Mage og tarm: Et brøl om mindre ultraprosessert mat!

utvalg av kjeks, kaker og croissanter på fat, duk under

Nye kostråd kommer over sommeren, og du finner ingenting der om å fraråde ultraprosessert mat. Mage-tarmforbundet svarer med brøl og opprop til Helsedirektoratet.

Photo by Sahand Hoseini on Unsplash

Mage-tarmforbundet vil sende oppropet og underskriftene til Helsedirektoratet innen høringsfristen for de nye kostrådene 20. mai 2024.

Maten trenger ikke å være ultraprosessert, men vi har alltid prosessert mat, for eksempel ved å varme den. Det betyr noe ganske annet! Forskjellen er en ytterligere prosessering som ikke tjener helsen.

Vi kan ikke dure på med industrielt framstilt mat og monokulturer. Professor Simon Erling Nitter Dankel.

-Annonse-

Bearbeidet og endret til det ugjenkjennelige

I ultraprosessert mat er råvarene vesentlig endret, stort sett ved industriell bearbeiding. Typisk for slik mat er at du knapt kan kjenne igjen råvarene som maten er laget av. Dessuten er listen over ingredienser ofte lang og uforståelig:

  • Ekstrakter av råvarer som vegetabilske oljer, sukker og stivelse.
  • Ingredienser fra laboratorier: aromastoffer, smaksforsterkere, fargestoffer, konsistensmidle…
  • Andelen råvarer i sin rene form mangler, eller er minimal.
  • Tilsetningsstoffer som det omstridte karragenan, i studier koblet til tarmbetennelse. 

Vi har alt å vinne og intet å tape på å spise mindre ultraprosessert mat!

Matbrølet oppfordrer Helsedirektoratet til å legge til dette i kostrådene:

Begrens inntaket av ultraprosessert mat.
Spis mest mulig råvarebasert mat.

Jo, vi vet nok til å være føre var

Helsedirektoratets forsvar for å ikke råde til mindre ultraprossert mat er særlig tre ting:

  • “Forskningen er ikke solid nok.”
  • “Befolkningen vil spise mindre av den maten som kostrådene faktisk anbefaler dersom det blir frarådet mot ultraprosessert mat. For eksempel grovbrød.” Brødet fra butikken er typisk ultraprosessert, red.anm.
  • “Kategoriseringen er uklar og det vil forvirre befolkningen.”

Flere studier har konkludert at ultraprosessert mat gir økt risiko for en rekke sykdommer. For eksempel ble det i 2023 publisert metaanalyser som viser at et høyt inntak gir økt risiko for inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Altså Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

En stor kohortstudie fra 2024 viser også at å spise mye ultraprosessert mat gir økt risiko for irritabel tarmsyndrom (IBS). 

Det er tydeligvis ett fett for Helsedirektoratet at deres kostrådsforskere mottar penger fra matindustrien – så lenge pengene kommer fra Mills. Journalist Lars Magne Sunnanå.

32 helseskadelige tilstander

Den nevnte “paraplystudien” fra 2023 med mange metaanalyser omfatter nesten 10 millioner mennesker. Den knytter ultraprosessert mat til 32 skadelige helsetilstander. Blant dem er kreft, hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, depresjon, overvekt, fedme og total dødelighet. 

60 prosent av maten nordmenn kjøper er ultraprosessert, og kostrådene burde lede oss mot bedre valg. Når omkring 70 prosent av alle fastlegebesøk skyldes livsstilsrelaterte lidelser, så forteller det mye om potensialet i bedre matvalg.

Kostrådene er pensum for legestudenter og førende for deres virke. De er også førende for maten i barnehager, skoler, sykehjem, sykehus… Det minste vi kan forvente av kostrådene er at de er oppdatert, at forskerne er habile og metodene transparente. Derom strides det.

Nok evidens om ultraprosessert mat

I bakgrunnen av de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR), har forskere oppsummert evidensen knyttet til ultraprosessert mat og dens påvirkning på helsen. Konklusjon: Den vitenskapelige litteraturen er såpass entydig at det bør være kostråd om ultraprosessert mat. Forskerne foreslo følgende råd: 

  • Begrens inntaket av ultraprosessert mat.
  • Om mulig, velg mindre prosesserte matvarer innad i hver matvaregruppe.
  • Lag mat hjemme og velg mat laget på råvarer når du spiser ute.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anbefalte allerede i 2019 et kosthold bestående av et variert utvalg av råvarer og minimalt prosesserte matvarer, samt begrense høyt prosesserte mat- og drikkevarer.  

I Belgia, Brasil, Frankrike, Ecuador, Mexico, Canada, Israel, Maldivene, Peru og Uruguay er det offentlige råd om å begrense inntaket av sterkt bearbeidet/ultraprosessert mat.  

Hva venter norske helsemyndigheter på? 


Flere referanser

Bere ET. De nye nordiske kostrådene lider av nutrisjonisme. Forskersonen 13.7.2023.
Morgenbladet. Ernæringsforsker: Kostrådene er på kollisjonskurs med kroppen.
Morgenbladet. – Matvareindustrien har ødelagt isen vår.
Bere E, Dankel SN. Ja, hva kreves egentlig av kunnskap før man gir kostholdsråd? Tidsskrift for Den norske legeforening.
Kolby M. Mer redelighet i diskusjonen om ultraprosessert mat etterlyses. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Relevante artikler fra Hemali

Professor Simon Erling Nitter Dankel i Hemalipodden: – Kostråd uten evidens.
Tarmfloraen i industrialiserte land er preget av inflammasjon.
Mills betaler forskere knyttet til Helsedirektoratet: MmmmmmMills!

– Annonse –

– Annonse –

Én kommentar

  1. Her hjemme går det mest i rent hvalkjøtt og villfisket hvit fisk, fortrinnsvis kolje.
    I tillegg egensanket sopp, selvplukket bær (bringebær, blåbær, tyttebær og markjordbær) og viltkjøtt fra lokale leverandører.

    Og fermenterte grønnsaker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *