Hvordan har vi latt oss lure til å tro at norsk korn ikke egner seg som mat? At bakevarer må fylles med gluten? Er den norske kornbonden tjent med opplysningskontorer som de selv må være med å finansiere? Som motarbeider økt andel norsk matkorn i våre bakervarer?
Foto: congerdesign fra Pixabay
Tekst: Romy Rohmann. Først publisert på Steigan.no.
Gluten og matkorn: Hvert år produserer vi mellom 1,1 – 1,3 millioner tonn korn i Norge. I kornåret 2019/2020 var det totale matkornforbruket i Norge 269.984 tonn, av dette var 54 % norskprodusert. Andelen av norskprodusert korn som brukes til mat avhenger i stor grad av glutenkvaliteten i kornet. Kvaliteten på kornet vil av klimamessige årsaker variere fra år til år.
Storbakerier som produserer brød til butikkene tilsetter ofte i tillegg ekstra hvetegluten i mange brød. Selv i helt lyst bakverk som loff. Grove brød blir i utgangspunktet mer kompakte fordi grovt mel inneholder mindre gluten enn siktet mel.
-Annonse-
Når butikkbrødene blir tilsatt gluten er det ofte fordi forbrukerne ønsker luftige og myke brød, hevdes det.
– Storbakerier som produserer brød til butikkene, tilsetter ofte i tillegg ekstra hvetegluten i mange brød.
Trenger vi gluten?
Hadde vi kunne vært mer selvberget på korn dersom vi hadde tillatt mindre gluten? Trenger vi gluten?
Derfor bør du få i deg gluten, skriver Opplysningskontoret for brød og korn på sine hjemmesider.
“Visste du at gluten er et protein som de aller fleste av oss tåler? Kun 1-2 prosent av befolkningen har den autoimmune sykdommen som gjør at de bør holde seg unna, bedre kjent som cøliaki. Vi andre trenger gluten for å få luftige og gode grovbrød med høyt innhold av fiber.
Man blir heller ikke sunnere av å spise glutenfritt. Snarere tvert imot, kan det være fristende å si. Grunnen er at gluten får gjærbaksten til å heve og binde seg. Man trenger altså gluten for å kunne lage ekstra grovt brød med høyt innhold av fiber, som likevel er luftig.“
Trendy glutenfritt
De kaller glutenfrie dietter trendy, men jeg kan ikke finne noen andre argumenter enn at det er vanskelig å bake grovere brød som fortsatt er luftig uten et høyt glutennivå i melet. Jeg kan derimot ikke finne noe som sier at brød med høyere glutennivå er sunnere eller bedre.
Må vi ha så mye gluten som bakeriene ønsker seg?
Opplyningskontontret for brød og korn skriver videre på sin hjemmeside at glutenfrie brød- og kornprodukter ofte inneholder mer sukker, stivelse og fett enn dem med gluten. Dette er selvsagt ikke gunstig, men har ikke noe med selve glutennivået å gjøre, men produksjonen.
Det er vanskelig å bake luftige croissanter og baguetter uten gluten i melet, glutenfritt er utvilsomt mer utfordrende å bake med. Men må vi ha så mye gluten som bakeriene ønsker seg? Er det vi forbrukerne som krever dette, eller er det noe vi har vent oss til?
Hva med et lavere gluteninnhold? Dersom den norske forbrukeren fikk høre at vi kunne vært to ganger mer selvforsynt hvis vi spiste brød og bakervarer som var noe mer «kompakte», ville vi da kunne endret forbrukernes ønsker?
Dersom vi merket brødene med “Støtt norsk sjølforsyning – dette brødet er bakt med 100% korn fra norske bønder” – kanskje forbrukerne hadde foretrukket dette brødet dersom det ble reklamert for og fremsnakket?
Generisk opplysnings- og informasjonsvirksomhet
Hvem er så Opplysningskontoret for brød og korn? På deres hjemmeside heter det:
“Opplysningskontoret for brød og korn sitt formål er å drive generisk opplysnings- og informasjonsvirksomhet om norskprodusert korn og norskproduserte bakervarer, på vegne av alle aktørene i verdikjeden.
Opplysningskontoret for brød og korn ble etablert høsten 2007 som eget aksjeselskap. Ved årsskiftet 2020/2021 ble aksjeselskapet avviklet, men formålet og virksomheten videreføres gjennom et samarbeid med MatPrat fra 1. januar 2021.
Virksomheten finansieres gjennom omsetningsavgiftsmidler på korn og direkte tilskudd fra møller, bakere og leverandører til bakerbransjen.“
MatPrat
Og hvem er så MatPrat? På deres hjemmeside heter det:
“MatPrat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og drifter også Opplysningskontoret for brød og korn. På vegne av den norske bonden markedsfører vi produktkategorien norsk egg og kjøtt, og forteller om hvordan norsk matproduksjon foregår.
Når den norske bonden selger sine produkter betaler han eller hun en avgift, som skal brukes til å regulere markedet. En del av denne avgiften går til å drive opplysningsvirksomheten i landbruket, som i dag er fordelt på fire opplysningskontor.
MatPrat er et frittstående opplysningskontor, men er organisatorisk underlagt Nortura. For MatPrat er det bransjestyret, som er opplysningskontorets styrende organ.“
– Er den norske kornbonden tjent med opplysningskontorer som de selv må være med å finansiere, som snakker ned og «hindrer» økt forbruk av norsk korn i våre bakervarer?
Opplysningsarbeid?
Dette er underlig, når den norske bonden selger sine varer må han eller hun betale en avgift, omsetningsavgiften, hjemlet i Omsetningsloven (lov av 10.junli 1936).
Denne avgiften går inn i særskilte fond, som brukes til avsetningstiltak, produksjonsregulerende tiltak, faglige tiltak og opplysningsarbeid som nå drives av MatPrat. Er den norske kornbonden tjent med opplysningskontorer som de selv må være med å finansiere, som snakker ned og «hindrer» økt forbruk av norsk korn i våre bakervarer?
Hvem sitter så i Bransjestyret som vedtar mål og strategier for MatPrat?
Det er tre medlemmer fra Nortura, tre fra KLF (Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund), i tillegg til en ansattrepresentant.
Kanskje dette bransjestyret skulle vært byttet ut med et som satt mål om selvforsyning høyere opp på dagsorden?
Siste fra Hemali
Glyfosat: Juridiske prosesser og politisk spill
Etter to doser: Sykehuset mistenkte hjerteposebetennelse, men det fikk ikke Julie vite
Lege Peter Dvergsdal har anmeldt helsebyråkrater til politiet. – Folk dør fordi jeg ikke lenger kan behandle covid-19-pasienter, sier legen som nå er uten autorisasjon.
Hemalis journalist Guro: – Jeg gikk på jobb med melkespreng og lengsel.
