fbpx

Slik fôrer du de gode tarmbakteriene

For ikke lenge siden var tarmen bare en tarm. Nå vet vi at den påvirker hele vår organisme. Også vekten. Se maten som fôrer tarmen. For bedre helse og vekt.

Livet i tarmen er som et eget økosystem. Med økosystemet i balanse, blir det lettere å slippe suget etter dårlig mat.
Tilsynelatende uforklarlige «dillaer» kan ha sin forklaring i tarmen. Faktisk kan bakterier «snakke» til deg, og påvirke deg uheldig. Alt fra sug etter raske karbohydrater til magevondt til dårlig fordøyelse og vektøkning. Derfor: Fôr tarmens gode bakterier med maten de elsker!

Prebiotika er tarmens venn

Prebiotika er en form for fiber som de gode bakteriene liker. Velg mat som er rik på prebiotika, det styrker tarmen, og dermed deg. Dessuten kan det bidra til bedre helse i kropp og sjel, samt hjelpe deg ned i vekt.

De gode tarmbakteriene liker:

  • Asparges
  • Artisjokk
  • Brokkoli
  • Bønner
  • Fennikel
  • Endivie
  • Hvitløk
  • Jordskokk
  • Linser
  • Løk
  • Purre
  • Umoden banan
  • Potetmel: inneholder inneholder 78 % resistent stivelse, altså den stivelsen som tarmbakteriene liker. Du kan blande en spiseskje potetmel i smoothie.

Probiotika og prebiotika er ikke det samme

Prebiotika er næring til bakteriene i form av ufordøyelige karbohydrater som styrker vekst av de gode bakteriene i tykktarmen. De går ufordøyd fra tynntarmen til tykktarmen, der de spaltes og brytes ned av probiotiske bakterier.

Probiotika er melkesyrebakterier med gode egenskaper. Du kan få dem både fra mat, og fra tilskudd. Probiotika finnes i fermentert mat – mat med melkesyrebakterier som har gjæret/syrnet:

  • Kefir
  • Yoghurt
  • Sauerkraut/surkål/fermentert kål
  • Kombucha (fermentert te)
  • Vannkefir (fermentert vann med smak)
  • Ost
  • Spekemat
  • Misosuppe
  • Oliven
  • Surdeigsbakst

Kilder: Tarmens medisin, av lege Berit Nordstrand.
Sjarmen med tarmen, av Giulia Enders.

Følg oss!

0FansLike
0FollowersFollow

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

Les mer om ...

«Det er ikke vitenskapelig.» Nei, for blåbær kan ikke dobbeltblindes.

Vitenskap var ikke ment som våpen. Vitenskap er det åpne samfunnets vakre allemannseie. Vitenskap skal bygge bro. Men noen bruker vitenskap til å bygge mur.

Cøliaki og glutenintoleranse, hva er forskjellen?

Lenge trodde vi at den eneste reaksjonenen på gluten var cøliaki, en tilstand der immunforsvaret «overreagerer». Nå vet vi mer.

Kronisk betennelse: Dette du bør spise mer av, og mindre av

Smerter? Ubehag? Varige plager? Kronisk betennelse er starten på de fleste livsstilssykdommer. Se matens betydning.

– Angelica(10) skal bli frisk med mat som medisin!

Når barn får kreft, prøver legene å skåne foreldrene. Men mamma Ekaterina ville ikke skånes, hun ville vite: Kunne vi gjort noe annerledes?

Helsedirektoratet om dosering av vitamin D: – Vi følger WHO

Helsedirektoratet: – Høye doser av D-vitamin er toksisk.