– Han lurte oss, korona-jækelen. Han sneik seg unna.

Vi hadde fått viruset i hus. Og i datter. Vi gjør et ærlig forsøk på å få smitten. Men jeg har aldri følt meg friskere.

Av Katrine Engedal

Dattera kom hjem fra ungdomsskolen med korona-smitte. Akkurat da støtet med vaksinering av 13-14 åringene satte inn. Hun hadde kjent vaksine-presset. Både fra skole og medelever. Men nå ble hun da altså reddet av Mr. Covid Himself. Hvis man kan si det sånn.

Lillemor måtte isoleres og huset måtte vaskes ned.

Vi hadde fått virus i hus. Og i datter. Det føltes som om det kom en ubuden gjest man hadde forberedt velkomsten for i halvannet år. Lillemor måtte isoleres og huset måtte vaskes ned. Her var kommunen klar. Hun fikk 10 dagers karantene. Vi andre uvaksinerte fikk 15. Kidden på 18 som ikke kunne vente med å gå sin mor midt imot, hadde feiret sitt nye selvstyre med å dobbelt-vaksinere seg. Endog kryssvaksinere seg. Gevinsten høstet han nå med 0 dagers karantene. Og slapp dermed unna med mye god kvalitetstid med sine aller nærmeste. Virket ikke sånn kjempelei seg, egentlig.

Viruset skulle få smake motstand

Maten, om vår syke datter trengte mat, skulle smugles inn på rommet. Hun skulle ha eget bad. Eget do. Og var såre fornøyd. Det må sies. Digg å bare kunne chille i senga. I nesten en evighet.. 10 dager er lenge.
Det var da jeg bestemte meg. Bretta opp arma og fant fram remediene. Nå skulle korona-jækelen få smake motstand! C-vitamin, chaga-te, ingefær-avtrekk, solhatt og svarthyllbær-toddy. Man ville jo tross alt komme utav det med livet i behold. Men antistoffer og korona-pass skulle erverves på den ærlige måten. Nå skulle vi se hva korona-beistet var laga av.

I et desperat forsøk får pappaen henne til å hoste han i tryne. Vi gjør rett og slett et ærlig forsøk på å få smitten.

Han som fikk seg eget bad og do var den fullvaksinerte jyplingen. Og motvillig deltok han sånn delvis på fellesmiddager. Mens han holdt pusten.
Dagene skrider frem i stillhet. Lillemor klager på vondt i hodet, vondt i kroppen. Er hes og hoster litt. Men sover og spiser godt. Vi voksne koser, klemmer og kysser på jenta vår. Får ikke engang gjøre lekser alene, for da skal mor og far hjelpe. Sitte tett-tett og lese sammen. Som i barneårene. I et desperat forsøk får pappaen henne til å hoste han i tryne. Vi gjør rett og slett et ærlig forsøk på å få smitten. Men selv har jeg aldri følt meg friskere. Man kunne vel fått litt rennende nese, i det minste.

Les: Optimalt immunforsvar? Få i deg dette!

Men så!

Men så… Var jeg kvalm? Jo sannelig. Og så stakk det i halsen. Sånn skikkelig. Når jeg snudde på hodet, så bikket hele rommet. Måtte holde meg fast. Og fisen. Var det noe som het korona-fis? I så fall hadde jeg fått den. En helt utenomjordisk odør som jeg vel aldri hadde trodd kunne huse en kvinnekropp.
Trond kneip med øynene. Han var også kvalm. Men mente det var den helt eiendommelige lufta som stadig og uten forvarsel tok over luftrommet. Jeg var ikke i tvil. Jeg var smittet. Og så var jeg varm. Dette var feber! Følte meg ikke så lite stolt. Og om han ennå var interressert så skulle jeg vel klare å smitte han og.

Tid for koronatest

Og så! Det er dags for covid-test. Jeg sleper meg av gårde til test-stasjonen. Og forteller ærlig til test-personalet at joda, her er det ei med det fryktede virus. Gaper godt og lar smitteverns-astronauten romstere lenge og vel i mine infiserte slimhinner. Her var det bare å forsyne seg!
Men testen var negativ. Hørte du? N e g a t i v! Tross 14 dager i tjukke virus-bobla! Hadde jeg boosta immunforsvaret for mye? Og hva med symptomene? Nå må jeg kjenne etter. Merkelig. Halsen er ikke vond. Og rommet står irriterende stille uansett hvor mye jeg rister på hue. Og feberen.
– Overgangsalder, mumler det fra sofakroken.

Han lurte oss, Han sneik seg unna.

Det er nå jeg blir førbainna. Så eitrandes førbainna! Han lurte oss, korona-jækelen. Han sneik seg unna, eller kanskje er det ikke mulig for et skarve virus å få fotfeste når man er full av vitaminer og hvitløksbåter sitter i alle hull?
Her har man vært livredd og levd som en eremitt i nesten to år. Så når man vil ha viruset… ja, nei, da får man det IKKE!? Føler meg lurt. I mårra bestiller jeg meg antistofftest. Så får vi se.
Og her kommer noe småsnadder for gruppa: Søstera mi, som kom på et totimers middags-besøk dagen før Lillemor testet positiv, HUN ble smittet. Tross dobbelt-vaksinering…

Katrine Engedal har også skrevet en adventskalender med 24 varme og humoristiske stykker. Den heter «Å vente på jul». Les om den på FB- siden.

Les mer fra hemali

hemalis redaktør: –Les dette før du dømmer meg – den uvaksinerte
Psykolog: – Om du kontrollerer mediene, kontrollerer du budskapet og befolkningen.
Psykologen og legen: – Men størst av alt er skjønnheten.