-Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks!

Da Terje fikk «uhelbredelig kreft», startet kampen for å bli frisk, og for å lære. Nylig utkom boken hans, han spør: Hvorfor ble jeg syk? Hvorfor ble jeg frisk?

«Uflaks og genfeil» er den vanlige forklaringen på hvorfor kreft oppstår. Terje Toftenes (70) har gått dypere. Til årsak, ikke til symptom. Han har sunket i kunnskapen om en annen forståelse av kreft. For dagens offisielle forklaring svikter i logikken: Dersom kreft skyldes «uflaks og genfeil» – hvorfor rammes da stadig flere, og stadig yngre? Har vi mer uflaks og genfeil nå?
I boken Fri fra kreft søker Terje svar på disse spørsmål

To forklaringsmodeller

To forklaringsmodeller på kreft peker seg ut. Den ene vant fram i behandlingsregimet, den andre hører vi lite om. Det var den Terje satte seg inn i, han er sikker på at det er den kunnskapen som gjorde ham frisk.

Filmskaperen og «kreftoverleveren» har reist verden rundt og intervjuet forskere. De som forklarer kreft slik: Når en syk celle sprer seg vilt, er det ikke årsak til kreft, men et symptom.
I sin dokumentar «Fri fra kreft» viser Terje til bakenforliggende årsaker.
– Kreft oppstår som konsekvens av dårlig cellemiljø. Som vi får med livsstil, alt fra dårlig mat til stress og miljøgifter. Kreftcellen er ikke «slem», den prøver desperat å overleve i et dårlig miljø.

– Eksisterende regime er basert i troen på tilfeldige mutasjoner som årsak. Men ingen har klart å bevise teorien. Problemet med teorien er at den ikke sier hvorfor.
– På 50-tallet oppdaget vi DNA-spiralen, og med The Cancer Genome Atlas skulle en kartlegge kreftcellers arvestoff, finne «kreftgenet». Ti år, mange hundre millioner dollar og analyser av over ti tusen kreftsvulster senere – hva fant en? Det rene kaos av ulike mutasjoner. James Watson ledet prosjektet, han var mer frustrert da det var ferdig enn da de begynte, sier Terje.
Men tenkningen, forskningen og behandlingen fortsatte i samme spor: Kreft skyldes genfeil.

-Annonse-

“Uhelbredelig” kreft

Som legene sa da Terje ble diagnostisert med «uhelbredelig» lymfekreft i 2016.
– Er det noe i livsstil jeg kan gjøre for å bedre min prognose?
– Nei, lev som før. Det er ikke dokumentert noen sammenheng mellom din kreftform og livsstil.
Senere skulle Terje lære at slike studier aldri var blitt utført.

Professor Tom Seyfried: The standard of care should never have been written in granite.

Svarene fra Radiumhospitalet var ikke gode nok for Terje. Han leste, reiste, lyttet, lærte – ble overbevist: Kreft oppstår av toksisk cellemiljø.
– Alle kreftceller har én ting felles, sier en av de fremste forskerne innen denne forståelsen av kreft, professor Thomas Seyfried ved Boston College: skadede mitokondrier.
Mitokondriene er der energi skapes. En celle med skadede mitokondrier må søke en annen metode for å omsette energi. I stedet for vanlig energiomsetning med oksygen, bruker den fermentering (gjæring) av glukose som løsning. Det er starten på kreft, finner Seyfried og en rekke forskere med ham. De konkluderer: Kreft er en metabolsk sykdom, bare noen få former for kreft skyldes genfeil.

Otto Warburg

Terje:
– Allerede i 1924 oppdaget Otto Warburg at alle kreftceller hadde endret sin energiomsetning, senere kalt Warburg-effekten. Men i kreftlegenes «Bibel», boken «Kreftsykdommer» står ikke ett ord om Warburg-effekten. Eller alternative behandlingsmetoder. Det er utrolig merkelig. Jeg spurte en kreftlege, han hadde aldri hørt om Warburg.

2016: Etter diagnosen fra helvete – Sezary syndrom. – endrer Terje livsstil. Kreften er ikke akutt livstruende, før han takker ja til offentlig behandling vil Terje bedre kroppens cellemiljø.
I jobben som filmskaper hadde Terje sittet utallige netter ved redigeringsbordet med tyggis, kaffe og dårlig mat. Terje omtaler kreften som «et nødskrik fra kroppen».
– Knuter og svulster, enkelte store som hamburgere.

Eget regime mot kreft

Terjes komplementære regimet er strengt, men ufarlig: Faste, ketogen kost, tilskudd… Han fjerner det dårlige og tilfører det gode i parallelle tiltak med tre mål:

Å avgifte den kroppen som han i årevis hadde mishandlet.
Å reparere tarm og tarmflora.
Å bygge opp immunforsvaret, styrke cellene.

– Du kan ikke drepe kreftceller fullstendig med kostomlegging, men i mange tilfeller kan du svekke dem slik at immunforsvaret tar resten. Slik jeg gjorde. (Se lenger ned.)
Fire måneder senere var Terje mye bedre. For noen av de resterende svulstene takket han ja til strålebehandling.
– Da forsvant resten av kreften fra lymfesystemet av seg selv. Umulig, ifølge sykehuset. Men jeg takker min komplementære behandling.

Forskningsavdelingen ikke interessert

Det rare er kanskje ikke at Terje ble frisk fra «det uhelbredelige». Det rare er svaret han fikk på Radiumhospitalet etterpå, synes han. Terje hadde signert på at hans erfaring kunne brukes til forskning.
– Jeg regner med å få en telefon fra forskningsavdelingen?
– Nei, du skjønner det, Toftenes, at vi har ikke tid til å forske på de som blir friske, vi har mer enn nok med å forske på de som blir syke.
– Da takker jeg for kaffen.

– Siden har jeg ikke hatt mer kontakt med sykehuset. Legene sa det var mirakuløst at jeg var frisk, men de ville ikke vite hva jeg hadde gjort. Det trigget noe i meg.

Lege Øyvind Torp i video: – Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.

Blant Terjes store overraskelser i arbeidet med boken sin, er denne:
– Det er usant at kreftbehandlingen er blitt så mye bedre. En myte, godt hjulpet av industrien.
Særlig lærte Terje fra onkolog Azra Razas bok «The First Cell. Den rister i statistikken:
– Overlevelsen er bedret med kun fire prosent siste femti år. Forklaringen er først og fremst færre røykere, ikke bedre behandling. Total overlevelse i 30-års perspektiv er nesten ikke endret, ifølge Raza. I sterk kontrast til de «fantastiske overlevelseshistoriene.»
Videre viser Raza at 75 kreftmedisiner, godkjent og lansert 2009-14, i snitt ga forlenget overlevelse på 2,1 måned.

Kreftbehandling blir presentert som en suksess, men tall fra USA viser at dødsraten øker.

– Hva betyr det for norsk kreftbehandling?
– At statlige midler går via forskning til industri. Kreftpasienter behandles med ekstremt brutale metoder, de fleste får nedsatt livskvalitet, mange blir lemlestet. Og sannsynligheten er stor for at kreften kommer tilbake, da i mer aggressiv form. En tredjedel av alle kreftpasienter på norske sykehus dør innen fem år.

Terje mener det er paradoksalt:
– Om du forstår kreft som en konsekvens av at kroppen er forgiftet, er det mot all fornuft å behandle deg ved å pøse på med mer giftstoffer.

– Hvorfor skulle staten og leger opprettholde en dyr behandling som fungerer så dårlig?
– Jeg har ingen enkel forklaring. Men innenfor legevitenskap ble det etablert systemer av de krefter som er sterkest. Legeutdanningen og behandlingene ble i stor grad styrt av den industri som produserer medisinene. Det startet med Rockefeller tidlig på 1900-tallet. Du utfordrer ikke systemet dersom du vil ha karriere.
– Kreftbehandling baseres på randomiserte dobbeltblinde studier, er ikke det bra?
– Jo, men det er ikke alt. Vi må åpne for klinisk erfaring og observasjonsstudier også. Omtrent halvparten av behandlingen ved norske sykehus er uansett basert i klinisk erfaring.
– Kost, avgiftning og andre komplementære former for behandling er nesten umulig å lage studier på som tilfredsstiller regelverket for legemidler. Vi trenger en ny forskningsmodell. Du kan ikke randomisere koststudier, putte bind for øynene til én gruppe, fortelle dem at de spiser brokkoli når de får karamellpudding. Du trenger flere tusen for å eliminere ulike personlige faktorer, og i et regime som alle strengt må følge. Innen kost og livsstil kan du vanskelig kontrollere det regimet.

Det medisinsk etablissement må endre holdning, slutte å beskytte seg og sine ved å si at kun evidensbasert medisin gjelder.

– Vestlig medisin baseres på ideen om at kroppen kun er biokjemisk, fysisk. Men vitenskap kan ikke forklare bevissthet, tankens kraft, eller hvordan liv oppstår i cellen. Mange av de subtile, selvregulerende prosessene styres av en intelligens uten navn. Vi kan observere dem, men ikke forklare hvorfor eller hvordan.
– Hva må til?
– Det medisinsk etablissement må endre holdning, slutte å beskytte seg og sine institusjoner ved å si at kun evidensbasert medisin gjelder. Jeg forstår at det ikke er lett, når en pasient dør av kreft må legen kunne si at hun «fulgte boka». Hver dag dør 35 kreftpasienter på norske sykehus med dagens kreftbehandling. Det snakker vi ikke høyt om, men når en som bruker «alternative» metoder dør, står det med krigstyper.
– Kreftbehandlingen er låst i sementerte forestillinger som berører mange posisjoner. Å endre dette vil rive ned hele systemet, og sykehus vil måtte legges om.
– Hvor ligger håpet?
– I mange nok tilfeller som mine. Foreløpig er du en anekdote, Terje, sier professor Seyfried.
– Men når mange nok opplever det samme, kan det overbevise regimet om at finnes andre måter å forstå kreft på. Foreløpig er det som å pirke i en murvegg med synål, sier Terje.

Torstein: – Glad jeg takket nei til belastende behandling.

Kreft som resultat av en metabolsk tilstand på cellenivå

Kreftceller har til felles at mitokondriene (cellens «kraftsenter») er skadet.
Da klarer ikke cellen å oppta nok oksygen, når nivået av oksygen synker til under 35%, tvinges cellen til å bruke urformen for energi: fermentering.
For å overleve, må cellen endre avlesingen av sentrale gener, den muterer enkelte av dem slik at disse endrer funksjon, det gir ukontrollert celledeling.
Altså er ikke mutasjoner «uflaks», men en konsekvens av ubalanser i cellemiljøet.
Mutasjoner er veldig forskjellige, selv i samme svulst, fordi cellemiljøet og de toksiske sammensetningene er det.
Derfor er kreft unik fra menneske til menneske, det finnes ikke to like kreftforløp.
Det forklarer hvorfor det er så vanskelig å finne rett kreftmedisin.

Loven om alternativ behandling

Norsk lov om alternativ behandling sier at kun autorisert helsepersonell kan behandle alvorlige sykdommer.
Men også at om pasienten vil, og hennes lege godkjenner det, kan pasienten få alternativ behandling for kreft under legens overvåking.
Terje:
– Hensikten med loven er god, den skulle hindre «mirakelpredikanter». Men den negative effekten er at dersom fastlegen er motstander av annen behandling, vil hun ikke tillate denne.
Sveits og Tyskland er eksempler der pasienten står fritt til å velge selv, uten legens tillatelse.
I blant annet USA, England, Tyrkia, Sveits, Tyskland og flere land i Østen finnes klinikker som behandler kreft komplementært og i tråd med Seyfrieds forskning: en kombinasjon av metabolsk terapi og eksisterende behandlinger.
– Klinikkene har fremragende resultater, for eksempel Care Oncology Clinic i London, Paracelsus Clinic i Sveits og ChemoThermia Oncology Center i Istanbul. Likevel blir de av mange beskyldt for kvakksalveri, sier Terje.

Dette gjorde Terje

Terje understreker at denne protokollen er tilpasset hans tilfelle. Den er ikke å betrakte som generell behandling. Om du vil gjøre tiltak, anbefaler han og hemali å gjøre det i samråd med ekspertise for å sikre riktige doseringer og persontilpassede kosttilskudd.

Fastet på vann, fiberhusk, knuste linfrø og litt salt i åtte dager.
Så grønnsakdiett av kokt suppe med ulike sorter løk, kål og rotfrukter. Tre ganger daglig med meierismør, olivenolje, avokado. Noe salater etter hvert, også litt kylling og fisk etter første måned.
Zeolitt-tabletter bidro til å rense ut tungmetaller. Omega 3 i tillegg.
Holdt dette strengt i tre-fire måneder.
Terje mener det bidro til å gjenopprette god tarmflora, og reparere lekk tarm.
Samt at faste ga leveren pause, og støtte til å rense seg selv.
Lavkarbo: Moderate mengder langkjedede karbohydrater fra rotfrukter. Samt mettet fett fra meierismør, olivenolje, kokosolje, avokado.
Tilskudd av en rekke mineraler, som sink, selen og magnesium, kalium kom fra rotgrønnsakene.
Og vitamin A, B12, C, D, K2 og E, pluss tilskudd av antioksidanter.
Isopatiske midler mot uønskede mikroorganismer som sopp, bakterier og virus.
Tarmskylling, og «Leverflush» med olivenolje, grapefruktsaft og Epsom-salt.
Terje erfarte at da lever og tarm gjenopprettet normal funksjon, styrket det immunforsvaret slik at det bedre kunne håndtere situasjonen.

Referanser

Doktor Otto Warburg oppdaget kreftcellers endrede metabolisme i 1924, og fikk Nobelpris i medisin i 1931 for forskningen på luftveisenzymer.
Ny forskning ved blant andre Thomas Seyfried ved Boston College bekrefter Warburgs teori om kreft som metabolsk sykdom: Publisert studie: Cancer as a metabolic disease.
Bøker:
Christofferson, Travis (2017), Tripping over the Thruth, Chelsea Green Publishing, Vermont
Know, Lee (2018), Mitochondria and the Future of Medicine, Chelsea Green Publishing, Vermont
McLelland, Jane (2018), How to Starve Cancer – without Starving Yourself, Agenor Publishing, London
Raza, Asra (2019), The First Cell – and the Human Cost of Persuing Cancer to the Last, Basic Books, New York
Terjes film kan strømmes eller kjøpes her.