fbpx

Slik fôrer du de gode tarmbakteriene

For ikke lenge siden var tarmen bare en tarm. Nå vet vi at den påvirker hele vår organisme. Også vekten. Se maten som fôrer tarmen. For bedre helse og vekt.

Livet i tarmen er som et eget økosystem. Med økosystemet i balanse, blir det lettere å slippe suget etter dårlig mat.
Tilsynelatende uforklarlige «dillaer» kan ha sin forklaring i tarmen. Faktisk kan bakterier «snakke» til deg, og påvirke deg uheldig. Alt fra sug etter raske karbohydrater til magevondt til dårlig fordøyelse og vektøkning. Derfor: Fôr tarmens gode bakterier med maten de elsker!

Prebiotika er tarmens venn

Prebiotika er en form for fiber som de gode bakteriene liker. Velg mat som er rik på prebiotika, det styrker tarmen, og dermed deg. Dessuten kan det bidra til bedre helse i kropp og sjel, samt hjelpe deg ned i vekt.

De gode tarmbakteriene liker:

  • Asparges
  • Artisjokk
  • Brokkoli
  • Bønner
  • Fennikel
  • Endivie
  • Hvitløk
  • Jordskokk
  • Linser
  • Løk
  • Purre
  • Umoden banan
  • Potetmel: inneholder inneholder 78 % resistent stivelse, altså den stivelsen som tarmbakteriene liker. Du kan blande en spiseskje potetmel i smoothie.

Probiotika og prebiotika er ikke det samme

Prebiotika er næring til bakteriene i form av ufordøyelige karbohydrater som styrker vekst av de gode bakteriene i tykktarmen. De går ufordøyd fra tynntarmen til tykktarmen, der de spaltes og brytes ned av probiotiske bakterier.

Probiotika er melkesyrebakterier med gode egenskaper. Du kan få dem både fra mat, og fra tilskudd. Probiotika finnes i fermentert mat – mat med melkesyrebakterier som har gjæret/syrnet:

  • Kefir
  • Yoghurt
  • Sauerkraut/surkål/fermentert kål
  • Kombucha (fermentert te)
  • Vannkefir (fermentert vann med smak)
  • Ost
  • Spekemat
  • Misosuppe
  • Oliven
  • Surdeigsbakst

Kilder: Tarmens medisin, av lege Berit Nordstrand.
Sjarmen med tarmen, av Giulia Enders.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.

Lege Torp (43) fikk kreft: –Jeg hadde ikke tid til å vente på «mer forskning»

Jeg har ikke tid til å vente på store studier om kreft og kostens betydning. I forskning fant Øyvind ti grep som selvforsvar mot kreft. Han praktiserer dem hver dag.

Kriseløsninger for «kresne» barn

En del av barnets utvikling er å bli selvstendig og finne selvråderett over egen kropp. Det kan merkes i matveien.

Les mer om ...

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.

Lege Torp (43) fikk kreft: –Jeg hadde ikke tid til å vente på «mer forskning»

Jeg har ikke tid til å vente på store studier om kreft og kostens betydning. I forskning fant Øyvind ti grep som selvforsvar mot kreft. Han praktiserer dem hver dag.

Kriseløsninger for «kresne» barn

En del av barnets utvikling er å bli selvstendig og finne selvråderett over egen kropp. Det kan merkes i matveien.

Professor Haug: –De har regnet feil om dosering av vitamin D

– Statistiske tabber i medisin kan koste mange menneskeliv, sier professor Espen Haug. Allerede i 2014 ble en statistisk tabbe oppdaget. Altså er grunnlaget for det en hevder er sunt nivå av vitamin D trolig feil.

Helsedirektoratet om kolesterol og statiner: – God dokumentasjon!

Dokumentasjonen for bruk av statiner er meget god, svarer Helsedirektoratet etter at hemali stilte kritiske spørsmål til statiner ved høyt kolesterol.