fbpx

Overvekt: – Vi har erstattet fett med sukker og raske karbohydrater

Sytti prosent av oss er overvektige. I kjølevannet ligger plager og ulevde liv.  
– Fettskrekk en viktig årsak til overvekt, sier Bente Josefsen.

Når vi fjerner næring, må vi erstatte den med noe. Da light-bølgen slo oss på åttitallet, fjernet vi fett, og la til karbohydrater. Tilfeldig at fedmebølgen startet da?
Nei, sier terapeut Bente Josefsen (46), (bildet over.)
Bente er gründer og leder av Frisk uten sukker. Hun lever «i tilfriskning», «tørrlagt», og avstår fra sukker. Tid for å justere kostrådene, mener Bente.
– Nylig kom studien fra Universitetet i Bergen som viser at vi kan reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom med 25 prosent ved å spise mindre karbohydrater og mer mettet fett.

Ny studie: Omfattende program i Innlandet for barn med fedme ga ikke resultat. Se lenger ned.

Søte barer sammen med tran i butikken

– Det er et gap mellom nyere forskning og kostrådene. Enighet hos folk i maktposisjoner er en del av problemet. Og industrien har tilpasset seg. Illusjonen om at vi trenger mellommåltider, for eksempel. Nå finner du søte, unyttige barer i samme hylle som tran og vitaminer. Barene er merket «fullkorn» og annet lokkende, men samtlige er fulle av sukker. En av dem har 69 prosent, ti gram mer sukker enn i melkesjokolade! Når foreldre putter slikt i barnas matboks, da vet vi at vi har blitt lurt.


Annonse

Vektvenner:

  • Del målet og veien med venner!
  • Inviter så mange du vil!
  • Følg hverandre, støtt hverandre!
  • Kjenn styrken i fellesskapet!
  • Underveis får dere kunnskap og inspirasjon fra proffe veiledere


Studier viser at sjansen for å lykkes er tre ganger bedre hos den som gjør innsatsen sammen med andre heller enn alene

Prøv Vektvenner gratis i 14 dager!



Ikke lov med H-melk i skolen, men sjokolademelk ok

Bente har mer på hjertet:
– I skolen er ikke H-melk lov, argumentet er at den har for mye fett. I stedet bader skolen i sjokolademelk, søte grøter og yoghurter.

H-melk finner du ikke i skolen, den har «for mye fett». Men denne med over ni prosent sukker, den finner du.

Sukkeret har inntatt kjøttet også: ferdigmarinert, skinke, pulled pork… det flyter søtt.
– Og energidrikk: en blanding av sukker og koffein som trigger belønningssenteret i hjernen. De som utvikler slike produkter, tenker som utviklerne av Facebooks algoritmer: De vet hva som trigger avhengighet.
Som avhengighetsterapeut ser Bente konsekvensene: matens slaver. Det er ikke brokkoli og spinat de løper etter.
Genetisk er vi selektert for å like søtt, det utgjorde forskjellen mellom liv og død den gang maten var begrenset, da bær og frukt fantes i korte perioder. Nå bader vi i kanelboller, tre til prisen av to.

De som utvikler slike produkter, tenker som utviklerne av Facebooks algoritmer: De vet hva som trigger avhengighet.

I tillegg må vi «kose oss», det er blitt kultur, påpeker Bente.
–En sykepleier sa om arbeidsplassen sin at «vi som har kake på bakrommet hver dag, hvordan skal vi ivareta de overvektige pasientene?»
Det er kun én vei å gå, erfarer Bente:
– Kunnskap. Slik at vi kan ta kompetente valg.
En del av Bentes jobb er å kartlegge hvem som har avhengighet, og hvem som «bare» bruker mat på en skadelig måte.
– Du kan være avhengig uten å være overvektig. Mange finner kompenserende strategier som å kaste opp, sulte seg eller overtrene.
Bente forholder seg til sukker som en avvendt alkoholiker til alkohol: Kan ikke ha det.
Så hva er høna og egget: Først trøstespising, siden overvekt, eller omvendt?
– Det typiske er at avhengigheten kommer først. Altså en primær sykdom, ikke sekundær. Ingenting tilsa at jeg skulle rammes, jeg hadde en fin barndom, var utdannet friskvernskonsulent, hadde det bra, ønsket å leve sunt… 

Matavhengighet ikke godkjent diagnose

Ettersom matavhengighet ikke er anerkjent som diagnose, gis ikke offentlig støtte til behandling.
– Jeg deltar i en internasjonal gruppe som samler data mot WHO for å endre det, ting skjer. Foreløpig er holdningen at ettersom matavhengighet ikke er godkjent som diagnose, så finnes det ikke. Da blir det symptombehandling, ikke årsaksbehandling.
Evjeklinikken er et eksempel på en klinikk som behandler mennesker med overvekt og fedme. De erkjenner selv at de lykkes i svært dårlig grad.
Likevel: Bente er håpefull. Men løsninger må starte med kunnskap.

Studie: Klarer ikke å hjelpe barn med fedme

Et treårig program for barn med fedme på Innlandet ga ikke resultat.
31 barn med fedme og familiene deres gjennomgikk et omfattende program med veiledning fra sykepleiere, barneleger, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og psykologer. Familiene fikk råd om kost, aktiviteter og adferdsendring. Etter tre år oppsummerte forskerne at programmet ikke hadde hatt effekt.

Lurer du på om du er mat/sukkeravhengig? Ta testen.

4.januar 2021 utgis Bentes bok «Frisk uten sukker».

Les mer fra hemali

Lege: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
Dette gjør sukker og stivelse med barna.
Trene for å gå ned i vekt? Glem det.

Referanser

Om europeiske barn og inntak av sukker, fra 2014.
Kunstig søtstoff påvirker tarmen.



Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Les dette før du dømmer meg – den uvaksinerte

–Hvorfor har du ikke vaksinert deg, blir jeg spurt. Jeg kunne returnert spørsmålet: – Hvorfor har du vaksinert deg?

Nei, korn er ikke særlig sunt!

– Korn er ikke nødvendigvis sunt for gjennomsnittsnordmannen, sier professor Birger Svihus.

Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?

–Stadig flere overlever kreft, hører vi stadig. Det skulle vel bare mangle, når stadig flere rammes.

Les mer om ...

Les dette før du dømmer meg – den uvaksinerte

–Hvorfor har du ikke vaksinert deg, blir jeg spurt. Jeg kunne returnert spørsmålet: – Hvorfor har du vaksinert deg?

Nei, korn er ikke særlig sunt!

– Korn er ikke nødvendigvis sunt for gjennomsnittsnordmannen, sier professor Birger Svihus.

Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?

–Stadig flere overlever kreft, hører vi stadig. Det skulle vel bare mangle, når stadig flere rammes.

-Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks!

Da Terje fikk beskjeden «uhelbredelig kreft», startet han på læringens vei. Nå er han svanger med bok, og spør: Hvorfor ble jeg syk? Hvorfor ble jeg frisk?

Ja eller nei til vaksinering? Hvorfor? Vi spurte fagfolk.

Har du vaksinert deg? Hvorfor? Hvorfor ikke? Frontene er steile, men solide argumenter finnes på begge sider.