Søk
Close this search box.

– Kreftbehandling må bli mer helhetlig!

Behandlingen bør fokusere mer på å styrke pasientens kropp og immunsystem, ikke bare på å drepe kreftceller. For det viser seg ofte å være en umulig oppgave å fullføre, skriver Fedon Lindberg.

Av indremedisiner Fedon Lindberg

Kreftbehandling må utvikles til å bli langt mer helhetlig. Den må benytte seg både av komplementær og funksjonell medisin, samt ta i bruk «repurposed» medikamenter som har vist gode effekter i forskning.

Mange nye legemidler er dyre og ikke alltid effektive, og ofte medfører de betydelige bivirkninger.

Repurposed medicines, eller gjenbrukte legemidler, er medikamenter som ble utviklet og godkjent for å behandle én tilstand. Men som senere har vist seg å være effektive for å behandle andre sykdommer. Denne tilnærmingen utnytter eksisterende medisiner til nye brukerområder. Det kan spare tid og ressurser sammenlignet med utviklingen av helt nye medikamenter.

-Annonse-


Professor Thomas Seyfried i video: – Kreft skyldes dårlig cellemiljø, ikke “uflaks og genfeil”.


Kreftbehandling bør styrke kroppen og immunsystemet

Dette er viktig fordi mange nye legemidler er dyre og ikke alltid effektive, og ofte medfører betydelige bivirkninger. Behandlingen bør også fokusere mer på å styrke pasientens kropp og immunsystem, ikke bare på å drepe kreftceller, som ofte viser seg å være en umulig oppgave å fullføre helt.

Mer enn halvparten av kreftmedisinene som fikk hurtiggodkjenning mellom 2013 og 2017, viste ikke signifikant forbedring i total overlevelse (OS) eller livskvalitet (QoL) innen fem år etter godkjenning. Det viser en analyse av data fra det amerikanske legemiddeltilsynet FDA.

Dette skaper usikkerhet om legemidlenes faktiske nytte.

Studien utført ved Brigham and Women’s Hospital og Harvard Medical School viste også at godkjenninger ofte ble basert på surrogate utfallsmål som responsrater eller progresjonsfri overlevelse (PFS). Og ikke på mål som klart viser klinisk nytte som total overlevele (OS). Dette skaper usikkerhet om legemidlenes faktiske nytte.

Denne usikkerheten er problematisk både for pasienter og for leger som skal behandle dem.
– Det er viktig å løse disse usikkerhetene, uttalte Ian Liu, en av forskerne bak studien.

Helsedirektoratet:

“De viktigste endepunkter som bør være med i kliniske studier er

  • hendelsesfri overlevelse (event-free survival eller time to treatment failure)
  • progresjonsfri overlevelse (progression free survival) og
  • totaloverlevelse (overall survival)”

Over 80 prosent av de akselererte godkjenningene som FDA gir, er for kreftmedisiner. Disse tar ofte denne raskere godkjenningsveien som ble innført på 1980-tallet. Når akselerert godkjenning er innvilget, skal produsentene bekrefte klinisk nytte i etterfølgende bekreftende studier, men ofte viser det seg at legemidlene ikke forbedrer verken OS eller QoL.

Selv om responsrate er en nyttig målestokk for akselerert godkjenning, kan den alene ikke fastslå om et legemiddel tilbyr klinisk nytte. Forsker Ian Liu

Forskningen bør baseres i livskvalitet og overlevelse

Liu påpeker at selv om responsrate er en nyttig målestokk for akselerert godkjenning, kan den alene ikke fastslå om et legemiddel tilbyr klinisk nytte. Han mener at bekreftende prøver bør baseres på endepunkter som er viktige for pasientene, slik som livskvalitet og overlevelse. Dette vil hjelpe klinikere i å føre nyanserte samtaler med pasientene om risikoene og fordelene ved hver behandling, slik at usikkerheten omkring hvordan legemidlene forbedrer utfallene pasientene bryr seg om, kan formidles klart og ærlig.

Det gjelder ikke bare USA, men også Europa og Norge.

Les dette for mer informasjon.

Unyttig kreftbehandling

En ny studie fra Utrecht Universitet i Nederland viser at mange kreftmedisiner godkjent av det europeiske legemiddeltilsynet (EMA) mellom 1995 og 2020 mangler bevis for tilleggsfordel.

Forskerne rapporterte at en stor andel av de nye legemiddelgodkjenningene tilbød minimal eller ingen tilleggsfordel. Spesielt de som ble godkjent gjennom akselererte “fast track”-prosesser.

– Kostnadene for slike medisiner kan være en belastning for helsesystemene, og de gir pasientene falske forhåpninger, uttalte de.

Hovedforsker Francine Brinkhuis, en PhD-kandidat ved Utrecht universit, påpekte at rundt halvparten av alle nye legemiddelgodkjenninger med et nytt aktivt stoff er onkologiske legemidler. Enten det er standard eller betingede godkjenninger. Omfattende legemiddelutvikling ser ut til å være konsentrert om spesifikke krefttyper, noe som fører til mange parallelle og/eller sekvensielle legemiddelgodkjenninger som ikke nødvendigvis er reelle innovasjoner.

Studien, publisert i BMJ, vurderte retrospektivt 131 onkologiske legemidler med 166 indikasjoner som hadde blitt evaluert for tilleggsfordel av minst en organisasjon i den relevante perioden. Den fant at vurderinger av helseteknologi (HTAs) viste at tilleggsfordelene med det nye legemidlet var negative eller ikke-kvantifiserbare i to femtedeler av tilfellene.

Legemiddelindustrien om høy prising

Forskerne bemerket at legemiddelindustrien hevder at høye legemiddelpriser er nødvendige for å dekke forsknings- og utviklingskostnader (R&D). Imidlertid viste deres analyse av offentlig tilgjengelige inntektsdata sammenlignet med publiserte estimater for R&D-kostnader at median tiden for å dekke median R&D-kostnader på 684 millioner dollar, justert til 2020-verdier, var bare tre år. Legemidler med høyere vurderinger av tilleggsfordel hadde generelt større inntekter.

I en tilknyttet meningsartikkel påpekte forfatterne at det høye antallet innovative, men kostbare legemidler som kommer på markedet, “fører til økende budsjettnød”.

Tvilsom nytte av nye legemidler mot kreft

“Forskning i rasjonell bruk av dyre onkologiske legemidler er nødvendig for å sikre at helsesystemenes budsjetter brukes godt,” skrev de. Videre:
“Onkologiske legemidler når ofte markedet uten å ha bevist tilleggsfordel, men lykkes likevel i å dekke sine forsknings- og utviklingskostnader i en relativt kort periode. Dette reiser alvorlige spørsmål om samstemtheten mellom markedsføringstillatelse og refusjonsordninger med den faktiske kliniske fordelen som tilbys pasientene.”

Teamet påpekte at forskjeller i beviskrav mellom EMA og HTA-organer ofte fører til positive nytte-risiko, men negative vurderinger for tilleggsfordeler.

Forskerne etterlyser bedre samstemmighet mellom regulatoriske og refusjonsprosesser, spesielt for hurtiggodkjente legemidler. Dette for å fremme utviklingen av de mest effektive legemidlene for pasienter med størst behov.

Kilde:  https://www.medscape.com/viewarticle/many-european-cancer-drugs-offer-no-added-benefit-2024a1000405


Professor Mette Kalager: – Mammografiscreening i sin nåværende form bør legges ned

– Screening gir i beste fall dager økt levetid for hvert individ i en befolkning. Ofte studerer en ikke overlevelse, men tilbakefall. Da antar man at fordi du ikke får tilbakefall, så lever du lenger. Vi bør være forsiktige med å ekstrapolere.
– Som betyr?
– Å vurdere et medikament ved å se på tilbakefall, ikke på hvor lenge man lever. Én konsekvens kan være at tallene fremstår bedre enn de faktisk er, påpeker Mette Kalager. Les hele artikkelen her.

Professor Mette Kalager, portrett
Professor Mette Kalager

Mer fra Hemali om kreft og kreftbehandling

Kreftlegen til Terje Toftenes om hans “uhelbredelige” kreft: – At du ble syk var uflaks, at du ble frisk var flaks.
Se også video med Terje her.
Lege Torp fikk livstruende kreft: – Hadde ikke tid til å vente på “mer forskning”.
– Prekært behov for annen type kost til kreftpasienter.
– Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks!
Kreft: – Det mangler ikke varme hender. Men god behandling mangler.
Video: Da lege Øyvind Torp fikk kreft, fulgte han ikke rådet om å “leve som før”.
Torstein Pedersen om kreftbehandling: – Jeg har ikke funnet på denne selv.



– Annonse –

– Annonse –

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *