FHI roper varsku om miljøgifter i norske barn

Foreldre og barn som holder hender

Urin- og blodprøver fra 669 barn i alderen 7-14 år er analysert. En lang rekke miljøgifter ble funnet i nesten samtlige prøver. Her er grepene du selv kan ta for å redusere eksponeringen.

En rapport fra 28. september 2023 utgitt av Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer med at norske barn har for høye andeler miljøgifter i kroppen.

På FHI sine hjemmesider heter det: Miljøgifter er uønskede stoffer fra luft, mat, vann og forbrukerprodukter som kan være skadelige for helsa vår. Vi utsettes daglig for miljøgifter og andre uønskede stoffer. Slike stoffer er en trussel mot nålevende og kommende generasjoners helse. Det er derfor et stort behov for å overvåke befolkningens eksponering for miljøgifter, identifisere kilder og kunne følge endringer i nivå over tid.

Human miljøbiobank Norge (Miljøbiobanken) ble opprettet for å overvåke nivåer av miljøgifter i befolkningen over tid og undersøke hvordan disse stoffene påvirker helsa vår.

I denne rapporten presenteres nivåene av miljøgifter i urin- og blodprøver fra 669 barn i alderen 7-14 år i Miljøbiobanken. Dette er et underutvalg av Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa). I tillegg presenteres informasjon om barnas kosthold, bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Samt faktorer i deres bomiljø som potensielt kan påvirke eksponeringen for miljøgifter.

-Annonse-

Rapportens hovedfunn

De viktigste funnene i rapporten er:

  • En lang rekke miljøgifter ble funnet i prøvene fra de fleste barna.
  • Barna i undersøkelsen var i alderen 7-14 år og bosatt forskjellige steder i Norge.
  • Nivåene av de fleste miljøgiftene var stort sett tilsvarende de som er funnet i andre sammenlignbare europeiske undersøkelser, med noen unntak.
  • Barna i undersøkelsen hadde et kosthold som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd på flere områder, men inntaket av grønnsaker, frukt og bær var vesentlig lavere enn det som anbefales.
  • Nesten alle barna i undersøkelsen hadde nivåer av Bisfenol A i urin som var høyere enn det som European Food Safety Authority (EFSA) anser som trygt.
  • I underkant av 30% av barna hadde høyere blodnivåer av per- og polyfluor alkylstoffer (PFAS) enn det som EFSA anser som trygt.
  • Det er viktig med jevnlig overvåkning av nivået av miljøgifter i befolkningen og Miljøbiobanken er et sentralt bidrag til kunnskap om hva vi utsettes for.

Slik begrenser du miljøgifter

Det er en rekke tiltak du selv kan gjøre for å redusere eksponeringen for giftstoffer:

  • Drikk av glass eller stål i stedet for plast (pappkrus til engangsbruk er ofte satt inn med plast som kan gå over i varm drikke)
  • Velg økologisk mat for å redusere sprøytemiddelrester
  • Rengjør hjemmet med naturlige produkter uten kjemikalier
  • Velg naturlig hudpleie uten fremmede stoffer (kokosolje og talgbaserte kremer er gode alternativer)
  • Begrens bruken av plast generelt og oppbevar mat i glass
  • Lag mat med kjeler og panner av stål og jern
  • Ikke varme og oppbevare mat i plast
  • Dropp parfyme (eteriske oljer kan være et godt alternativ)
  • Ha en luftrenser i hjemmet
  • Lufte ofte -hele året
  • Grønne planter i alle rom
  • Unngå aliminium
  • Bruk tamponger og bind laget med økologisk bomull
  • Velg klær uten plast (polyester, nylon, polyamid, akryl, elastan og lycra)

Lag giftfri deodorant hjemme

Instagram deler Karoline Konstali ukentlig gode råd til en mer giftfri hverdag. Her finnes blant annet råd om giftfri rengjøring, hjemmelaget hudpleie -og dedorant du enkelt lager selv med få ingredienser.

For å lage din egen deodorant trenger du:

  • 1/4 kopp arrowrot – kan kjøpes hos helsekost
  • 2 ss kaldpresset kokosolje
  • 1 ss natron
  • 10 dråper eterisk olje med console (olje kan velges etter eget ønske)

Bland alle ingrediensene sammen. Oppbevares på glass.

Kilder

Disse plantene gir best inneklima
Karoline Konstali – Lys Spire/Instagram
Carina Lidstrøm – carina.lidstroem/Instagram
Folkehelseinstituttet
Klærne våre fyller havet med mikroplast – Nrk
Slår alarm om disse stekepannene – Din Side
Sprøytemiddelrester i mat – Økologisk Norge
Kraftig økning i sprøytegifter i EU-mat


Les mer fra Hemali om giftstoffer

Klær til besvær: kan fremme kreft og allergi
Finn frem ostehøvelen!
Janne lager hudpleie av talg fra glade kyr!
13 årsaker til kreft du neppe visste om
Glyfosat: Hvordan påvirkes mennesker?

– Annonse –

– Annonse –

Én kommentar

  1. Ja, barna er mer utsatte, men vigår ikke upåvirket vi heller. Antakelig har denne dritten akkumulert seg i kroppene våre i årevis, for så å slå ut som sykdom hos mange.

    Hører ikke på helsemyndighetene lenger. Det de driver med er sykdomsarbeid, ikke helsearbeid. De vil ha oss syke nok til at vi kan behandles, men at vi kan begraves når vi ikke lenger er nyttige idioter. Det er dette de ser på oss vanlige menn og kvinner i gata som. Ikke likeverdige individer med verdi og drømmer som dem selv.

    Oppfordrer alle til å bruke mer tid på kjøkkenet. Lage maten selv, og ikke kjøpe den masseproduserte kunstige dritten, eller det sprøytede møkket. Dropp heller unødvendige aktiviteter etter jobb, og lag en skikkelig middag til familien. Det lønner seg over tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *