En liten fortelling om hvordan aspartam fikk innta markedet tross advarsler og heftig motstand.
Av dr. Bjørn Øverbye, dette er en bearbeidet versjon av hans artikkel fra 15. juli. Foto: Ernesto Rodriguez
Aspartam: Dette er historien om søtningsstoffet som til sist havnet i flere hundre sukkerfrie produkter. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte nylig det kunstige søtningsstoffet som mulig kreftfremkallende. Risikoen gjelder særlig for leverkreft. Men forsker Trine Husøy ved FHI – Statens folkehelseinstitutt – er ikke bekymret.
– Det er knyttet stor usikkerhet til kreftstudiene på mennesker og spesielt til hva deltakerne får i seg av aspartam. WHO har derfor ikke endret det akseptable daglig inntaket (ADI). Mengdene av aspartam som vi får i oss i Norge, overskrider ikke dette inntak, sa Husøy til NTB 14. juli.
Faglig uenighet
Fagmiljøet er sterkt uenig i synet på aspartam. Eva Fjelstad er blant dem som advarer.
– Det siste fra WHO er svært gledelige nyheter og må bety at det foreligger nok forskning som gjør at WHO nå tar farene ved inntak av aspartam på alvor, sier ernæringsterapeut og forfatter av bøkene Takk for maten? og Takk for maten!
– Aspartam, også kjent som E 951, og annen kunstig søtning øker insulinnivået i kroppen fordi den tror at den får søtt. Dette igjen øker sultfølelsen, som gjør at du spiser mer, forklarer Fjeldstad videre til Hemali.
Aspartam (E 951) er en kunstig søtning 120 til 180 ganger søtere enn sukker. Du finner det i blant annet i sukkerfri brus, kjeks, desserter, tyggegummi og yoghurt. Et søk gir resultater som spriker fra “helt trygt” via “skadelig for tarmhelsen” til “kreftfremkallende”.
-Annonse-
Egentlig laget som medisin mot magesår
Aspartam ble oppdaget i 1965 av Dr. James Schlatter som jobbet for legemiddelfirma GD Searle.
Bakgrunnen var at han arbeidet med å utvikle et legemiddel mot magesår. Det viste seg at stoffet ikke var særlig egnet til formålet, men at det derimot hadde en søtsmak som var nesten 200 ganger søtere enn sukker.
I 1974 ble aspartam godkjent av FDA – Food and Drug Administration – som kunstig søtningsmiddel. Begrunnelsen lød at det bestod av to ulike aminosyrer som hver for seg var ufarlige. Aspartam ble deretter solgt til hele verden under navnet NutraSweet til bruk i matvareindustrien som et søtningsmiddel med null kalorier.
Fjernes fra markedet
I 1977 blir aspartam fjernet fra markedet etter protester mot godkjenningen. Forskeren Dr. John Olney ved Washington School Of Medicine og advokat James Turner hevdet at aspartam kunne gi hjerneskade. Argumentet var dels basert på hvordan aspartam nedbrytes.
Aspartam brytes ned til 10 prosent metanol, 40 prosent og 50 prosent fenylalanin. Metanol omvandles så til stoffet formaldehyd, som er giftig for nervesystemet og hjernen. Det andre argumentet for å ikke godkjenne aspartam, var at forskningen som førte til godkjenningen ikke var god nok.
Store norske leksikon:
“I kroppen spaltes aspartam til aspartat, fenylalanin og metanol. Selv om metanol er dødelig i store mengder, vil metanolmengden man får inn i kroppen i form av aspartam være ubetydelig og sammenlignbar med hva man får tilført av metanol fra en rekke naturlige matvarer.”
Videre fra Store norske leksikon:
“Kjemisk er aspartam et metylert dipeptid dannet av de to naturlig forekommende aminosyrene L-asparginsyre og L-fenylalanin som er bundet sammen syntetisk. Det er derfor en mellomting mellom et naturlig og et syntetisk søtstoff.”
Forsvarsminister Rumsfeld tar saken
Saken gikk så til rettsapparatet, men GD Searles advokater overtalte dommer Skinner, som ledet etterforskning, til å skifte side. Det gjorde han etter å blitt tilbudt en jobb i GD Searle. Siden ansatte GD Searle tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld som daglige leder. Rumsfeld sørget for nye dyreforsøk, disse kom ut til fordel for aspartam. FDA´s egen toksikologi-ekspert Jaqueline Verret mente imidlertid at forsøkene ikke var gode nok og at det var bevis for at stoffet kunne gi hjerneskader. Søtningsstoffet ble derfor ikke godkjent.
Søtningsstoffet godkjent under Reagan
Da Ronald Reagan ble president, henvendte Rumsfeld seg direkte til ham. Reagan sørget for å ansette en ny saksbehandler i FDA, Arthur Hull Hayes. Han skulle administrere en godkjennelse. Hayes hadde ingen tidligere erfaring med slike prosedyrer, tross det fikk han aspartam godkjent som søtstoff i fast form i 1981.
I 1983 sørget Hayes for at det også ble godkjent til bruk i flytende form i blant annet leskedrikker.
I 1985 ble GD Searle kjøpt opp av Monsanto, og i dag eies det av Pfizer.
Kilder
Gordon Sykes: The Aspartame Controversy of 1981 .https://vtechworks.lib.vt.edu/bitstream/handle/10919/90247/vtuhr-v4-sykes.pdf
LEDA at Harvard Law School https://dash.harvard.edu/bitstream/handle/1/8846759/Nill,Ashley-_The_History_of_Aspartame.html
Fremskrittspartiets Bård Hoksrud drikker mellom to og fire liter med Pepsi Max hver dag.
– Får prøve å begrense meg.
WHO oppfordrer til moderasjon
- Mengden aspartam folk flest får i seg i dag, er imidlertid trygg, mener WHO, som i stedet oppfordrer til moderasjon.
- Den tidligere etablerte anbefalingen om et maksimalt daglig inntak på opptil 40 milligram aspartam per kilo kroppsvekt, blir stående.
- En voksen som veier 70 kilo må derfor drikke mellom tre og fem liter lettbrus med aspartam for å overstige denne grensen, så lenge personen ikke får i seg aspartam fra andre mat- og drikkevarer.
- 15. mai presenterte WHO nye retningslinjer for bruk av kunstige søtstoffer
Mer fra Hemali
Sukkerfri, men…
Forbrukermakten er din -bruk den!
Smør versus margarin og planteoljer; hvilken vinner?
Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?