Kreft: – Vi må til årsak, i stedet går vi til symptomene

– Ingen helbred, sa legene om kreften. Det trodde ikke Terje Toftenes på. Så ble han frisk. Så ble det film og bok, der Terje spør: Hva gjorde meg syk? Hva gjorde meg frisk?

Artikkelen ble først publisert august 2021.

Én ting er å ta symptomer med cellegift og stråling. Noe annet å gå til årsak ved å forstå: Hva gjorde meg syk?
– Visst er kreftbehandlingen i utvikling, sier Terje Toftenes.
– Det skulle bare mangle, gitt milliardene til forskning og utvikling av nye behandlinger. Men Terje ender ved det samme: Du må til årsak. Ellers er risikoen stor for at kreften kommer tilbake.
Les mer om Terjes krefthistorie her.

– Men årsaker til kreft er vanskelig å forske på. Jeg sier som professor Thomas Seyfried: it´s not bad luck, it´s bad environment. Seyfried er blant verdens fremste i forståelsen av kreft som konsekvens av dårlig cellemiljø. Ikke en følge av «genfeil og uflaks», som er den offisielle forklaringen. Dårlig cellemiljø kan skyldes mangt: uheldig kosthold, stress, dårlig søvn, miljøgifter … Desto flere faktorer, jo vanskeligere å forske på. Vellykkede studier krever at du isolerer, at du kutter vekk det som kan forvirre bildet. Men toksisk cellemiljø påvirkes av et stort spekter som du umulig kan kontrollere, sier Terje.

Men industrien vil ikke forske slik

Og legger til at industrien ikke ser seg tjent med denne forskningen. Og at nettopp store penger fra farmasi må til. Og at helsevesenet kun godtar «dobbelt blindede, randomiserte studier» som bevis for god behandling.

-Annonse-

Terje viser til fysikeren Otto Warburg, han ble hedret med Nobelpris i 1931. I 1924 hadde han oppdaget noe som siden skulle bli ignorert i forståelsen av kreft: alle kreftceller har til felles at mitokondriene – cellens «kraftsentra» – er skadet eller deformert.

I stedet ble hypotesen om «genfeil og uflaks» sporet for industri og fagmiljø å følge.

En skulle tro at denne oppdagelsen ble et paradigme i behandlingen: Om vi forstår hvordan vi bedrer cellemiljøet, da kan vi gå til årsaken til kreft. I stedet ble hypotesen om «genfeil og uflaks» sporet for industri og fagmiljø å følge.

– Boken min Fri fra kreft beskriver dette regimet. Det er basert i et dogme som ikke har blitt bevist, den at tilfeldige mutasjoner gjør at kreften går ut av kontroll. Kreftbehandling er blitt en kjempeindustri som du vanskelig får inn i et annet spor. Industrien er lukurativ, etablert, og spennende for de involverte. Når du presenterer teori om at det finnes en årsak til at genene muterer, så velter det hele den eksisterende teori. Og stikker kjepper i hjulene for stor industri. Boken er et forsøk på å vise at verdens prominente kreftforskere tar feil.

Laget filmen “Fri fra kreft”

Han ler litt over kaffekoppen. Sommeren ligger lys og vindfull over Vollen i Asker. Terje bor i nærheten, der har han sitt hjemmestudio for filmproduksjon og skriving. Hans erfaring er også blitt til filmen «Fri fra kreft», i tillegg til boken. .
Han ler litt:
– Tar jeg feil, eller tar to millioner forskere feil?
Han innser at han er én stemme blant mektige.

Kreftlegene er uenige, sykepleierne er interessert

– Får du henvendelser fra kreftleger som synes at dette perspektivet er spennende?
– Nei. De onkologene jeg snakker med, sier at teorien ikke stemmer. De fastholder at uflaks, miljø og arv er årsaker til kreft. Og at jeg er blitt frisk av ren tilfeldighet. Så legger de gjerne til at jeg «sikkert kommer til å få et tilbakefall snart.»
Det tror ikke Terje. Han er nemlig sikker på at han har behandlet årsaken til at kreften oppstod, med hjelp av gode behandlere og regimer for å endre livsstil. Han ser særs frisk ut, særlig gitt «uhelbredelige» sykdom.

Kreftlegene viser liten interesse, erfarer Terje.
– Selv om boken min finnes på Radiumhospitalet. Én ting er at de ikke viser interesse, en annen at de ikke har lov til det. Kreftbehandlingen er så strengt regulert: Om du ikke holder deg til «godkjent vitenskap», blir du frosset ut.

Sykepleierne, derimot:
– De synes denne teorien om årsak til kreft er kjempeinteressant.

Får telefoner daglig

Daglig får han telefoner: Hva gjorde du for å bli frisk? Kan jeg få nummeret til terapeuten som hjalp deg?
– Særlig får jeg henvendelser fra folk som er oppgitt av systemet og står med foten i grava. Jeg hadde vært rik om jeg hadde tatt betalt for alle de samtalene. Jeg prøver å hjelpe, men understreker at jeg ikke er lege. Jeg har jo sneket meg inn bakveien til den medisinske veien. Noen samtaler sitter ekstra sterkt:
– En dame som ringte meg i fjor, hun hadde vært kreftsyk i åtte år. Nå var hun oppgitt av helsevesenet, beskjeden var at det bar mot slutten. Hun hadde sett filmen min «Fri fra kreft», og tok gode grep. Noen måneder senere ringte hun meg: Jeg vil takke deg, de finner ikke mer kreft lenger.

Det er de med størst makt som bestemmer hva som er «god nok vitenskap.»

Så hvis svaret på kreft ligger i dårlig cellemiljø, ikke i «uflaks og genfeil» – hvorfor snur vi da ikke?
– Jeg slutter aldri å forundre meg over menneskets natur. Svarene kan være så opplagte, likevel er der en mur av motstand. Forklaringen kan være frykt for egen posisjon, frykt for en ny tanke. Det er de med størst makt som bestemmer hva som er «god nok vitenskap.»

Om du dør én dag etter de fem år, er du en kreftoverlever. Selv om du dør av behandlingen etter de fem årene.

Av og til blir jeg skikkelig forbanna… Om vi hadde snakket om noe uskyldig, som en forgjørelse. Men dette er dødelig, og regimet for behandling så tappende. Til tider er det barbarisk, behandlingen tar jo nesten livet av folk. Før du kanskje blir kreftfri, men hva da? Så mange blir invalidisert av behandlingen.

Forskjønnet tolkning av statistikk

– Den offisielle fortellingen om kreft er at stadig flere overlever?
– Som skyldes en forskjønnet tolkning av statistikk. Delvis fordi vi diagnostiserer og behandler tidligere enn før. Du regnes som en «kreftoverlever» dersom du lever fem år etter at diagnosen ble stilt. Om du dør én dag etter de fem år, så er du en kreftoverlever. Selv om du så dør av behandlingen etter de fem årene.

Et eksempel: Mann 60 år får påvist prostatakreft. Han blir operert, får strålebehandling og cellegift, men dør halvt år etter stilte diagnose. Han havner i dødsstatistikken.

Så mann 55 år, ved rutine får han påvist celleforandring i prostata. Han får behandling, og lever fem år senere. Men så dør han av nyresvikt, en konsekvens av behandlingen. I statistikken regnes han som en kreftoverlever. De to har levd like lenge med kreft, men den ene ble tidlig diagnostisert.
Terjes poeng er at tidlig diagnostisering bidrar til å pynte statistikken.

– Hvorfor forskjønne tallene?
– For å samle inn mer penger, kreftforskning er ekstremt dyrt. Det er bare industrien som har de pengene.

Sterke krefter vil hindre at komplementær behandling får plass

– Hvor ligger håpet?
– I stedet for randomiserte studier, som kreves for legemidler, må vi gjøre observasjonelle studier. Ved å innføre tiltak innen kosthold og livsstil, som faste, tilskudd for å reparere lekk tarm osv. Om vi følger disse menneskene, kan vi få gode svar. Problemet er at det ikke er godt nok for helsevesenet. Håpet mitt er at de som driver med komplementær behandling får friere tøyler. Da må de sertifiseres og få autorisasjon. Det er dessverre mye rart i alternativ sektor. Og det er sterke politiske og medisinske krefter som vil hindre at komplementær behandling får større plass.

I USA vil mange sykehus gå konkurs om vi innfører metabolsk terapi. Det er for mye penger i å holde folk syke.

Tid for endring

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å snu. Til tross for at vi nå har så mye forskning som viser at vi kan bedre cellemiljøet i stedet for å behandle symptomer med giftige midler. Tiden for endring er overmoden, men det er så store penger involvert. Som professor Thomas Seyfried sier: I USA vil mange sykehus gå konkurs om vi innfører metabolsk terapi. Det er for mye penger i å holde folk syke, sier professoren.
Likevel: Terje tror på endring.
– Jeg ble frisk, jeg stod fram. Mitt håp er at mange nok vil stå fram med sine erfaringer.