Takket være en idé fra én mamma, får 100 barn bedre brød i barnehagen. – Dette viser at det nytter å si i fra, sier ernæringsekspert.
Det er lunsjtid i Hoppensprett barnehage på Fjellfoten i Nes i Viken. I én måned har barna fått brød fra den lokale bakeren. Et brød med få ingredienser og ingen unødvendige tilsetningsstoffer.
Det var nettopp brød med lange ingredienslister mamma Zeinep Grimnes ikke ønsket for sitt eller de andre barna i barnehagen. Hun kontaktet den lokale bakeren.
– De var positive, det samme var barnehagen, forteller Grimnes.
Hennes initiativ har påvirket langt flere enn hennes eget barn: 100 barn nyter nå godt av ordningen med kortreist og mettende brød.
-Annonse-
Barna spiser mindre brød enn før, det skal færre skiver til for å mette de små magene.
– Det nytter!
Hver uke den siste måneden har barnehagen fått 44 ferdig oppskårede brød. De fryses og fordeles utover uken. Nå er imidlertid den ukentlige bestillingen redusert til 36. Barna spiser rett og slett mindre brød enn tidligere, det skal færre skiver til for å mette de små magene.
Stine Pedersen Svarthe har bachelor i ernæring og er eier og daglig leder av Bare Bra Barnemat. Hun har lang erfaring som ernæringsrådgiver og har nylig gitt ut boken Bare Bra Barnemat – en komplett guide gjennom barnematjungelen. Hun roser mamma Zeyneps initiativ.
– Dette er virkelig inspirerende, og jeg heier på den modige mammaen som har stukket hodet sitt fram for å hjelpe barnehagen til en så viktig endring. Det nytter å si i fra!
Stine Pedersen Svarthe har bachelor i ernæring og er eier og daglig leder av Bare Bra Barnemat. Hun har lang erfaring som ernæringsrådgiver og har nylig gitt ut boken Bare Bra Barnemat – en komplett guide gjennom barnematjungelen.
Mettende og næringsrikt
Pedersen Svarthe mener at det flott at barna nå trenger mindre brød fordi kvaliteten er bedre.
– Barn i Norge spise mye korn og brød, og et barnehagebarn spiser i snitt 3 000 måltider i barnehagen. Brødmat er en stor del av hverdagen i barnehagen, det er ekstra viktig at brødet der er næringsrikt og av god kvalitet.
Ernæringsrådgiveren peker på utfordringene med industribakt brød.
– Produksjonen skal typisk være effektiv, og brødene tilsettes ofte unødvendig mye gluten, gjær og tilsetningsstoffer. Små barn i vekst er ekstra sårbare og trenger gode byggeklosser. Derfor er næringstett mat ekstra viktig.
Barnehageansatte er verken ernæringsfysiologer eller kokker. Deres ansvar er å ta vare på barna.
Brød med få og kjente ingredienser: Hvetemel, sammalt hvetemel, sammalt rug, smør, sirup, salt og fersk gjær.
“Den sære, strenge mammaen”
Da Zeynep Grimnes ble mamma første gang, begynte hun å stille spørsmålene: Hva inneholder maten egentlig? Hun oppdaget mye og roser barnehagen for at ideen hennes om brødbytte ble godt mottatt.
– Det kan være ubehagelig å si i fra, men det hjelper å ha støtte i forskningen. Jeg blir kanskje sett på som sær og streng, men jeg mener at det å være opptatt av kosthold bør ansees som normalt og viktig. Det kjentes veldig godt å bli møtt med utelukkende positive holdninger og at endring skjedde så fort.
– Barnehageansatte er verken ernæringsfysiologer eller kokker. Deres ansvar er å ta vare på barna. Hvis foreldre kan bidra til å forbedre matens kvalitet, gir det mer rom til at de ansatte kan gjøre den jobben de er der for. Tarmfloraen utvikler seg mye de første leveårene. Derfor er det ekstra viktig med mat av god kvalitet, og barna kan jo ikke ta disse valgene selv. De er prisgitt våre valg, sier Grimnes.
Matindustrien tar ikke hensyn til barnas helse.
Den ultraprosesserte maten
Grimnes får støtte av ernæringsrådgiveren.
– De første leveårene legger grunnlaget for barnas helse. Vi vet at gode vaner dannes tidlig og at sannsynligheten er stor for at barna tar med seg vanene fra barndommen videre i livet.
Matindustrien tar ikke hensyn til barnas helse, mener Pedersen Svarthe.
– Mattilbudet er nå stort og fristende, og industrien tar ikke hensyn til de minste. Siden så mye som 60 prosent av det vi putter i handlekurven er ultraprosessert, er det viktig at vi prøver å ha et bevisst forhold til hva vi gir barna. Barn og unge er prisgitt sine omgivelser, som de første årene er familien og barnehagene.
Pedersen Svarthe peker på at at ultraprosessert mat øker risikoen for mange av dagens sykdommer:
Overvekt og fedme
Hjerte- og karsykdom
Høyt blodtrykk
Kreft
Diabetes type 2
Metabolsk syndrom
Tarmsykdommer
Depresjon
Foreldre -en ressurs
Foreldre kan være en viktig ressurs for barnehagene, påpeker Pedersen Svarthe.
– Med mer kunnskap kommer et naturlig engasjement og en iver etter å hjelpe barnahagene med å ta bedre matvalg. Det kan være mange ting en som forelder ønsker å endre, og det kan være lett å bli ivrig. Ha fokus på det som utgjør mest, det som utgjør den største forskjellen for barna. Erstatt mat med mye fyllstoffer til råvarer. Det daglige brødet er et godt sted å begynne!
Grimnes er glad hun våget å heve stemmen.
– Jeg oppfordrer foreldre til å gjøre det samme. Sammen endrer vi barnehagematen!
Hva har frykt, moralisering og sensur gjort med oss som folk? Hvordan bidrar tekgiganter, media og myndighet til å kontrollere ytringer og påvirke hva som er «god moral»? Hvordan kan vi forstå nordmenns adferd de siste tre årene? Med Hemalis journalist Guro Skjelderup, Hemalis redaktør Julia Schreiner Benito og psykologspesialist Silje Schevig. Se arrangementet her.