«Trene mer og spise mindre»? Tja… La oss nyansere bildet. Her er fire viktige årsaker til overvekt.

Vi hører det igjen og igjen: At det finnes et “kaloriregnskap”. At alt koker ned til “å trene mer og spise mindre.”
Kalorimodellen er fra rundt 1860. Skulle ikke kunnskapen ha utviklet seg?
I dag vet vi at organismen vår er mer kompleks enn hva kalorimodellen tilsier. Årsaker til overvekt kan være flere, her er de viktigste. Stikkord er at du trenger hormoner i balanse:

Kronisk stress. Gir hormonell ubalanse.
For mye sukker og stivelse. Gir hormonell ubalanse.
Dårlig søvn. Gir hormonell ubalanse, dessuten spiser du ikke når du sover…
For lite næringsstoffer. Hormoner i ubalanse kombinert med næringsmangler gir sultfølelse.

I naturen finner vi aldri mat som er rik på både fett og sukker samtidig.

I prinsippet kan en eller to av årsakene ovenfor være nok til å sette i gang en kaskade av ubalanser. Da er det ikke lett å “trene mer og spise mindre”. Og følelsen av nederlag er nær.
I naturen finner vi aldri mat som er rik på både fett og sukker samtidig. Dermed er vi mennesker dårlig tilpasset slik mat. Naturlig mat er enten rik på fett, eller sukker/stivelse, i naturlig balanse. Først når vi bearbeider og raffinerer maten, kan vi tredoble nivået av karbohydrater.

Mat må ikke være næring

Mat er ikke nødvendigvis næring, og sukker kommer i mange drakter. Maltose, for eksempel. De fleste vet at ingrediensene på et produkt er listet etter mengde, så hva gjør industrien om de vil skjule mengden sukker?
De deler opp ulike sukkersorter slik at de ikke fremstår som hovedingrediens. Satt sammen utgjør det så mye sukker at de ville kommet høyere opp i ingredienslisten.

-Annonse-

Matlobbyen er mektig, alle store merkevarer har matlaboratorier som jobber med ”mouthfeel” – hvordan maten oppleves i munnen. Det går på smak og konsistens, ikke-mat kan forvandles til noe med mye smak og god følelse. Søtstoffer utløser ”lykkehormonet” dopamin, produsentene søker gjerne den perfekte blandingen av søtt, salt og fett, pizza er det perfekte eksempel. Matlaboratoriene jakter på den maten som i hjernen vår kjennes som en belønning, en belønning vi fortsetter så søke. Frokostblanding er et annet eksempel, industrien evner å gi inntrykk av at den ene er bedre enn den andre, men det er ikke-mat. Mat som treffer belønningssenteret i hjernen kan skape avhengighet.

Mat kan skape hormonelt kaos

Mat med mye karbohydrater får blodsukkeret til å stige, og du ender fort i “hormonelt kaos”. Når vi først begynner å spise raffinert og bearbeidet mat, er det vanskelig å kontrollere mengden. Bearbeidet mat med lang holdbarhet er typisk uten naturlige næringsstoffer. Satt på spissen kan du si at vi må velge: holdbarhet eller næring.
Trening er supert, særlig kombinert med naturlig mat som er tilpasset arten mennesket. Men “kalorier inn, kalorier ut” blir for enkelt.

Rådet om å “spise mindre og trene mer” er eldgammelt…

Kalorimodellen ble utarbeidet rundt 1860. Med et apparat som måler energi, regnet man ut hvor mye kalorier mennesker trenger.
En fant hvor mye kalorier det er i ett gram karbohydrat, protein og fett.
År 1918 publiserte Dr. Lulu Hunt Peters Diet and Health, trolig den første boken som fremmet kaloritelling. Den solgte over to millioner gjennom 55 utgaver. Hunt Peters teori om at fett er dårlig fordi det har ni kalorier per gram, ble populær.
Til sammenligning har et gram protein og karbohydrater fire kalorier.
En kalori var en kalori, enten det var sukker eller smør. Og smøret fikk altså dårlig rykte ettersom det gir flere kalorier enn potet.
Nå vet vi mer: En kalori fra fett påvirker ikke blodsukkeret. Men det gjør en kalori fra karbohydrater – altså sukker og stivelse.

Hemalis råd

Tenk matkvalitet mer enn du teller kalorier.
Husk at fett gjør mett, og at kaloritelling er en risikofaktor for spiseforstyrrelser.
Husk at veien mot bedre vekt og helse ligger i stabilt blodsukker.
Ta pauser fra mat, for eksempel kan du forlenge nattfasten og la lunsjen bli frokost.
Når du ikke spiser, setter kroppen i gang prosesser av renselse og cellefornyelse.
Rumling i magen er ikke kroppens skrik om mat, men såkalt migrerende motorkompleks, som dytter matrester, bakterier og mikroorganismer fra tynntarmen til tykktarmen.
I tynntarmen kan mikroorganismene skape inflammasjon, mens tykktarmen er konstruert for å utnytte “rester”.