Mer makt til WHO: Når politikere “betrygger”, kan det gå som med strømprisene. Husker du da Jonas Gahr Støre betrygget at norsk strømpriser ikke ville bli dyrere med ACER og utenlandskabler?
Endringene i smittevernloven til den nye § 4-3a ble vedtatt 04. januar 2024 i Stortinget. Politikerne “betrygget” at endringen ikke flytter makt til WHO.
Det er ingen her på Stortinget som tror, og det tror ikke Rødt heller, at dette forslaget flytter makt til WHO.
-Annonse-
Husker du Støres “betryggelse” fra 2018?
Hvor betryggende er det at “…ingen på Stortinget tror” når professorene i rettsvitenskap Graver og Tvedt i Aftenposten skriver:
Den første måten Stortinget setter seg på sidelinjen ved å vedta § 4-3a, er en overføring av sjølråderett angående isolasjon, karantene eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten til WHO.
Arbeiderpartiet ville altså “aldri gå med påen avtale som…” Vi har hørt den før. Se denne saken om strømprisene. Én formulering er spesielt gjenkjennelig:
«Alle» utenom Stortinget var klar over hva som ville skje, nemlig at prisene ville stige.
I debatten på NRK 19. oktober 2023 om WHO-traktaten “betrygget” APs statssekretær og flere at Norge “aldri kom til gå med på forslag som ville overgi suverenitet“. Temaet var de foreslåtte endringene i de internasjonale helsereguleringene, IHR.
Vi ble også “betrygget” med at de mest ytterliggående forslag til endringer i IHR aldri ville bli vedtatt. Det ble sågar hevdet at Norge kunne nedlegge veto, men en slik vetomulighet finnes ikke for Norge.
Forslag til endringer i IHR 2005, artikkel 4
La oss se på ett av forslagene som neppe regnes som ytterliggående. I IHR 2005, artikkel 4: (I fet skrift er forslag til endringer, ikke i fet skrift er formuleringene som allerede ligger i artikkelen, altså fra 2005):
(Faksimile fra utkastet til endringer i IHR 2005)
Temaet er altså å danne eller utpeke et såkalt “National IHR Focal Point“. Men dette begrepet står i den allerede eksisterende IHR fra 2005, artikkel 4 (det som står i ikke-fet skrift). Mer interessant er de endringene/tilleggene som er foreslått lenger ned, i tredje avsnitt, kalt NEW (1bis):
“NEW (1bis) States Parties shall ALT may enact or adapt legislation to provide National IHR Focal Point with the authority…” (vår utheving).
Altså: “Medlemslandene skal (alternativt kan) vedta eller tilpasse lovgiving for å gi National IHR Focal Point (les helsebyråkratene) myndighet til å….” osv.
Med vedtaket 4. januar er myndighet allerede flyttet
Den 4. januar ble et av disse forslagene til endringer i IHR 2005 etterfulgt i Stortinget da ny smittevernlov § 4-3a ble vedtatt. Slik ble myndighet ført fra Stortinget til “National IHR Focal Point”, les Helsedirektoratet. Som jussprofessorene Graver og Tvedt beskriver det i innlegget i Aftenposten:
Selv om det er usikkert om noe slikt blir vedtatt (de foreslåtte endringene i IHR (2005)), passer en ny § 4-3a som hånd i hanske. I IHR er det nemlig også foreslått at medlemslandene skal lage lovbestemmelser på forhånd som gjør at helsebyråkratene skal kunne gjøre anbefalingen fra WHOs generalsekretær til nasjonal rett umiddelbart. Nye § 4-3a forhåndsoppfyller forslag til endringer i IHR. Denne direkte gjennomføringslinjen fra generalsekretæren i WHO til helsedirektøren uten at Stortinget involveres, er den andre måten § 4-3a setter Stortinget på sidelinjen. (min utheving)
Legg merke til sammenhengen mellom det Tvedt og Graver betegner som helsebyråkrater og det som i forslagsteksten i IHR 2005 artikkel 4 betegnes som National IHR Focal Point.
Med ordet umiddelbart, som Graver og Tvedt påpeker, ser vi en direktelinje fra WHO til norske pandemivedtak (utenom Stortinget). Relatert til forslag til endringer i IHR 2005, artikkel 42:
(Faksimile fra utkastet til endringer i IHR 2005)
Følgende formulering er interessant: “Health measures taken pursuant to these Regulations, including the recommandations made under Article 15 and 16, shall be initiated and completed without delay“. (mine uthevinger)
En “anbefaling” som skal iverksettes umiddelbart
Professor i rettsvitenskap Kjersti Beffring beroliger i Aftenposten:
For det andre inneholder WHOs helseavtale (IHR) anbefalinger. Formålet er primært å oppnå effektive rapporteringsordninger og systemer for å hindre at farlige sykdommer, for eksempel ebola og Sars, får spre seg og bli til pandemier.
En “anbefaling” som Norge “skal implementere uten forsinkelse” straks den kommer fra WHO? Det ser ut som mer enn en anbefaling.
Oppsummering
Selv om de foreslåtte endringene i WHOs helsereguleringer (IHR 2005) eventuelt blir vedtatt tidligst våren 2024, er allerede et av forslagene etterfulgt og vedtatt i Norge med vedtaket 4. januar 2024 om den nye smittvernloven § 4-3a.
Altså etterkommer Norge foreslåtte endringer i WHO før de er endelig vedtatt der.
Samtidig prøver politikerne å “betrygge” oss med at ingen på Stortinget tror at de vedtatte endringene i smittevernloven har noe med WHO å gjøre.
Det hadde vært mer betryggende om noen av de folkevalgte faktisk hadde forstått at dette har noe med WHO å gjøre.
