fbpx

Mange flere har cøliaki og intoleranser. Har vi blitt pysete?

Ifølge lege Jørgen Skavlan er vi blitt så velfødde at vi må skape oss diagnoser for å føle at vi står på beina. Eller?

Bildet er tatt av Kurious fra Pixabay

Det sa Jørgen Skavlan under Aftenpostens ernæringskonferanse i 2018. Han hånet «såkalt glutenintoleranse, og mente at «du føler deg syk fordi du får vite at det du spiser er feil.” Han omtalte det som «ernæringshysteri» når «matboksene ser ut som de er reklameplakater for antioksidanter. Det holdes sukkerfrie bursdager. Man lever på grønnkål og smoothie. Hvor sykt kan det bli?»

Økende, solid forskning tyder på at Skavlan kan revurdere sitt syn. Skavlans generasjon vokste ikke opp med begrepene «gluten» og «cøliaki». Nå er barnehagen og skolen full av dem. Fordi vi er blitt pysete? Fordi vi trenger innhold i livet? Neppe. Fra å være noe sært, europeisk, har cøliaki nå blitt et verdensomspennende folkehelseproblem.

7,5 prosent økning av cøliaki hvert år

En metaanalyse fra 2020 viser at forekomsten av cøliaki i snitt har økt 7,5 prosent årlig siste tiår. Globalt anslås forekomsten av cøliaki til 1,4 prosent. Udiagnostisert cøliaki har økt dramatisk i USA siden tidlig på 2000-tallet: Det anslås at 80 prosent av dem med cøliaki var udiagnostisert i 2009.

I følge funn fra National Health and Nutrition Examination fra 2009 til 2014 var forekomsten av udiagnostisert cøliaki fortsatt betydelig, men gikk ned til mindre enn 50% i 2013 og 2014. Forskeren ved Harvard, professor Alessio Fasano, regnes blant verdens fremste innen autoimmune sykdommer generelt, og cøliaki spesielt.

Han har æren for at cøliaki ble anerkjent som diagnose. I dag viser han hvordan samspillet av miljøfaktorer, lekk tarm og gener kan trigge autoimmunitet.

Cøliaki gir økt risiko for andre autoimmune tilstander

Fasano viser til at 10- 30 prosent av pasientene med cøliaki også har antistoff knyttet til skjoldbruskkjertelen og / eller type 1-diabetes. Mens rundt 5- 7 prosent av dem med autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom (stoffskiftesykdom) og/eller type 1-diabetes også har IgA antistoff knyttet til cøliaki.

Gluten trigger cøliaki

Gluten blir nå anerkjent som den faktoren som trigger cøliaki. Typisk gir cøliaki symptomer som

  • dårlig næringsopptak
  • diaré
  • vekttap
  • jernmangel
  • tretthet
  • nevrologiske symptomer
  • en ny metaanalyse viser også økt risiko for å utvikle psykologiske eller nevroutviklingsforstyrrelser som autisme-spektrum, hyperaktivitet, depresjon, angst og spiseforstyrrelser

Et samspill av gener, miljøfaktorer og lekk tarm

Viktigste behandling for cøliaki er glutenfri diett. Slik stoppes den autoimmune prosessen. Men fersk forskning viser at også noen «glutenfrie» matvarer inneholder spor av stoffet som bidrar til symptomer og vedvarende skader i tarmen. Det pågår nå forskning om mulige behandlinger for cøliaki, som probiotika og enzymer.

WHO omtaler det som en seiglivet myte at kroniske og sammensatte sykdommer og tilstander ikke kan gjøres bedres eller forebygges. Tvert i mot: livsstilstiltak og grep mot risikofaktorer kan bidra til at de aller fleste tilfellene kan unngås. «Slik kan den aller viktigste helseutfordringen i verden unngås», ifølge WHO.

Risiko for cøliaki

Forhøyet blodnivå av giftige kjemikalier fra sprøytemidler og stekepanner kan gi økt risiko for cøliaki, ifølge forskere fra NYU Grossman School of Medicine som ledet studien publisert i Environmental.

Forskerne fant at barn og unge voksne med høyt nivå av plantevernmidler og plantevernmiddelrelaterte kjemikalier kalt diklorodifenyldikloretylener (DDE) – hadde dobbelt så høy sannsynlighet for cøliaki som dem uten høye nivåer.

Funnene blir også støttet av professor Aristo Vojdani. Han forklarer hvordan miljøgifter, lekk tarm, autoimmunitet og kronisk betennelse henger sammen. Se video med Vojdani her.

Vojdani forklarer at miljøfaktorer som infeksjoner, kjemikalier og kosthold spiller en viktig rolle ved autoimmune sykdommer. Miljøgifter som kvikksølv, plaststoffer, aluminium øker risikoen for autoimmun sykdom. Ifølge professoren er autoimmune tilstander en kombinasjon av gener 30 prosent, og miljø 70 prosent.

Referanser

The Institute for Funcitonal Medicine
https://www.gastrojournal.org/article/S0016-5085(20)34992-1/pdf
https://www.cghjournal.org/article/S1542-3565(17)30783-8/fulltext
Studie av Alessio Fasano.
Mer fra Fasano.

Les mer fra hemali

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?
Lege: – Nei, vaksinens trygghet og virkning er ikke godt dokumentert.
Professor: – Nei, mettet fett er ikke farlig.
Siw er kritisk til nedstenging etter korona: – Utsettes for mobbing og sensur.



Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Les dette før du dømmer meg – den uvaksinerte

–Hvorfor har du ikke vaksinert deg, blir jeg spurt. Jeg kunne returnert spørsmålet: – Hvorfor har du vaksinert deg?

Nei, korn er ikke særlig sunt!

– Korn er ikke nødvendigvis sunt for gjennomsnittsnordmannen, sier professor Birger Svihus.

Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?

–Stadig flere overlever kreft, hører vi stadig. Det skulle vel bare mangle, når stadig flere rammes.

Les mer om ...

Les dette før du dømmer meg – den uvaksinerte

–Hvorfor har du ikke vaksinert deg, blir jeg spurt. Jeg kunne returnert spørsmålet: – Hvorfor har du vaksinert deg?

Nei, korn er ikke særlig sunt!

– Korn er ikke nødvendigvis sunt for gjennomsnittsnordmannen, sier professor Birger Svihus.

Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?

–Stadig flere overlever kreft, hører vi stadig. Det skulle vel bare mangle, når stadig flere rammes.

-Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks!

Da Terje fikk beskjeden «uhelbredelig kreft», startet han på læringens vei. Nå er han svanger med bok, og spør: Hvorfor ble jeg syk? Hvorfor ble jeg frisk?

Ja eller nei til vaksinering? Hvorfor? Vi spurte fagfolk.

Har du vaksinert deg? Hvorfor? Hvorfor ikke? Frontene er steile, men solide argumenter finnes på begge sider.