Ukens byttetips: Uten palmeolje, men…

Sjokolade Påskesjokolade
Ukens byttetips påske

Helt uten palmeolje, sier Minde om sin påskesjokolade. Da er vel alt i orden, da? Nei, lag heller din egen!

Men så enkelt er det ikke.

For i Mindes påskemiks får du foruten sjokolade også: Sukker, melkepulver, kakaosmør, kakaomasse, glykosesirup, hvetemel, kondensert melk, kokosolje, stabilisator (E 420), salt, aroma, hvetemalt mel, emulgator (soyalecitin, rapslecitin), vann, sirup, overflatebehandlingsmiddel (glykosesirup, skjellakk, kokosolje, glyserin (raps), dekstrin, gummi arabikum, rapsolje), hevemiddel (E 500ii), gelatin, surhetsregulerende middel (E 330, E 331).

Et mulig alternativ, Freias 86% mørk sjokolade, har en ingrediensliste til å bli litt mindre svett av: Kakaomasse, kakaosmør, fettredusert kakao, sukker, aroma, emulgator (soyalecitin), tørrmelk.

Kolonihagen har utarbeidet en komplett og søkbar liste over tilsetningsstoffer. Samtlige av E-stoffene i Mindes påskemiks kategoriseres som tilsetningsstoffer “det er for lite informasjon om til å fastslå eventuelle negative påvirkninger på helse og miljø.”

-Annonse-

Ingrediens fra neglesalongen

Mindes påskemiks er ingenting annet enn et ultraprosessert produkt som mest av alt inneholder sukker og stoffer fremstilt av mennesker i laboratoriefrakk. I ingredienslisten møter vi også på et produkt vi gjerne forbinder med neglesalonger og ikke påskegodteri.

Skjellakk en sprø harpiks som kommer fra lakkskjoldlusa (kerria lacca), en plantesuger som fester seg på greinene av forskjellige harpiksrike trær i Sørøst-Asia. Hunnlusene skiller ut et sekret som brukes til å lage skjellakk. Derav navnet: She lac, shellac, som har blitt til skjellakk på norsk. Det brukes blant annet i kvistlakk, hårlakk, ulike fiksativer – og ble tidligere brukt til grammofonplater. Og i påskesjokolade.

Eller hva med å lage selv?

Påskegodteri kan du også ganske enkelt lage selv. Da har du full kontroll på innholdet!

Hjemmelaget sjokolade er ikke vanskelig å lage og røres sammen på noen minutter!

Dette trenger du

Bolle til vannbad
Kokende vann
Brødform
Bakepapir

100 g kakaomasse
100 g kakaosmør
80 g kokosblomstsukker
1 ss kokossirup eller honning
1 ts vaniljepulver
2-3 dråper eterisk olje av appelsin (kan sløyfes)

Til topping kan brukes: Hakkede mandler eller andre nøtter, hempfrø, gojibær, kokosflak, tørkere blåbær osv.

Fremgangsmåte

Smelt og rør sammen kakaomasse og kakaosmør i vannbad. Rør inn kokosblomstsukker, kokossirup eller honning, vaniljepulver og evnt appelsindråper. Hell over i brødform dekket av bakepapir og strø topping over.
Settes i kjøleskap til det har stivnet. Skjær eller knekk opp. Nyt!

NOVA-klassifiseringen
Per i dag klassifiseres bearbeidet mat i henhold til den såkalte NOVA-klassifiseringen. Den er laget av en gruppe forskere, ledet av Carlos Monteiro fra Brasil.

Kilder

Store Norske leksikon


Flere byttetips fra Hemali

Høgg potetene selv!
Guacamole: Mexicanerne klør seg i hodet!
Energidrikk: Vi må snakke om Monsteret i rommet!
Yt proteinpudding: Olympiatoppen vet vel hva de driver med?

– Annonse –

– Annonse –

[bsa_pro_ad_space id=1]
[bsa_pro_ad_space id=9]

One Response

  1. Spørsmålet er egentlig hvorfor de bruker disse produktene i sine produkter, som faktisk skal spises av både store og små. Karreganen som tilsettes Gilde’s skinke og E250 har egentlig et kosmetisk utgangspunkt, da det bevarer utseendet og/eller gjør det mer tiltalende, så disse stoffene må ha det samme formålet.
    Cocktail-effekten som dannes i kroppen med alle disse stoffene vi spiser kombinert sammen med miljøgifter vi får i oss i alt fra veistøv (bildekk, eksos, asfalt) klær (flourkarboner, tekstilbehandlende midler etc) og hygiene og “helse” produkter er mulig en stor (kanskje største) årsak til kreft og andre immunsykdommer.
    Personlig så jeg tidligere ikke nytten med dyrere økologiske produkter da jeg stolte på myndighetenes organer og ansatte m.t på at disse selv bruker produktene.
    Etter COVID og vaksine-pushingen samt ansvarsfraskrivelsen- pulveriseringen rundt skadevirkningene av disse på min aller nærmeste har jeg fått øynene opp for økologisk og naturlig kosthold.
    Idag ønsker jeg egentlig å spise kun økologisk og lokal mat (gjerne med sesongen) jeg vet hvor kommer ifra, og hva slags forhold den har gått igjennom.
    Min tro er at trenden fra Italia, Frankrike og Tyskland, hvor de unge flytter ut av byene og starter små økologiske småbruk, kommer i enda større grad til Norge enn hittill.
    Det, er nemlig noe jeg selv har fått tanker om og gjøre.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *