Det sier seniorforsker Agnete Kristoffersen.
– Mytene om «alternativ» behandling er mange.
Alternative behandlere er opptatt av evidens, de leser vitenskapelig litteratur om så vel alternativ behandling som skolemedisinsk behandling
Alternativ behandling? Komplementær behandling er mer presist. For det er ikke enten eller, men begge deler: Vi bruker både skolemedisin og annen behandling. Og vi gjør det av ander grunner enn hva legen tror.
– For eksempel vet vi at nesten alle kreftpasienter går til lege uavhengig av om de bruker alternativ behandling eller ikke. Altså oppsøker de terapeuter og andre i tillegg til skolemedisinsk behandling, ikke i stedet for, finner Kristoffersen (bildet over) og kollega Trine Stub ved NAFKAM. De to har sammenfattet NAFKAMs forskning i artikkelen «Hva vet vi egentlig om alternativ behandling ved kreft.»
NAFKAM står for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin.
At det ikke finnes evidens på høyeste nivå, betyr ikke at pasientene ikke finner behandlingene virksomme.
Begrepet «alternativ» gir assosiasjoner som brukere ikke kjenner seg igjen i.
– Mange leger tror at pasienten oppsøker annen behandling for å bli friske. Da vi undersøkte kreftpasienters årsaker til å oppsøke annen behandling enn den skolemedisinske, fant vi at mange av legene hadde feil inntrykk. Om lag 60 prosent av legene tror at pasienten oppsøker annen behandling for å kurere kreft.
Men her bommer legen, forteller Kristoffersen.
– For primært søker pasienten utvidet behandling for mestring, for å dempe symptomer, og for å håndtere sykdommen bedre, sier Kristoffersen.
-Annonse-
Legen spør ikke pasienten om annen behandling
Kun 18 prosent av leger og 26 prosent av sykepleiere spør pasienten regelmessig om bruk av annen behandling. Slik går lege og pasient glipp av dialog og kunnskap. Alternative behandlere, derimot, spør pasienten mye mer enn legene:
– Majoriteten spør pasienten hva de forventer seg av behandlingen.
Et mer fruktbart utgangspunkt, tror Kristoffersen.
I 2015 spurte NAFKAM 606 behandlere blant offentlig helsepersonell og alternative behandlere. Studien fant at færre enn en prosent av de alternative behandlerne hadde frarådet pasienten å søke skolemedisinsk behandling.
Studien fant at færre enn en prosent av de alternative behandlerne hadde frarådet pasienten å søke skolemedisinsk behandling.
– De færreste pasienter snakker med legen om annen behandling de får, selv om de gjerne vil. Mange pasienter vil drøfte spørsmål rundt den andre behandlingen.
NAFKAM oppfordrer legen til å spørre pasienten mer om tillegsbehandlinger de benytter seg av.
– Blir dere hørt?
– Det vet jeg ikke. For å finne ut av det må vi gjennomføre en ny studie.
Ekstreme historier i media gir stigma
Ekstreme historier i media bidrar også til stigma og splid, mener Kristoffersen.
– Historiene i media representerer ofte ytterpunktene. Dessuten ser legene andre pasienter enn dem alternative behandlere ser: Legen ser hun som har brukt opp alle pengene sine i utlandet, og som kommer fortvilet hjem – sykere enn da hun dro. Naturlig nok setter det dype spor hos legen. Men denne pasientgruppen utgjør ikke majoriteten. En god samtale mellom lege og pasient kunne bidratt til nyansering. De fleste oppsøker komplementær behandling som ikke er i konflikt med offentlig behandling.
Liten studie er også evidens
En vanlig innvending mot komplementær medisin er at mye av den ikke er «vitenskapelig». Kristoffersen minner om evidenspyramiden, at det er mange nivåer av evidens, fra en case-studie nederst i pyramiden til oppsummerte metastudier øverst.
– Alt i mellom er vitenskap og dokumentasjon. I skolemedisin kreves høyeste grad av evidens for at en ny terapi skal integreres i helsevesenet. Med tradisjonell og komplementær medisin er det annerledes. Disse behandlingsformene er allerede i bruk, og må ikke igjennom samme nåløyet for å være tilgjengelig for pasienter. Derfor må vi kikke på studier også lavere i evidenspyramiden, spesielt for undersøke om behandlingene kan være skadelige eller ha uønskede bivirkninger. Tradisjonell og komplementær behandling kan være vanskelig å få dokumentert på øverste nivå i pyramiden, slik forskning krever mange dyre studier som kan være vanskelig å få finansiert. Men at det ikke finnes evidens på høyeste nivå, betyr ikke at pasientene ikke finner behandlingene virksomme.
Behov for dialog
Kristoffersen og hennes kolleger poengterer at ettersom mange faktisk oppsøker tradisjonell og komplementær behandling, bør vi søke kunnskap.
– Hvordan vi forholde oss til fakta er mer fruktbart enn å lukke øynene. Med mer kunnskap kan vi også få mer sikkerhet rundt bruken av disse behandlingene. Da kan brukerne ta informerte valg.
– Veien å gå er dialog. Legen vil kanskje oppdage at pasienten bruker tradisjonell og komplementær behandling på en annen måte enn det de hadde sett for seg, tror Kristoffersen.
Les mer fra hemali
hemali Mening om kreft: Det mangler ikke varme hender, men god behandling mangler
hemali Mening: Kreftforeningen svøper sine ord som treffer min gamle fars lommebok.
Lege Fedon Lindberg: Mine beste råd for å forebygge kreft.
Lege og “kreftoverlever”: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
Referanser og oppsummeringer
Hva vet vi egentlig om alternativ behandling ved kreft?
- Ifølge siste Tromsøundersøkelsen (2015-2016) går kreftpasienter som bruker tradisjonell og komplementær medisin enda hyppigere til lege enn dem som ikke gjør det (98 % versus 96 %).
- Alternative behandlere er opptatt av evidens, de leser vitenskapelig litteratur om så vel alternativ behandling som skolemedisinsk behandling ved kreft.
- Over 80 % av de alternative behandlerne NAFKAM undersøkte hadde utdannelse på universitetsnivå.
- Utfordringen knyttet til alternativ behandling og kreft er trolig ikke størst blant de pasientene som oppsøker alternativ behandler. Snarere blant dem som bruker alternativ behandling uten oppfølging fra verken slik behandler eller lege.
- WHO har foreslått å standardisere begrepene “traditional and complementary medicine (T&CM)”.
- Eksempler på tradisjonell medisin er urter og akupunktur.
- I mange land er det ikke økonomi eller tilgang til skolemedisinsk behandling. WHO jobber for økt sikkerhet, kvalitet og effektivitet med regulering av tradisjonell og komplementær medisin.
- Samt at WHO ønsker å fremme universell helsedekning ved å integrere tradisjonell og komplementær medisin i nasjonale helsesystemer.
Kristoffersen AE, Stub T, Broderstad AR, Hansen AH. Use of traditional and complementary medicine among Norwegian cancer patients in the seventh survey of the Tromso study. BMC Complement Altern Med. 2019;19(1):341.
Kristoffersen AE, Fonnebo V, Norheim AJ. Do cancer patients with a poor prognosis use complementary and alternative medicine more often than others? J Altern Complement Med. 2009;15(1):35-40.
Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE. Attitudes and knowledge about direct and indirect risks among conventional and complementary health care providers in cancer care. BMC Complementary and Alternative Medicine. 2018;18(1):44.
Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE. Complementary and conventional providers in cancer care: experience of communication with patients and steps to improve communication with other providers. BMC Complement Altern Med. 2017;17(1):301.
Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE, Musial F, et al. Perception of risk and communication among conventional and complementary health care providers involving cancer patients’ use of complementary therapies: a literature review. BMC Complement Altern Med. 2016;16(1):1-14.
Stub T, Quandt SA, Arcury TA, Sandberg JC, Kristoffersen AE. Conventional and complementary cancer treatments: where do conventional and complementary providers seek information about these modalities? BMC Health Services Research. 2018;18(1):854.
WHO: WHO traditional medicine strategy: 2014-2023. Geneva: World Health Organization; 2013.
