fbpx

Vennskap og demokrati i koronaens tid

De eldste er vaksinert, dødstallene synker. Andelen innlagte for Covid-19 er halvert. Likevel er Norge stengt. Og noe dirrer mellom oss når vi venninnene møtes.

Bildet er tatt av Annie Spratt fra Pixabay

Den kvelden er vi tre venninner som lovlydig møtes. Trøbbelet oppstår når vertinnen åpner døren. Det er så fint å endelig se henne, jeg trenger å gi og få en klem, jeg er hudsulten. Det smerter å la være. I tillegg kommer usikkerheten: Hvilken side står hun på? Er hun lydig eller ulydig? Redd eller uredd? Jeg tør ikke å spørre om hun heier på tiltakene, eller om hun mener at de er overdrevne. Er ikke tøff nok til å risikere fordømmelse om jeg røper at jeg er «ulydig». Ops, tør jeg skrive dette? Blir innlegget sensurert på Facebook?

Julia Schreiner Benito, redaktør av hemali.no
Julia Schreiner Benito

Tør vi å diskutere korona og tiltak?

Biffgryten er nydelig, bordet vakkert, jentene mine kjære. Men noe ligger i luften mellom meterne. Av oss tre, hvem står på hvilken side? Om vi er uenige, vil én være i fåtall, det vil bli tre mot én. Hvem? Tør vi å diskutere korona og tiltak, risikere å fryse stemningen?
Den første timen går ufarlig uten korona. Så våger jeg:
– Hva mener dere om tiltakene, da?
– Hvordan vurderer dere nytten av tiltakene kontra skade og risiko?
– Hvor farlig er dette viruset, egentlig?

Overlege: – Det trengs sterke ord for å beskrive det myndighetene nå gjør med samfunnet.

Alle de ubesvarte spørsmål

Det er en forløsning, en hinne som brister. Vi bobler av undring og ubesvarte spørsmål, nå får vi endelig stilt dem:
Hvorfor får vi ikke vite mer om vurderingen av nytte kontra skade ved de ulike tiltakene?
Hvorfor rapporterer media så lydig?
Hvorfor er folket så føyelig?
Hvilken virkning har tiltakene?
Hvorfor er vi ikke flere som undres?
Hvorfor skuler vi på hverandre?

Ellers forakter vi Kina som et totalitært regime uten respekt for individet. I mars ble Kina en modell.

Skjøre vennskap, skjørt demokrati. Mars i fjor så Europa mot Kina. Tenk det. Ellers forakter vi Kina som et totalitært regime uten respekt for individet. Nå ble Kina en modell. Vårt liberale demokrati er balansegangen mellom en regjering som tar ansvar på våre vegne, og samtidig beskytter vår personlige frihet. Mars i fjor ønsket vi en stat som trygget oss, vi godtok at det kostet vår frihet. Med vår velsignelse fikk staten mer makt, og vi mindre.

Savner de fakta som forsvarer fortsatt nedstenging

Nå har året gått. Dersom maktubalansen mellom stat og folk skal opprettholdes, må den tuftes i kunnskap. Dess mer makt vi ikke får tilbake, jo mer krever det at fakta ligger til grunn. Jeg finner ikke de fakta som forsvarer fortsatt ubalanse mellom stat og folk. Mars i fjor godtok vi at våre ledere tok makten fra oss, vi antok at alternativet var verre. Nå vet vi mer. For flertallet er ikke dette viruset særlig farlig, og de fleste i risikogruppene er nå vaksinert. Likevel ser jeg mer frykt enn fakta. Jeg ser ikke at vårt «liberale» demokrati gjenoppretter balansen mellom behovet for å trygge oss og å sette oss fri. Jeg tror at frykt hindrer folket i å se det.

Om staten ønsker mer makt, og mindre folkelig frihet, så hjelper det at frykt, skam og tvang har kommet mellom oss mennesker.

,

Når alt dette er over? Da er jeg redd for at det blir vanskeligere for staten å gi oss friheten tilbake enn det var å ta den fra oss. Om staten ønsker mer makt og mindre folkelig frihet, så hjelper det at frykt, skam og tvang har kommet mellom oss mennesker. For frykt gir lydighet, og midlertidige tiltak blir fort til vane. Hvordan skal vi finne tilbake til hverandre? Til vår frihet? Skal vi atter klemme? Skal frykten fordufte? Hva vil skje ved neste, hissige virus? Stenger vi ned igjen? Hvis ikke, hvordan skal vi i ettertid forsvare nedstengingen nå?


Blir dette innlegget sensurert på Facebook?


Noen fakta om korona, tiltak og konsekvenser

  • Ved vanlig influensa styrer og estimerer vi ikke etter antall smittede, men etter hvor mange som blir syke og kan dø.
  • Innen medisin brukes ikke begrepet «smittet» dersom ikke vedkommende har symptomer.
  • Smitten sprer seg nå først og fremst blant barn og unge, blant dem er minimal risiko for alvorlig sykdom.
  • Fagfolk som lege og forsker Charlotte Haug, professor Mette Kalager og overlege Halvor Næss etterspør tall på smittede i relasjon til antall testede, antall forventet syke, innlagte, og antall forventet døde.
  • Andelen positive tester er langt lavere mars i år enn i fjor, til tross for at langt flere tester seg: 2 prosten mot 10 prosent.
  • Andelen innlagte nå er omtrent halvparten enn samme tid i fjor.
  • Antallet på respirator er om lag en femtedel av samme tid i fjor.
  • Om lag 200 000 eldre og i risikogrupper er vaksinerte.

(Kilde: FHI)

  • Smitten skjer nå mest blant barn og unge, og importsmitte, så uansett tiltak, vil smitten ikke gå ned, ifølge statistiker Marc Gayorfar i FHI.
  • Kapasitet brukes nå mer som begrunnelse enn dødsfall, fordi disse minker.
  • 11 intensivpasienter sprengte nylig kapasiteten på A-hus, som omtalt i VG.
  • –Det går ikke mest utover Covid-19-pasienter, men de andre pasientene, sa overlege Jon Laake ved Rikshospitalet på Debatten tirsdag 9.3.
  • Ifølge en regional utredning av 2019, har vi 248 intensivplasser i Norge. Det utgjør 4,8 senger per 100 000 innbyggere.
  • Snittet i OECD-land er 12 senger per 100 000 innbyggere.
  • Det har ikke tilkommet nye intensivsplasser i løpet av 2020. En del av beredskapen for en pandemi er å ha kapasitet for intensivplasser.
  • Regjeringen hevder at vi ved ekstraordinært behov kan skaffe 12 000 intensivplasser, men det har ikke vært prøvd, og ifølge overlege Jon Laake ved Rikshospitalet er dette et «fantasitall».
  • Nå er det 155 innlagte av Covid 19 i Norge.
  • Regjeringen begrunner videre tiltak med at smitten kan 50-dobles innen uker mot 17.-mai. Og sier en ikke har kapasitet til 5000 innleggelser.
  • Men i pandemiplanen av 2014 står det at sykehusene skal ha kapasitet til 16 500 innleggelser, hvorav 2800 intensivplasser.
  • Per 16.3. er 640 dødsfall relatert til Covid 19, dødsraten er synkende.
  • Per 16.3. er 223 innlagt for Covid-19.
  • Per 20.2. hadde totalt 496 vært innlagt på intensivavdeling
  • Medianalderen på de døde er 84 år (desember 2020)
  • 52 prosten av dødsfallene har skjedd på sykehjem
  • Gjennomsnittlig levealder for norske menn er 81 år, for kvinner 84 år
  • I en normal influensasesong registreres 750-1500 dødsfall
  • I en normal influensasesong blir mellom 250 og 500 innlagt på intensivavdeling
  • Det var flere innlagt for influensa i den korte sesongen 2019-20, 3000 innlagte, enn det hittil har vært for korona, 2623 innlagte
  • Statsbudsjettet for 2020 ble økt med anslagsvis 200 milliarder kroner
  • Rundt 130 mrd. i ekstra tiltak, reduserte inntekter og økte kostnader på eksisterende ordninger
  • Samlet kan næringslivets tap være 250 mrd. for 2020
  • I tillegg kommer tapt utdanning, tapte livsverk, muligheter og arbeidsplasser
  • Nå er 200.000 arbeidsledige, drøyt en dobling fra samme tid i fjor

(Kilde: Statistisk sentralbyrå, FHI og AgriAnalyse)

  • Vi vet lite om langsiktige konsekvenser for mental helse
  • Antall alvorlige voldssaker mot barn har økt kraftig under pandemien.
  • Mer enn to tredjedeler av sakene gjelder barn under to år. 
  • I 2020 har politidistriktene startet etterforskning i 53 saker som omhandler alvorlig vold mot barn.
  • En økning på 36 prosent fra 2019, da tallet var 39 saker.

(Kilde: Kripos)

  • Barnevernet har fått færre henvendelser under pandemien. Én konsekvens er at færre barn blir omplassert.
  • I mars 2020 ble 152 barn akuttplassert i barnevernet. Dette gikk ned til 99 i april, en nedgang på 35 prosent.

(Kilde: Barnevernet.)

Les mer fra hemali

Nei, vaksinens trygghet og virkning er ikke dokumentert.
Poleszynski: – Dette gjør jeg for å ikke bli syk av virus.
Journalister er allergiske mot vitaminer generelt, og ved Covid-19 spesielt.
Brukte ikke munnbind, ble kastet ut av hotellet.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Les mer om ...

Lege Fedon Lindberg: – Mine beste råd for å forebygge kreft.

Alle kan få kreft. Genetikk spiller inn, men heldigvis er svært få kreftformer så genetisk betinget at de vil utvikles uansett hva du gjør. Det er miljøet som trigger genene, sier Fedon Lindberg.

Er det etisk å tillate vitamin D-mangel nå?

Fortsatt hevder helsetopper at sammenhengen mellom sykdom og mangel på vitamin D "ikke er vitenskapelig".

15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. "Får det vi trenger via maten", sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Vennskap og demokrati i koronaens tid

De eldste er vaksinert, dødstallene synker. Andelen innlagte for Covid-19 er halvert. Likevel er Norge stengt. Og noe dirrer mellom oss når vi venninnene møtes.

Nei, mettet fett øker ikke risikoen for demens!

Myten om mettet fett lever seigt. I VG kunne vi nylig lese at mettet fett øker risikoen for demens. Tvert imot, sier biologen som har skrevet bok om temaet: – Hjernen trenger mettet fett!