Søk
Close this search box.

Bør vi velge aspartam-produkter?

Foto: Pavel Danilyuk, Pexels

Forskningen på aspartam har gitt svært motstridende resultater. Vi har derfor spurt tre ernæringseksperter hva de mener om det omstridte søtstoffet.

Aspartam: 14. juli i år satte Verdens helseorganisasjon (WHO) aspartam (E 951) på listen over stoffer som er mulig kreftfremkallende. Til tross for dette, har verken WHO, EUs mattryggingsorgan (EFSA) eller Folkehelseinstituttet nedjustert den anbefalte grenseverdien for inntak av aspartam.

De mener at man fortsatt kan innta 40 mg per kilo kroppsvekt per dag. Vi har spurt ernæringsekspertene Eva Fjeldstad, Marit Kolby og Fedon Lindberg om de mener det er trygt å konsumere aspartam.

Les også: Norge: Suksesslandet for aspartam-industrien

-Annonse-

Marit Kolby

Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap fra NBMU i Ås og en mastergrad i ernæringsbiologi fra UiO. Hun jobber som høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og har skrevet boken “Hva og når skal vi spise”.

Foto: Sjo & Floyd, Asker

Foto: Sjo & Floyd, Asker

God idé å minimere søtet mat og drikke

WHO sin vurdering av aspartam som kreftfremkallende endrer ikke mitt syn på bruk av produkter som inneholder kunstig søtning. Jeg tror det er liten sannsynlighet for at bruk av aspartam alene forårsaker mange tilfeller av kreft, men at den totale belastningen fra mat og drikke av dårlig kvalitet kan påvirke negativt. Kunstig søtede produkter hører innunder slike.

Jeg mener det er en god idé å minimere inntak av søtet mat og drikke, enten de er søtet med sukker eller kunstig søtning som aspartam. Vi vet fra før at sukkersøtet mat og drikke ikke er bra for oss. Flere studier indikerer at kunstig søtede produkter ikke er bedre alternativer, og det gjelder også for andre helseutfall enn kreft, som for eksempel hjerte- og karsykdom.

Mer kunnskap nå om søtstoff og tarmflora


De siste par tiår har vi stadig samlet mer kunnskap om hvordan sammensetningen av mikrober i tarmen påvirker oss, og sammensetningen av mikrober i tarmen lar seg påvirke av alt vi svelger ned i magen. Flere nyere dyrestudier har vist at kunstige søtningsstoffer kan gi endringer i tarmfloraen. Effektene som har blitt observert inkluderer endret sammensetning av mikrober i tarmen med påfølgende nedsatt glukosetoleranse, økt betennelsesfremmende potensiale i tarmen, samt leverbetennelse. Det er grunn til å spørre om slike endringer også kan oppstå i mennesker. Svaret er at det er det ingen som vet. Effekter på tarmflora er nemlig ikke en del av risikovurderingen som ligger til grunn for godkjenning av de kunstige søtstoffene.

Smart å være føre var

Det er også viktig å vite at vi får i oss kunstig søtning i kombinasjoner slike stoffer ikke har blitt testet for, for eksempel brukes både aspartam og acesulfam-K i lettbrus (som vel er den største kilden til kunstig søtning i befolkningen). I tillegg er det flere helseutfall slike stoffer ikke er testet for før godkjenning, slik som endringer i mikrobiomet som kan resultere i immunaktivering, samt påvirkning på metabolisme som ikke er relatert til blodsukkerstigning eller energiinntak.

Alt i alt mener jeg derfor det er smart å være føre var, og minimere inntaket av slike produkter. Om nivået er lavt nok, så slike produkter er unntaket og ikke en større del hverdagskostholdet, tåler vi nok både litt kunstig søtning og litt sukker.


Eva Fjeldstad

Homeopat som har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun har skrevet bøkene “Takk for maten?” og “Takk for maten!”, samt at hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet.

Foto: Guro Høgberg

Ble ropt varsko om aspartam i 1974

Det har vært og er motstridende opplysninger som kommer fram vedrørende aspartam. Du skal ikke lete lenge på nettet før du finner at aspartam er helt uskadelig. Og samtidig at det er meget kreftfremkallende, fører til fedme, kan gi allergi, depresjon, hjerte- og karproblemer, nerveskader med mer. Allerede da aspartam kom på markedet i 1974, ble det ropt varsko om at det kunne føre til kreft. Det er absolutt på tide at WHO erklærer aspartam for mulig kreftfremkallende.

Slik jeg ser det, burde de forby det av alle de andre årsakene også.

Kunstig søtstoff og tarmfloraen

Det jeg har vært spesielt opptatt av i mange år, er at kunstig søtstoff kan endre tarmfloraen. Allerede i 2014 hadde Nature en studie som viste at aspartam og andre kunstige søtningsmidler endret tarmbakteriebalansen. Det er kjent at mennesker med overvekt har en annen tarmbakterieflora enn normalvektige, og forskerne ville blant annet finne ut hva årsaken kunne være.

Studien bestod av et vel gjennomført museforsøk, en metastudie av tarmbakteriene til 400 mennesker som spiste kunstige søtningsstoffer over tid og var overvektige, og et forsøk med sju mennesker. Konklusjonen var at årsaken til den endrede tarmfloraen kan være de kunstige søtstoffene, og ikke overvekten i seg selv.

Oksidering og aspartam

Aspartam frigjør et molekyl, metanol, for hvert molekyl aspartam som spaltes i kroppen. Metanol er det samme som tresprit, som er en meget skadelig nervegift. De som er skeptiske til aspartam, mener at små mengder kan påvirke oss negativt – litt etter litt. Metanolen oksideres videre til formalin, som også er meget giftig for oss. I tillegg til å gi nerveskade, regnes det som kreftfremkallende.

Denne oksideringen skjer ikke ved lave temperaturer, men når det er over 30 grader, slik det er i våre kropper. Formalin som dannes fra den frie metanolen i aspartam, mener kritikerne av aspartam at kan samles opp i cellene og gjøre skade. Andre bagatelliserer dette og understreker at metanol også dannes av epler og er et naturlig stoff i kroppen.

Nervesmerter

Det jeg har erfart, er at mennesker med nervesmerter har blitt helt friske ved å stoppe inntaket av aspartam. Eksempelvis en dame i 50-årene som hadde vært uføretrygdet i 15 år på grunn av smerter. Hun var i full jobb og omtrent smertefri etter ett år uten aspartam og andre søtningsmidler.

En mann i slutten av 40-årene hadde fått høyt blodsukker og ble anbefalt lettbrus. Da han jobbet mye på en hytte der vannet var dårlig, ble det til at han drakk mye lettbrus og fikk etter hvert store smerter i beina.

Legen hans mente det var senskader på grunn av forsnevring av små årer i beina – det regnes som senskade ved diabetes. Etter 8 måneder uten aspartam, var han smertefri. I disse dager har en venn av meg sluttet med aspartam og blitt kvitt den følelsesløsheten han har hatt i føttene etter at han fikk diagnosen Diabetes II og begynte å drikke lettbrus.

Dette er kun tre eksempler og ikke noe bevis, og som sagt spriker forskningen.

Studier som stemples utilstrekkelige

Den italienske forskeren, professor ved det uavhengige italienske forskningsinstituttet Ramazzini Instituttuttaler, Morando Soffritti peker på enda et problem. Han uttaler at alle de studiene som har vist at aspartam er helseskadelig, har blitt klassifisert som utilstrekkelige. Mens alle de studiene som frikjenner stoffet, har blitt godkjent. Det synes jeg er merkelig, sier Soffritti.

Det vil med sikkerhet komme mer forskning som omhandler aspartam og andre kunstige søtningsmidler. Vi får håpe at det også blir uavhengig forskning og ikke bare forskning betalt av aspartamprodusenter og produsenter som bruker aspartam i sine produkter.

Vi får håpe at WHO krever reduksjon av innholdet i all mat og drikke, eller aller helst forbyr det helt. Ikke bare fordi det kan være kreftfremkallende.

Enn så lenge får hver og en gjøre seg opp sin egen mening om hva de synes er mest sannsynlig og gjøre sine valg ut ifra det.


Fedon Lindberg

Dr. Fedon Lindberg praktiserer etter prinsippene fra Integrativ- og Funksjonell medisin, som bygger på helhetstenkning. Han driver Fedon helse, som driver med pasientbehandling, utvikler kurs, e-bøker, blogg og webinarer knyttet til livsstil og ulike helseområder. Fedon selger også en rekke matvarer og kosttilskudd.

Foto: Eddie Wilson

– Sukker er også kreftfremkallende

Jeg synes det er viktig å ha en balansert tilnærming til dette. Det er en laaaang liste med potensielt eller sikkert kreftfremkallende stoffer rundt oss og i mat/drikke. Risikoen for kreft blir da resultatet av den totale «cocktail» vi får i oss. De aller, aller fleste drikker ikke 5-6 liter sukkerfri brus og rådet bør fortsatt være at vann er den sunneste drikken (godt filtrert, fordi drikkevann inneholder spor av masse stoffer som kan være problematiske når man tross alt bør drikke et par liter om dagen).

Så må man sammenligne epler med epler. Hvis noen drikker 2 liter sukkerfri brus og alternativet er samme mengde brus med sukker, vil man få i seg 240 gram sukker, eller 60 teskjeer. Hva er da mest kreftfremkallende?

Sukker er definitivt problematisk også i forhold til kreft. Et balansert råd kunne være at vann bør være tørstedrikk og at man kan drikke 1-2 glass maks av annen drikke. Der vil jeg mene at mengden kunstig søtstoff, inkludert aspartam, vi være så lav, at det er mange andre stoffer i mat/drikke og ikke minst luft som jeg ville vært langt mer bekymret for.

Aspartam brytes ned til aminosyrer og metanol

Når du får i deg aspartam, brytes det ned til sine tre bestanddeler: 2 aminosyrer og metanol. Alle disse komponentene finnes det rikelig av i andre matvarer (for eksempel melk og appelsinjuice), og kroppen håndterer disse stoffene på samme måte uansett om de kommer fra lettbrus eller «naturlig» mat.

Inntaket av aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre har ingen unormale effekter, begge blir omdannet i kroppen raskt. Metanolen blir raskt utskilt og kan ikke engang måles i blodet så lenge man ikke overstiger ADI (red anm: anbefalt daglig inntak) for aspartam. Det er rart at dannelsen av metanol blåses opp som et argument for skadelige effekter av aspartam, når det dannes mer metanol fra både fruktjuice eller tomatjuice enn fra lettbrus.

Både sukker og lettbrus kan skape avhengighet

At sukker og vanlig brus er avhengighetsskapende er det liten tvil om. Også lettbrus kan imidlertid skape avhengighet selv om det psykologiske aspektet kan være mer dominerende som årsak her enn tilfellet er med sukker eller nikotin, som medfører sterkere fysisk avhengighet. Det faktum at lettbrusen ikke tilfører kalorier, gjør at mange ikke ser noen grunn til å ikke drikke mye og ofte av den. Det er liksom helt greit å ta en brus til når man ikke merker det på vekta. Rent psykologisk gir man seg selv tillatelse til å overdrive. Da bør man gå i seg selv og finne ut hvorfor man har behov for mye brus og eventuelt få hjelp med dette.


Siste fra Hemali

Det er ikke hipp som happ hvilken kanel du strør på grøten
Tvangsinnlagt for å ha postet på Facebook
Maktmisbruk sprer seg som virus
Lone og datteren har valgt et annerledes liv: – Jeg legger meg hver kveld og føler meg rik

– Annonse –

– Annonse –

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *