– Ille at Oslo-byrådet vil forby kjøtt i barnehagen!

Kjøtt, egg og melkeprodukter gir essensielle næringsstoffer som vanskelig kan erstattes med et rent plantebasert kosthold. FN-rapporten står i grell kontrast til Oslobyrådets ønske om å forby kjøtt i barnehagen.

Av Romy Rohmann, bearbeidet av Hemali etter første publisert på Steigan.no
Bildet er tatt av -Rita-👩‍🍳 und 📷 mit ❤ fra Pixabay

Kjøtt på beinet? Raymond Johansens byråd sender nå på høring en plan for “sunn, bærekraftig og mer plantebasert mat og reduksjon av matsvinn.” Planen er å ha kjøttfri mat i fritidsklubber, AKS og barnehager. Byrådets ønske strider mot en ny rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Rapporten viser til at animalsk mat har en plass i et sunt kosthold. Den slår fast at animalsk mat er nødvendig for barn og gravide. Protein, fettsyrer, jern, kalsium, sink, samt en rekke vitaminer og syrer som vitamin A og B12, kreatin og taurin er viktig for helse og utvikling.

Disse stoffene har vi best tilgang til gjennom kjøtt, egg og melkeprodukter.

-Annonse-

Kjøtt viktig for menneskets utvikling

Kjøtt har vært vanlig mat for mennesker siden vår begynnelse. Det har aldri tidligere vært nødvendig å rettferdiggjøre spising av animalsk protein. Animalsk mat har vært mest verdsatt av vår art gjennom hele vår fortid. Den var en forutsetning for at menneskelinjen utviklet så store hjerner. Den har plutselig blitt problematisk og må forsvares. Selv om vi er opptatt av å gjøre noe for klimaet, kan vi ikke vektlegge kosthold som er næringsmessig uheldig eller underlegent. Spesielt ikke til barn.

I tillegg til at vi kan møtes med dirkete forbud mot kjøtt, foreslås andre strategier. Som å endre landbrukssubsidier og handelslover, endre kosthold på sykehus og skoler, legge til advarselsetiketter og ulike avgifter, inkludert spesifikke avgifter på kjøtt og mer generaliserte karbonavgifter. De nye, nordiske anbefalingene NNR-22, går inn for langveis import framfor kortreist beitebasert kjøtt og kaller det «bærekraftig».

Intensjonen er å kontrollere matforsyningen og sørge for at all mat er patenterbar og eid av noen.

Flere hensyn å ta enn til miljøet

Det vises til forskere ved Oxford University som hevder at kjøtt- og meieriproduksjonen er ansvarlig for 60% av klimagassutslippene fra landbrukssektoren. De hevder også at storfe bruker 83 % av tilgjengelig jordbruksland mens de bare leverer 18% av kaloriene og 37% av diettproteinet.

Men miljøhensyn kan ikke være det eneste hensynet. Menneskers helse må også vurderes, og forskere advarer om at vi vet lite om de langsiktige helseeffektene av dyrkede og plantebaserte kjøttalternativer. Plantebaserte kjøtterstattere inneholder store mengder antinæringsstoffer som hindrer kroppens absorpsjon av mineraler som jern og sink. Det kan gi ernæringsmangler.

Forsker etter forsker har trukket seg fra arbeidet da de verken opplever rådene som «bærekraftige» eller «miljøvennlige».
Forskere ved NIBIO trekker seg i protest mot de nye kostrådene: – Jeg har aldri opplevd maken!

Kan mindre kjøtt redde planeten?

Som et ledd i kampen for å få kontroll over matforsyningen, The Great Food Reset, blir vi nå servert at kjøttspising er kjernen i menneskeskapte klimaendringer og må stoppe for å «redde planeten».

I en artikkel i Global Research den 5.mai skriver Dr. Joseph Mercola “Will Meat be banned?”

Mercola påpeker blant annet at miljøhensyn ikke kan være det eneste å ta. Menneskers helse må også med, og forskere advarer om at vi vet lite om de langsiktige helseeffektene av dyrkede og plantebaserte kjøttalternativer.

Regenerativt jordbruk er ikke med i diskusjonen

Mercola viser til at viktige løsninger på miljøutfordringene i landbruket ikke diskuteres. For eksempel er regenerativt jordbruk ikke en del av diskusjonen. Det blir ignorert, og det betyr at det neppe er et reelt ønske om å løse faktiske problemer. Intensjonen er å kontrollere matforsyningen og sørge for at all mat er patenterbar og eid av noen.

Da er det godt at det har kommet en FN-rapport som slår et slag for egg, kjøtt og melk.

FN-organisasjonen slår et slag for å spise mat fra dyr. Rapporten kommer samtidig som at de nye nordiske anbefalingene er på høring i Norge, og kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt.

Det norske norske kjøttet utmerker seg ved lite anitbiotikabruk i forhold til importert kjøtt.

Beitedyr i utmarka tjener både naturmangfold og miljø. Dette kjøttet er antakelig noe av det mest «bærekraftige» vi kan spise i Norge.