Linn holdt slankekurs: – Angrer min vranglære

–Entusiastisk holdt jeg slankekurs på lavkalori. Inntil jeg så at logikken brister. Jeg angrer min vranglære.

Av Linn Jahroux. Hun arbeider i Forsvaret. Også utdannet ved Tunsberg medisinske skole.

Med slankekurs på lavkalori gikk jeg ned 10 kilo. Overbevist om at dette funket for alle, begynte jeg som entusiastisk slankekursleder.
Tusenvis av kilo forsvant fra mine kursdeltakere. Men færre kilo enn tidligere: Da slankekursgiganten i sin tid ble etablert, var dietten mer basert på lavkarbo.
Så ble kosten justert etter offentlige ernæringsråd – altså mer karbohydrater. Da uteble det store vekttapet for mange. Erfarne kursledere snakket om at det i snitt nesten ble halvert.
– Men det er sunnere slik, ble det sagt fra hovedkvarteret.
– Hun mangler motivasjon og viljestyrke, var holdningen til klienter som ikke gikk ned i vekt.

Vi skyldte på menneskene, ikke metoden

Vi kursholdere mistenkte at noen ikke fulgte metoden, eller at de ”underrapporterte”. Les løy. Og siden alle kurslederne selv hadde gått ned i vekt ved å følge slankekursets metode, var det jo opplagt at de som ikke lyktes måtte gjøre noe feil!
Vel, internt var det ingen hemmelighet at mange kursledere selv slet med vekten. Noen hadde sluttet i jobben av den grunn. Andre hadde sluttet av samvittighetsgrunner fordi de opplevde at terrenget ikke stemte med kartet.

-Annonse-

Jeg begynte å tvile. Særlig på logikken i ”en kalori inn, en kalori ut”

Jeg begynte å tvile, særlig på logikken om ”kaloriregnskapet”. Om det bare var å spise mindre og trene mer, hvorfor er det da så mange som ikke greier det?
Jeg levde selv etter regimet med hyppige måltider etter klokken: grov og fiberrik kost, magert renskåret kjøtt, magre meieriprodukter. Fett fra vegetabilske oljer og plantebaserte margariner. Stadig oftere var jeg i blodsukker-berg-og-dalbane, så ille at jeg sjekket meg for diabetes. Jeg var blitt en blodsukkerslave, alltid sulten, lengtet til neste måltid.

Boken som endret

Starten på slutten var da jeg slukte boken «Good calories, bad calories» av Gary Taubes.
En sylskarp, historisk analyse av den tvilsomme bakgrunnen for dagens kostholdsråd.
Taubes tar også for seg matens hormonelle effekt på kropp og vekt, det ga meg aha-opplevelsen. Jeg kunne ikke lenger misjonere for offentlige kostråd. Etter fire år som kursleder, sluttet jeg og la om fra lett til fett.

Internt var det ingen hemmelighet at mange kursledere selv slet med vekten.

Nå som jeg har ervervet meg kunnskap om matens hormonelle virkning på kroppen, forstår jeg bedre hvorfor såpass mange faktisk går ned i vekt på lavkaloridiett: Når du spiser mindre, reduserer du gjerne mengden karbohydrater. Slik utskiller du mindre insulin, fettlagringshormonet. For mange er dette nok til vekttap, men ikke for alle. Det forklarer delvis hvorfor såpass mange går lite ned i vekt: dietten inneholder fremdeles for mye karbohydrater for deres nivå. Kroppen produserer fortsatt for mye insulin.
Og mange legger på seg igjen når de øker matmengden. Bildet er sammensatt, men dette er viktige forklaringer.

Slankekurs uten kunnskap om hormoner

Som kursledere omtalte vi sukker som «tomme kalorier» og «farlig for tennene». Den hormonelle effekten var aldri tema. Som kursholder misjonerte jeg sterkt for Vita Lett Hjertegod-produktene. Det skulle jeg gjerne hatt ugjort. Bearbeidede planteoljer er IKKE hjertegode. Derimot bidrar de til betennelsestilstander som på sikt kan gi uhelse og sykdom.

Mine vaner nå

Paleo-inspirert kost, høyfett, moderat protein.
Så naturlig som mulig, kjøtt rett fra bonden.
Etter to uker på lite karbohydrat, syklet jeg det ni mil lange Nordsjørittet på grei tid, uten påfyll av karbohydrater.
Siden har jeg syklet flere ritt, sist jeg deltok i Nordsjørittet var det bare én av gutta fra jobben i Forsvaret som slo meg!
Med militær jobb har jeg årlig tatt marsjmerket, 30 km løping med 11 kilo på ryggen, og slått omtrent halvparten av 20-åringene. Sist da jeg var 46 år.
Ifølge Statens ernæringsråd og offisiell treningslære burde opplegget mitt sendt meg rett i kjelleren med tomme glykogenlagre.

Store forandringer

Fra blodsukkerslave på 5-6 daglige måltider til 2-3.
Selv når jeg blir sulten, er det ikke blodsukker-i-bånn-sulten.
Magen er blitt flat.
God form, tross beskjeden treningsmengde.
Huden min er fin, ikke lenger tørre albuer.
Mye mer energi.
Ikke gått på vekten siden jeg sluttet som slankekursleder fordi vekttall er uinteressant.
Viktig er helse, energinivå, kondisjon, velvære.
Interessen for ernæring har gjort meg miljøbevisst.
De som påstår at lavkarbo er uetisk, bør sette seg mer inn i hva jordbruket har gjort med jorderosjon, vannkvalitet og miljø.

Etablerte, utdaterte “sannheter”

Ved å presentere dette som et regnestykke mellom kalorier inn og ut, tar en ikke innover seg matens hormonelle effekt. Som varierer fra person til person.
Når du omsetter dette i praksis via slankekurs, sauser du sammen enda flere myter, som viljestyrke og personlig karakter.
Hvis en kalori virkelig ER kun en kalori, ville ikke de fleste slankekursdeltakerne opplevd såkalte vektplatå, at vekttapet stopper opp i perioder tross samme inntak av kalorier.
Med ”kalori-regnskapet” skulle alle mine kursdeltakere ha gått ned ca. fire kg på åtte uker, ikke 0,9 eller ti kilo.
Faktorer som hormoner, tarmflora, stress, søvn og medisiner gjør vel så store utslag på vekten som kalori-regnskapet.
Mennesker er biologi – ikke matte.