15 gode grunner til å ta kosttilskudd

Helsemyndighetene er skeptiske til kosttilskudd. “Får det vi trenger via maten”, sies det. – Nei, sier Dag V. Poleszynski.

Av Dag Viljen Poleszynski. Først publisert i Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft, redigert av hemali. Poleszynski er ernæringsfysiolog, og redaktør av Helsemagasinet. Først publisert 12. mars.

Våre helsetopper hevder også at noen vitaminer og mineraler kan være giftige i høye konsentrasjoner. Og at inntak som er større en våre behov bare fører til dyr urin og er bortkastede penger. Myndighetene innrømmer at vitamin D-tilskudd er ønskelig deler av året. For Norge har for lite sol i vintermånedene til at vi kan danne vitamin D i huden fra UV-stråling. De anbefaler også folsyre til gravide for å forhindre fosterskader, og muligens ω-3-fettsyrer for dem som ikke spiser fisk regelmessig .

Jeg har funnet 15 argumenter som indikerer at de fleste bør vurdere å innta et bredspektret vitamin- og mineraltilskudd. Selv om de har et næringsrikt kosthold. Mange kan ha nytte av å ta individuelt tilpassede kosttilskudd i store doser. Argumentene presenteres i tilfeldig rekkefølge, det vil si at de ikke gjenspeiler en prioritering.

-Annonse-

Jordbruksrevolusjonen reduserte matens kvalitet.

Overgangen fra en jeger- og sankertilværelse til stedegent jordbruk omkring 10 000 f.Kr. var begynnelsen på en lang historie. Stadig flere matvarer med lavere næringstetthet enn tidligere ble introdusert, sammenliknet med matvarene våre forgjengere spiste. Myndighetene i mange land har til og med advart mot matvarer som inneholder størst konsentrasjon av essensielle næringsstoffer, slik som for eksempel egg og innmat (lever, binyrer, nyrer, hjerte, osv.).

I fortidsmiljøet var slike matvarer fri for giftstoffer, men i vår forurensede verden kan innmat fra skogsdyr, innmat i krabbe, skjell, skogsopp og solsikkekjerner inneholde blant annet kvikksølv, kadmium og andre giftstoffer.

Utarming av jord og industrielt jordbruk

Næringstettheten i mange matvarer er blitt redusert vesentlig siden mennesket gikk fra å være jegere og sankere til å bli bofaste. Dette gjelder spesielt de siste 60–70 åra etter at jordbruket ble endret fra små, allsidig økologisk drevne familiebruk til store, kjemikaliebaserte, spesialiserte landbruksenheter. Reduksjonen av næringsinnholdet i matvarer er godt dokumentert. Og er blant annet en følge av jorderosjon med tap av viktige næringsstoffer. Kombinert med avlsarbeid, som har ført til at mange matvarer har økt i størrelse og inneholder mye mer sukker og vann enn urgamle arter.

Geografiske variasjoner i matens næringsinnhold

Næringstettheten varierer betydelig geografisk, både mellom ulike regioner innen mange land og mellom ulike land. Selv med samme landbrukspraksis. Dette ble dokumentert i USA i 1948 av en forskergruppe ved Rutgers universitet med den såkalte Firman Bear-rapporten. Den gangen var landbruket lite mekanisert, og kunstgjødsel og sprøytemidler ble nesten ikke brukt. Forskerne tok 204 prøver fra avlinger av kål, bladsalat, bønner, spinat og tomater og analyserte innholdet av seks mineraler (kalsium, magnesium, kalium, natrium, jern og kobber) og tiamin (vitamin B).

Prøvene ble hentet fra 10 forskjellige stater, fra Colorado i vest til Long Island i øst, Ohio i nord og Sør-Carolina i sør. Og viste svært store forskjeller i innholdet av mineraler i samme matvare. De største variasjonene ble funnet for kalium, natrium, bor og jern i spinat, mens størst forskjeller i kalsium, magnesium og kobber ble funnet i tomater.

Stress øker behovet for næringsstoffer

Psykisk stress øker utskillelsen av og dermed behovet for mange næringsstoffer. Blant de viktigste er magnesium og vitamin C, som begge omsettes i større mengder under perioder med mye fysisk eller psykisk stress. Sammenliknet med vår fortid som jegere og sankere, er dagens stress ofte av mer permanent karakter. I stedet for å oppleve sporadiske situasjoner hvor vi måtte flykte eller sloss, lever mange av oss med tilbakevendende stress dag ut og inn. Vitamin C beskytter hjernen og nervesystemet fra skader forårsaket av stress fordi syntesen og vedlikeholdet av kjemiske signalstoffer som adrenalin og noradrenalin krever tilstrekkelig tilgang på vitamin C.

Liten fysisk aktivitet krever mindre mat

Vår sedate, moderne livsstil reduserer behovet for energi fra mat. Som gjerne fører til et generelt lavere matinntak. For mange blir inntaket av energi, i særdeleshet i form av karbohydrater, så høyt at det gir fedme. Et lavere energiinntak reduserer også det absolutte inntaket av næringsstoffer, men behovet for endel næringsstoffer reduseres ikke alltid proporsjonalt med energiinntaket.

Ferdigvarer inneholder mindre næring

Bearbeiding av matvarer reduserer næringsinnholdet, og ferdigvarer er ofte basert på bare deler av de opprinnelige matvarene. Ett eksempel er maling av korn til fint mel, jfr. boka Food for naught fra 1974, der biokjemikeren Ross Hume Hall dokumenterte langt lavere næringstetthet av for eksempel i finmalt (hvitt) mel enn i helkorn. Han kritiserte allerede for 44 år siden den utstrakte bruken av kjemikalier for å frambringe større avlinger og mørere kjøtt. Noe som også reduserte matens næringsverdi.

Reduksjonen i matens næringsverdi har siden den gangen skutt fart. Eksempel: Hele matvarer er blitt inndelt i for eksempel skinn- og beinfritt kyllingbryst eller indrefileter pakket i plast. I en del tilfeller kan kjøttet være injisert med saltvann for å øke volumet, samtidig som konsentrasjonen av næringsstoffer synker.

Miljøgifter øker behovet for næringsstoffer

Miljøforurensninger fra forskjellige typer kjemisk industri, innenlandsk og utenlandsk transport, medisinsk behandling, emballasje og landbruk- og landbruksindustri øker behovet for effektiv avgiftning og utskillelse. Dette økte behovet blir sjelden kompensert ved å øke inntaket av næringsstoffer som kreves for å avgifte organismen. Dette er et argument for jevnlig å stimulere kroppens avgiftningsmekanismer. I en forgiftet verden kan dette innebære å ta i bruk kosttilskudd i store doser, ta badstue, bruke infrarødt lys, faste periodisk, osv.

Myndighetene anbefaler for lavt inntak av næringsstoffer

Anbefalt næringsinntak (referanseinntaket) defineres av britiske myndigheter og EUs Matsikkerhetsbyrå (referanseinntaket) for å dekke behovene for hvert næringsstoff til 95 prosent av befolkninga. Det foreligger inntaksanbefalinger for 41 kjemiske stoffer: Vann, 13 vitaminer, 17 mineraler/sporstoffer, 9 aminosyrer og to fettsyrer. Hvis prinsippet om at 95 prosent skal få dekket behovet av to forskjellige næringsstoffer, blir sannsynligheten 0,95 x 0,95 eller 0,95. Det vil si litt over 90 prosent.

Tilsvarende beregning for 10 næringsstoffer gir 0,05. Det vil si at 63 prosent kan forventes å få dekket alle sine behov for disse. Tilsvarende blir andelen som kan forventes å dekke behovet for 16 næringsstoffer 48 prosent, altså mindre enn halvparten. Andelen faller til under 33 prosent for 24 næringsstoffer og til 25 prosent for 30 næringsstoffer. For alle 41 næringsstoffene kan bare omkring 14 prosent av befolkninga forventes å få dekket alle næringsbehov, dersom forutsetningen ovenfor er korrekt.

Vanskelig å innta optimale næringsinntak

Et optimalt inntak av alle næringsstoffer er for de fleste vanskelige å oppnå. Selv for dem som nesten utelukkende spiser en blanding av næringstette matvarer. Det er ingen enighet om hva et optimalt næringsinntak måtte være. For eksempel anslo nobelprisvinner Linus Pauling (1901–1994) at et optimalt vitamin C-inntak minst kunne variere fra 250 mg inntil 20 gram per dag. Til sammenlikning er dagens norske anbefaling på 75 mg/d for friske voksne, litt mer for gravide, ammende og røykere.

Kosttilskudd – en billig livsforsikring?

Kosttilskudd er mye billigere enn farmasøytiske medikamenter fordi de ikke kan patenteres. Derfor selges de i et marked underlagt fri konkurranse. Ett eksempel på urimelig høye priser på medikamenter er blant annet dokumentert av Aftenposten. I en grundig reportasje avslørte avisa en konspirasjon mellom leder av Legemiddelindustriforeningens (LMI) leder Karita Bekkemellem, Seniorsaken, offentlig ansatte øyeleger og to kjendiser (Vidar Lønn Arnesen, Rolv Wesenlund). Sammen reiste disse omkring i Norge for å selge et medikament som motvirker aldersrelatert, våt netthinnedegenerasjon (AMD) for kr 17 000 (!) per dose. Samtidig advarte de eldre mot et alternativ som bare kostet kr 200 per dose.

Maksimalprisen for det dyreste medikamentet ble i 2016 redusert til kr 9 000 per dose, mens det rimeligere alternativet da kostet kr 200–400. Samme år ble halvparten av 73 000 doser satt av det rimeligste alternativet til en kostnad av 14,6 millioner, mens det dyreste ville kostet det offentlige 328,5 millioner. Noen cellegifter som brukes i konvensjonell kreftbehandling, koster tusenvis av dollar eller mer per dose og fra titusenvis til hundretusener av dollar i løpet av en behandlingsperiode. I tillegg viste en vitenskapelig undersøkelse i 1995 at cellegifter den gangen hadde liten effekt mot de fleste kreftformer. Samtidig som de forårsaket alvorlige negative bivirkninger. En nyere gjennomgang bekrefter disse funnene. Siden cellegifter ikke angriper årsaken til kreft, kan de logisk nok heller ikke motvirke tendensen til økende kreftrater i vår tid.

Næringsstoffer kan erstatte skadelige medikamenter

Kosttilskudd gir sjelden eller aldri alvorlige bivirkninger, uansett inntatt dose. I sterk kontrast til korrekt forskrevne medikamenter, som i USA er vist å forårsake omkring 106 000 dødsfall ved sykehus. Fra 1998 og ut 2005 økte registrerte dødsfall 2,7 ganger, fire ganger raskere enn totalt antall utskrevne resepter i samme periode. Til sammenlikning var antallet registrerte, alvorlige bivirkninger av medikamenter i UK i 2006, der pasientene ble innlagt på sykehus, anslått til omkring 250 000.

Som regel gir kosttilskudd positive virkninger ut over det de blir brukt til. Et kjent eksempel er vitamin C, som effektivt kan bekjempe de fleste virusinfeksjoner, lindre eller helbrede sykdom forårsaket av andre mikroorganismer og avgifte kroppen for organiske og uorganiske giftstoffer. Samtidig motvirker vitaminet kreft, styrker bindevev (kollagen) og motvirker stress ved å øke binyrenes produksjon av kortisol. Inntatt i pulverform kan enkelte mennesker oppleve løs avføring, tarmgass og/eller få diaré ved å innta doser på 1–2 gram, mens andre tolererer 5–6 gram eller mer.

Lev lengre med riktig kosttilskudd

Kosttilskudd kan redusere aldringsprosessen, blant annet ved å redusere skadevirkninger av frie radikaler, som er kjent å være involvert i mer enn 100 sykdommer. Natur-identiske hormoner og/eller tilskudd av kofaktorer som trengs for optimal hormonproduksjon i kroppen, kan ha vesentlig livsforlengende virkning hvis kroppens produksjon er mindre enn det optimale. Av for eksempel koenzym Q10, vitamin D3, skjoldkjertelhormoner (T3/T4), veksthormon eller steroider som testosteron, DHEA, progesteron, pregnenolon etc.

Økt næringsbehov med alder og sykdom

Behovet for næringsstoffer øker med alderen, og under sykdom. Dette gjelder for eksempel vitamin C, vitamin D, Q10, magnesium og jern (anemi). Dette tar myndighetene til en viss grad hensyn til, selv om de generelle anbefalingene er lave.

Riktig bearbeiding gir økt næringsopptak

Noen næringsstoffer absorberes bedre fra bearbeidet enn ubearbeidet mat, for eksempel folsyre eller karotenoider i grønnsaker. Mange omtaler grønnsaker som rike på vitaminer og oppgir for eksempel at gulrøtter er ”gode kilder til vitamin A”, som imidlertid kun finnes i animalske produkter som lever, eggeplomme, fiskerogn og tran. Det er godt dokumentert at karotenoider (α-/ß-karoten, lutein, lykopen) i grønnsaker opptas langt dårligere i rå enn kokt og langt bedre sammen med fett enn uten.

En menneskerett å motta korrekt informasjon

Det en grunnleggende menneskerett å få tilgang på korrekt informasjon, inkludert om matens betydning for vår helse. Slik informasjon skal ikke bare gi et korrekt bilde av matens innhold av næringsstoffer, men også hvordan kosttilskudd kan brukes for å motvirke mangler. Og eventuelt helbrede sykdom som skyldes et for lavt inntak. Dette innebærer fritt å kunne velge kvalitetssikrede kosttilskudd, og kunne ta i bruk næringsstoffer for å motvirke aldring i forbindelse med en langsiktig helseplan. Inkludert er retten til å avvise symptomatisk behandling med syntetiske legemidler for å dempe symptomer, selv om dette tilrås av leger.

Sammendrag om kosttilskudd

Bruken av kosttilskudd er utbredt, selv om de fleste regjeringer advarer mot mulige negative bivirkninger. Til og med mot økt dødelighet, ved ”for høye” inntak av visse kosttilskudd. Imidlertid har kosttilskudd vært tilgjengelig mer enn 80 år, og påviste bivirkninger er generelt milde med få unntak. Små barn kan overdoseres med for eksempel jern, og piller kan være farlige å innta for babyer eller små barn fordi de kan settes i halsen. En del voksne kan komme til å innta kosttilskudd de ikke trenger, noe som kan gi ”dyr urin”, noe som imidlertid ikke er helseskadelig.

Det er derimot mulig å innta mineraltilskudd (f.eks. kalsium eller sink) som forverrer en eksisterende ubalanse eller mangel av et annet mineral (magnesium, kobber). Det gjelder også fettsyrer. Et argument for å rådføre seg med terapeuter som er skolert innen ortomolekylær medisin, og ikke ta store doser mineraler eller fettløselige vitaminer før påviste behov. De fleste er trolig tjent med å innta et bredspektret multivitamin-/mineralpreparat som en grunnleggende forsikring mot mangler.

Det er våre myndigheters plikt å sikre at potensielt farlige produkter eller kosttilskudd av dårlig kvalitet ikke kommer på markedet. Samt at forbrukerne blir tilbudt rettferdige priser i et fritt marked. Et graverende eksempel på at myndigheten ikke følger opp sistnevnte, er at apotekene forlanger mer enn kr 1 600 per kg vitamin C i pulverform, noe som burde koste under kr 50 dersom det forelå fri konkurranse og ingen begrensninger i tillatte doser eller utsalgssteder.