare for formålsutglidning. Konsekvenser kan bli at en må fremvise ulike helseopplysninger i andre sammenhenger. Fristelsen og fordelene i et pass med helseopplysninger er attraktivt til annen bruk. Som at:
Borettslag kan åpne for kun de vaksinerte. Samme ved privat utleie.
Forsikringsselskap kan høyne premien for uvaksinerte.
Arbeidsgivere og utdanninger kan stille krav om vaksinepass.