fbpx

Slik fôrer du de gode tarmbakteriene

Tarmfloraen påvirker hele vår organisme. Ny studie gir håp ved autoimmune tilstander. Se maten som fôrer tarmen.

Livet i tarmen er som et eget økosystem. Et økosystem i god balanse er avgjørende for god helse. Dessuten demper det suget etter dårlig mat.
Tilsynelatende uforklarlige «dillaer» kan ha sin forklaring i tarmen. Faktisk kan bakterier «snakke» til deg, og påvirke deg uheldig. Alt fra sug etter raske karbohydrater til magevondt, betennelser, dårlig fordøyelse og vektøkning. Derfor: Fôr tarmens gode bakterier med maten de elsker!

En ny studie viser at gode bakterier kan være effektiv behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Studien ble nylig publisert i Nature Communication, forskerne er optimistiske:
– Resultatene gir håp for framtidig behandling av tarmbetennelser og autoimmune tilstander, sier professor Balfour Sartor, leder av studien.

Forekomsten av inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt øker, særlig i den vestlige verden. Miljøfaktorer, «lekk tarm» og overaktiv immunrespons mot noen tarmbakterier kan i sum gi flere inflammatoriske tilstander. Altså en ond sirkel av uhelse.

Les: – Kronisk, sier legen. Virkelig? Mange med IBS (inflammatorisk tarmsykdom) finner bedre svar på Facebook enn hos legen.

Årsak i ubalanser

Økt forekomst av tarmbetennelser har særlig årsak i såkalt dysbiose i tarmen, altså en ubalanse. Som god behandling søker en derfor å gjenopprette balansen i tarmen: flere gode bakterier, færre dårlige.

Dagens behandling av tarmbetennelser er i hovedsak en som demper symptomer med medikamenter. Flere av medikamentene har avtagende effekt og potensielt alvorlige bivirkninger.

Prebiotika er tarmens venn

Prebiotika er en form for fiber som de gode bakteriene liker. Velg mat som er rik på prebiotika, det styrker tarmen og helsen. Dessuten kan det hjelpe deg ned i vekt.

De gode tarmbakteriene liker:

  • Asparges
  • Artisjokk
  • Brokkoli
  • Bønner
  • Fennikel
  • Endivie
  • Hvitløk
  • Jordskokk
  • Linser
  • Løk
  • Purre
  • Umoden banan
  • Potetmel: inneholder inneholder 78 % resistent stivelse, altså den stivelsen som tarmbakteriene liker. Du kan blande en spiseskje potetmel i smoothie.

Forskjellen mellom probiotika og prebiotika

Prebiotika er næring til bakteriene i form av ufordøyelige karbohydrater som styrker vekst av de gode bakteriene i tykktarmen. De går ufordøyd fra tynntarmen til tykktarmen, der de spaltes og brytes ned av probiotiske bakterier.

Probiotika er melkesyrebakterier med gode egenskaper. Du kan få dem både fra mat, og fra tilskudd. Probiotika finnes i fermentert mat – mat med melkesyrebakterier som har gjæret/syrnet:

  • Kefir
  • Yoghurt
  • Sauerkraut/surkål/fermentert kål
  • Kombucha (fermentert te)
  • Vannkefir (fermentert vann med smak)
  • Ost
  • Spekemat
  • Misosuppe
  • Oliven
  • Surdeigsbakst

Kilder: Tarmens medisin, av lege Berit Nordstrand.
Sjarmen med tarmen, av Giulia Enders.
Studie fra mai -21 om fremtidens behandling av tarmbetennelser.

Mer fra hemali

Tarmbakteriene påvirker det meste, også vekten
Ned i vekt med gode tarmbakterier.
Ny teknologi for testing gir bedre svar om din tarmflora.
Immunforsvaret har to nivåer, det ene kan du påvirke. Men det hører vi knapt om.
Optimalt immunforsvar? Få i deg dette!

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Les dette før du dømmer meg – den uvaksinerte

–Hvorfor har du ikke vaksinert deg, blir jeg spurt. Jeg kunne returnert spørsmålet: – Hvorfor har du vaksinert deg?

Nei, korn er ikke særlig sunt!

– Korn er ikke nødvendigvis sunt for gjennomsnittsnordmannen, sier professor Birger Svihus.

Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?

–Stadig flere overlever kreft, hører vi stadig. Det skulle vel bare mangle, når stadig flere rammes.

Les mer om ...

Les dette før du dømmer meg – den uvaksinerte

–Hvorfor har du ikke vaksinert deg, blir jeg spurt. Jeg kunne returnert spørsmålet: – Hvorfor har du vaksinert deg?

Nei, korn er ikke særlig sunt!

– Korn er ikke nødvendigvis sunt for gjennomsnittsnordmannen, sier professor Birger Svihus.

Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?

–Stadig flere overlever kreft, hører vi stadig. Det skulle vel bare mangle, når stadig flere rammes.

-Kreft skyldes ikke genfeil og uflaks!

Da Terje fikk beskjeden «uhelbredelig kreft», startet han på læringens vei. Nå er han svanger med bok, og spør: Hvorfor ble jeg syk? Hvorfor ble jeg frisk?

Ja eller nei til vaksinering? Hvorfor? Vi spurte fagfolk.

Har du vaksinert deg? Hvorfor? Hvorfor ikke? Frontene er steile, men solide argumenter finnes på begge sider.