Du vet nok at dårlig kosthold, inaktivitet, røyking og overdrevent inntak av alkohol kan forårsake kreft. Men hva med de mindre kjente faktorene som også påvirker kreft?
Her er 13 mulige årsaker til kreft som du trolig ikke har hørt om. Vi viser deg også løsninger. For en dypere forståelse av hvordan kreft kan forebygges, og mulig reverseres, inviterer vi til Hemalis digitale webinar «Lev bedre med kreft». Om du følger lenken og melder deg på, vil du motta gratis informasjon om hva du kan forvente av dette omfattende digitale seminaret.
Her er noen mindre kjente årsaker som kan påvirke utviklingen av kreft:
Mikrobiota og tarmhelse
Mikrobiota, vårt indre økosystem, har stor innflytelse på helsen, spesielt i fordøyelsessystemet. En ubalanse eller forstyrrelse i den fine balansen av mikroorganismer kan lede til betennelser og skade tarmslimhinnen. Det kan gi genetiske mutasjoner og fremme vekst av kreftceller. Dette er spesielt relevant for kolorektal kreft, altså kreft i tykktarm eller endetarm. Slik kreft er klart knyttet til inflammatoriske prosesser i tarmen.
Du kan forebygge ved å støtte tarmhelsen, din mikrobiota. Probiotiske og prebiotiske matvarer, som yoghurt, surkål, kefir, kimchi og fiber, er mat som tarmen liker. Fermentert mat og drikke er tingen!
-Annonse-
Lange pauser fra mat er også et godt tiltak for helsen generelt og forebygging av kreft spesielt: Når det rumler i magen, er det ikke fordi den skriker etter mat. Rumlingen kalles migrerende motorkompleks, mekanismen som dytter bakterier og matrester fra tynntarmen til tykktarmen. Kall det gjerne en børstebil, for den «børster» tynntarmen ren.
Bakterier som blir liggende i tynntarmen skader tarmens overflate og fremmer inflammasjon, mens i tykktarmen kan bakterier og matrester nyttegjøres. Bakterier og matrester i tynntarmen hemmer næringsopptaket. Altså bør rumlingen får fortsette, som regel går den over etter få minutter.
Ved faste oppstår tilstanden «autofagi», gresk for selvspising. Cellene bryter ned komponenter i de cellene som av ulike grunner er svekket. Under faste forsøker systemet å spare energi, en løsning er å resirkulere immunceller som ikke er nødvendige, spesielt de som er skadet. Smart gjenbruk og kreftforebyggende!
I Hemalis webinar nevnt innledningsvis, viser Fedon Lindberg deg sammenhenger mellom kosthold og kreft.
Videointervju med dr. Thomas Rau: – De fleste kreftpasienter er tarmvrak.
Videointervju med professor Thomas Seyfried: – God kreftbehandling finnes, men den mangler businessmodell.
For lite fiber
Fiberfattig kost kan øke risikoen for visse typer kreft, spesielt tykktarmskreft. Fiber bidrar til god tarmhelse ved å fremme regelmessig avføring, redusere betennelse og forhindre opptak av giftige stoffer. Dessuten bidra til å forhindre DNA-skade, en av de viktigste mekanismene i utviklingen av kreft.
Fiber – gjerne fra grønnsaker – binder seg til og nøytraliserer visse kreftfremkallende stoffer i tarmen. I tillegg bidrar fiber til å lage korte fettsyrer som butyrat, hvis egenskaper kan forebygge kreft.
For god fordøyelse og å redusere risikoen for kreft, bør du få i deg nok fiberrik mat. Gjerne fra grønnsaker og proteiner som ikke er bearbeidet, for eksempel korn, frukt og grønnsaker, nøtter, belgfrukter.
Alkoholfritt øl og aspartam
Enkelte typer alkoholfritt øl inneholde etylenoksid, en kreftfremkallende forbindelse. Etylenoksid er en gass som brukes industrielt for sterilisering og som en substans i produksjonen av andre kjemikalier. Det kan også finnes i små mengder i alkoholfrie drikker som en forurensning fra produksjonsprosessen. Etylenoksid er en giftig substans, hvilket betyr at den kan forårsake DNA-skade som kan øke risikoen for kreft.
Velg alkoholfritt øl som kan dokumentere god produksjon. Merk deg også at WHO – verdens helseorganisasjon – sommeren 2023 meldte at den vil klassifisere det kunstige søtningsmiddelet aspartam som et mulig kreftframkallende stoff. Aspartam finnes først og fremst i kunstig søtede drikker.
Brent mat og høy temperatur
Når mat, spesielt kjøtt, grilles på høy temperatur, kan det dannes to typer kreftfremkallende stoffer: heterosykliske aminer (HCAs) og polyaromatiske hydrokarboner (PAHs).
HCAs dannes når aminosyrer, sukker og kreatin reagerer ved høy temperatur.
PAHs dannes når fett og juice fra kjøttet drypper på flammene og skaper røyk som omslutter maten. Disse stoffene kan forårsake endringer i DNA som kan øke risikoen for kreft.
For å redusere risiko kan du lage mat på lavere temperatur, unngå sterk oppvarming og ikke spise mat som er brent.
Kronisk stress
Kronisk stress kan føre til en rekke negative helseeffekter som kan gi økt risiko for kreft.
I vedvarende stress reagerer kroppen med å frigjøre stresshormoner som adrenalin og kortisol. Disse hormonene forbereder oss for “kamp eller flukt”: pulsen går opp, det gjør også blodtrykk og glukosenivået i blodet. Disse reaksjonene er nyttige i akutte stressituasjoner, men kronisk eller vedvarende stress påvirker oss negativt.
Kronisk stress kan altså gi hormonelle ubalanser som kan bidra til kreft. Vedvarende stress kan blant annet øke produksjonen av visse vekstfaktorer som stimulerer cellevekst og potensielt fremme utviklingen av kreft.
Kronisk stress kan påvirke utvikling av kreft fordi stress er knyttet til immunsystemet. Immunforsvaret skal identifisere og eliminere skadede celler som kan utvikle seg til kreftceller. Langvarig stress kan svekke immunresponsen og redusere kroppens evne til å bekjempe skadede celler.
Stress kan også indirekte bidra til kreft gjennom livsstil. Mennesker i stress er mer tilbøyelige til å røyke, drikke mye alkohol, ha et dårlig kosthold og ikke få nok fysisk aktivitet.
I Hemalis webinar forteller Lise Askvik om grep hun gjorde for å styrke seg mentalt da hun hadde kreft. Du kan lære mer ved å melde din interesse her.
Luftforurensning inne og kreft
Luftforurensning ute får mest oppmerksomhet, men innendørs luftforurensning er også en faktor. Stoffer som radon og tobakksrøyk kan øke risikoen for lungekreft. Radon er en naturlig radioaktiv gass. Tobakksrøyk inneholder en blanding av over 7000 kjemikalier, mange av dem er giftige og minst 70 er kjente som risiko for å utvikle kreft.
Pass på god ventilasjon, unngå røyking inne, vurder måling av radon og tiltak for å redusere gassen.
Eksponering for plast og kreft
Visse plastmaterialer, spesielt de som inneholder ftalater eller Bisphenol A (BPA), kan ha østrogenlignende effekt og bidra til utviklingen bryst- og eggstokkreft. Disse kreftformene er knyttet til hormoner.
Ftalater og BPA brukes i produksjonen av en rekke plastprodukter og virker hormonforstyrrende. Stoffene kan etterligne hormonets virkning i kroppen og stimulere vekst av hormonavhengige svulster.
BPA kan binde seg til østrogenreseptorer i cellene og aktivere dem. Det kan øke celledeling og potensielt føre til mutasjoner og kreftutvikling.
Ftalater kan forstyrre kroppens hormonelle balanse.
Begrens bruken av plast, spesielt i forbindelse med mat og drikke. Velg glass, rustfritt stål eller keramisk oppbevaring. Les emballasjen, unngå produkter merket med ‘PC’, det indikerer BPA. Vær også obs på numrene 3 og 7, de knyttes til ftalater.
Kjemikalier hjemme
Noen rengjøringsprodukter kan inneholde kjemikalier som har vist seg kreftfremkallende. Som: løsemidler, formaldehyd og visse typer blekemidler. Ved langvarig eller høy eksponering kan disse kjemikaliene føre til mutasjoner i cellenes DNA og unormal celledeling.
Se etter “snillere” produkter, ventiler godt.
Legemidler og kreft
Langvarig bruk av visse legemidler, for eksempel hormonelle prevensjonsmidler, kan knyttes til kreft. Studier har vist at legemidler som forstyrrer hormonbalansen kan gi økt risiko for bryst- og livmorhalskreft.
Dog er dette et komplekst felt med mange variabler, og fordelen av slike medisiner kan oppveie risikoene. Diskuter risikoer og fordeler med en dyktig fagperson!
Kosmetikk
Kosmetikk kan ha ingredienser som er hormonforstyrrende, som parabener og visse typer solfiltre. Velg parabenfri kosmetikk og solkrem med så få ingredienser som mulig.
Tannhelse
Dårlig tannhelse og tannkjøttbetennelse, periodontitt, har blitt knyttet til økt risiko for visse typer kreft, inkludert munn-, hals- og bukspyttkjertelkreft. Årsaken er at kronisk betennelse påvirker kreftutvikling.
Når tannkjøttet er betent over lang tid, kan det gi cytokiner. Over tid kan dette føre til DNA-skade og unormal celledeling. Videre kan munnhulen, rik på bakterier, produsere giftige biprodukter som etanol og acetaldehyd i omsetningen av sukker og alkohol. Det kan fremme kreft.
God munnhygiene kan altså bidra til å redusere risiko for kreft.
Høy alder ved første fødsel eller ingen fødsler
Kvinner som føder sitt første barn i en høy alder, eller som aldri har født, har en økt risiko for brystkreft. Trolig fordi de har flere menstruasjonssykluser og dermed mer østrogen og progesteron. Dette er hormoner som kan fremme veksten av visse typer brystkreftceller.
Forskning tyder også på at graviditet kan gi endringer i brystcellene som forebygger kreft.
Sirkadiske rytmer
Sirkadiske rytmer, også kjent som “kroppens klokke”, spiller en viktig rolle i reguleringen av våre funksjoner: søvn, appetitt og hormonproduksjon.
Forskning har vist at rytmeforstyrrelser, for eksempel med skiftarbeid eller eksponering for om natten, kan øke risikoen for visse krefttyper. Trolig på grunn av endringer i produksjonen av hormoner som melatonin, som har egenskaper som beskytter mot kreft.
Konklusjon
I denne artikkelen har vi gått gjennom noen mindre kjente årsaker til kreft. Kreft er en kompleks sykdom med mange faktorer, kjente og ukjente, som bidrar til dens utvikling.
Ingen enkelt livsstilsendring garanterer at du unngår kreft, men med kunnskap om livsstil kan du forebygge.
Enkelte krefttyper er mer genetisk bestemt, men sunn livsstil, et fungerende immunforsvar og å unngå kreftfremkallende stoffer er gode tiltak.
Med kunnskap kan vi bedre forstå, forebygge og reversere kreft. Derfor laget Hemali webinaret «Lev bedre med kreft». Det vil gi deg kunnskap som du neppe hadde fra før.
Vi sender deg informasjon om webinaret gratis. Du trenger bare å fylle ut navnet ditt og din e-post fra lenken ovenfor.
Redaksjonelt om kreft fra Hemali
Terje Toftenes i Hemalipodden: – Jeg tror på en framtid uten frykt for kreft
Terje Toftenes: – Kreft skyldes ikke “genfeil og uflaks”
Aspartam på WHOs liste over mulig kreftfremkallende stoffer.
Kreftbehandlingen som virket og derfor ble sabotert.
Lege Øyvind Torp: – Jeg hadde ikke tid til å vente på “mer forskning”
