Kreftdiagnose: Hva kan vi gjøre selv?

Behandling av kreft er i Norge begrenset til kirurgi, stråleterapi og cellegifter, og noen får utprøvende immunbehandling. Hva kan en gjøre selv?

Av Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud, henholdsvis redaktør og fagredaktør i Helsemagasinet, først publisert der.

Behandling av kreft er i Norge begrenset til kirurgi, stråleterapi og cellegifter, og noen får utprøvende immunbehandling.

Noen gjør i tillegg det de kan for å redusere bivirkningene og bedre prognosen. Enkelte avviser helt eller delvis konvensjonell behandling og satser i stedet på en helhetlig behandling basert på helt andre prinsipper. Artikkelen gir faglig begrunnede råd om egentiltak og behandling med påvist effekt, enten uten eller i kombinasjon med konvensjonell behandling.

Kreft i et historisk perspektiv

Det er sannsynliggjort at kreft i svært liten grad fantes i fortidsmiljøet, den gangen alle levde som jegere og sankere, før introduksjonen av jordbruk og faste bosettinger for omkring 10 000 år siden. Før dette levde våre forgjengere i miljøer uten syntetiske miljøgifter. De spiste stort sett lite karbohydrat og hadde i løpet av flere millioner år blitt tilpasset et kosthold der kjøtt og andre animalske matvarer utgjorde en stor andel av dietten.

-Annonse-

Etter flere million års evolusjon skiller fordøyelsesapparatet til dagens mennesker seg klart fra andre pattedyr. Særlig drøvtyggere, men også våre nærmeste slektninger menneskeapene. Friske mennesker er godt tilpasset et næringstett kosthold og utnytter omkring 95–98 prosent av næringsstoffene i kjøtt.

Vi møtte professor Thomas Seyfried, i dette videointervjuet sier han:
– God kreftbehandling finnes, men den mangler businessmodell.
Se også vårt intervju med Seyfried og den tyske legen Thomas Rau. Han har behandlet tusenvis av kreftpasienter med hjelp av komplementær medisin.
– De fleste kreftpasienter er tarmvrak, sier Rau.

Kreft først beskrevet i antikken

Historiske data viser at kreft først ble en del av sykdomsbildet i antikkens Egypt for mer enn 4000 år siden. Folk flest var vegetarianere som levde på korn-produkter, frukt og grønnsaker. Analyser av egyptiske mumier viser at nesten halvparten hadde tilstoppede arterier, noe som forbindes med hjerteinfarkt.

Arbeidsfolk og slaver som spiste mager, karbohydratrik mat, fikk mange av de samme sykdommene som skyldes insulinresistens; fedme, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. I dagens samfunn rammes minst en firedel av alle av kreft i løpet av sin levetid.

Feil kosthold er ikke eneste årsak til kreft, men en viktig årsak til at kreft utvikler seg.

Dette betyr ikke at feil kosthold er eneste årsak til kreft, men det er i det minst en viktig årsak til at kreft utvikler seg videre fra små til store svulster. Forenklet sagt er glukosen i kostholdet bensinen som holder kreftbålet brennende. Uten karbohydrater i kosten vil ikke dette bålet kunne holdes i live over tid.

Et viktig spørsmål er hva vi selv kan gjøre, dersom vi rammes av kreft. Følgende tiltak vil bedre prognosene for svært mange, basert på omfattende kliniske erfaringer og kontrollerte forsøk.

Redusere påvirkning fra giftstoffer

Vi blir utsatt for en rekke giftstoffer i vårt ytre miljø:

Luft
Tekstiler
Tannkrem (fluorider)
Kosmetikk
Rengjøringsmidler
Mat
Jord

Mange er også belastet med giftstoffer som lagres i kroppen, slik som kvikksølv fra amalgamfyllinger. En rekke tiltak kan bidra til å redusere påvirkningen fra slike stoffer, selv om det ikke er mulig å bli helt giftfri. Imidlertid kan man gjøre sitt beste for å redusere slike belastninger.

Slutte å røyke
Slutte å snuse
Moderat alkoholbruk
Begrense eksponering for ulike typer forurensing
Velg øklogisk dyrket mat og animalske produkter basert på økologiske driftformer
Velg klær, tekstiler og møbler basert på naturlige stoffer
Unngå giftige vaske- og rengjøringsmidler
Bruk fluorfri tannkrem
Hagestell uten giftige plantevernmidler

En rekke næringsstoffer kan bidra til å nøytralisere eller skille ut giftstoffer fra kroppen. For eksempel kan man innta antioksidanter for å nøytralisere frie radikaler som dannes på grunn av tobakksrøyk. For å skille ut kvikksølv kan man ta selen.

Faste og spisevindu

Start med en fasteperiode på minst tre til fire dager. Kutt deretter ned inntaket av karbohydrater til under 20 gram per dag og erstatt reduksjonen med naturlig fett. Fasteperioden vil gjøre at vi kommer i ketose, og et fortsatt høyfett-/lavkarbokosthold gjør at vi opprettholder en slik tilstand.

Gjenta gjerne tre til fire dagers faste med jevne mellomrom. Innfør et daglig ”spisevindu” på 8 til 10 timer, eventuelt mindre ved overvekt. Da får fordøyelsesapparatet hvile 14 til 16 timer hvert døgn.

Glukose og glutain er vekstfaktorer for kreft

Begrunnelsen for faste og lengre opphold mellom måltidene er at kreftceller kun kan vokse og dele seg dersom de tilføres nok glukose og/eller glutamin, en aminosyre. Begge deler er vekstfaktorer for kreft. Dette ble første gang vist av nobelprisvinner Otto Heinrich Warburg (1883–1970). På 1920-tallet påviste han at alle celler som utsettes for oksygenmangel, begynner å dele seg uhemmet.

Warburg fant ut at alle kreftceller har en stor andel ødelagte mitokondrier og derfor danner mindre av energimolekylet ATP

“Warburg-effekten”

Mekanismen synes å være at mitokondriene har sendt ”nødsignaler” til cellekjernen. Dette igjen aktiverer gener som gjør at kreftcellene begynner å dele seg. Warburg fant ut at alle kreftceller har en stor andel ødelagte mitokondrier og derfor danner mindre av energimolekylet ATP. De kompenserer for dette ved å øke nedbrytingen av glukose uten oksygen (glykolysen), selv om de opptar oksygen.

Dette er i litteraturen omtalt som ”Warburg-effekten”. Senere studier har vist at kreftceller ikke kan nyttiggjøre seg ketoner. Disse dannes i leveren ved underskudd på glukose.

Moderat proteininntak

Innta moderate mengder proteinrike matvarer (kjøtt, fisk, fugl, sjømat og egg). Dette fordi et overskudd av protein delvis omdannes til glukose (”bensin til kreftbålet”).
Omkring 50 prosent av kroppens nødvendige (essensielle) aminosyrer kan omdannes til glukose, dersom man inntar mer enn det som trengs for å opprettholde muskelmassen og erstatte nedbrutte enzymer og andre proteiner.
Det vil i praksis si at man ikke overskrider en proteinmengde på omkring 0,8 g/kg kroppsvekt per dag. Dette tilsvarer 60 g/d for en person på 75 kg, og enda mindre om man er optimalt tilpasset høyfettkosthold.
Reduksjonen av karbohydratinntaket gjøres best ved å øke inntaket av naturlig fett, som sikrer at man befinner seg i ketose.

Vitamin C i store doser

Innta gramdoser vitamin C, gjerne doser på mange titalls gram hver dag eller intravenøs tilførsel på 50 til 100 gram flere ganger hver uke. Ved siden av at vitamin C nøytraliserer en rekke giftstoffer, har flere forsøk vist at vitamin C i store doser virker som cellegifter, det vil si at de kan få kreftceller til å begå ”selvmord” (apoptose).

I Norge er det vanskelig å finne leger som gir slik behandling, men man kan innta store doser vitamin C uten å få diaré hvis man bruker vitamin C i liposomal form. Dette betyr at vitamin C er innkapslet i små liposomer eller ”fettkuler”, som opptas direkte i lymfene fra tarmen uten å føre til diaré.

I tillegg kan man tilføre askorbinsyre og/eller askorbater i doser som ikke gir diaré. Hvor mye man tåler er individuelt, men de fleste tåler noen få gram om gangen inntatt hver 2. til 3. time i løpet av dagen uten å få løs mage.

Kaffeklyster for avgiftning

Vurder daglig kaffeklyster, som systematisk ble brukt av kreftlegen Max Gerson (1881–1959) på 1920-tallet. Senere ble dette en del av repertoaret til en rekke naturmedisinske tilnærminger til kreft. Klyster har vært brukt i uminnelige tider som avgiftning/rensing av kroppen.

Ved rask nedbryting av kreftceller er det ønskelig å skille ut reststoffene raskest mulig. Kaffeklyster utvider gallegangene og stimulerer utskillelsen av galle fra leveren.

Metoden er vist også å være nyttig blant annet ved candidainfeksjon, kolitter og muggsoppgifter.

Den er imidlertid blitt kritisert av konvensjonelle leger, og det anbefales derfor at hver enkelt setter seg inn i metoden for å gjøre opp sin egen mening.

Kaffeklyster er ikke anbefalt for verken gravide eller barn under fem år. De kan eventuelt bruke saltvannsløsning.

Det samme gjelder ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, ved forhøyet blodtrykk eller nyresvikt. Alle med helseproblemer ved siden av kreft bør derfor konsultere en erfaren terapeut før de setter i gang.

Badstubad fungerer på tilsvarende måte som når kroppen induserer feber ved infeksjoner.

Badstue/varmebehandling

Et annet tiltak for å avgifte kroppen er badstue, enten tradisjonelt eller med infrarødt, varmt lys. Økt kroppstemperatur gjør det vanskeligere for mikroorganismer å klare seg i kroppen. Selv om mikroorganismers rolle ved kreftutvikling ikke er endelig avklart i forskning, tyder en del på at både virus, bakterier og sopp kan være medvirkende årsaker ved kreft, for eksempel humant papillomvirus (HPV) og livmorhalskreft.

Badstubad fungerer på tilsvarende måte som når kroppen induserer feber ved infeksjoner. Svetting i badstue bidrar dessuten til at kroppen skiller ut giftstoffer gjennom huden samtidig som gamle hudceller skaller av raskere.

Tilførsel av næringsstoffer

En rekke stoffer i forskjellige matvarer ser ut til å være nyttige både i å forhindre kreft og å motvirke veksten av kreft. En god oppsummering er gjort av forskerne Steve Hickey (f. 1951) og hans kollega Hilary Roberts i en veldokumentert bok om kreft og overlevelse fra 2005.

Der anbefaler de blant annet matvarer rike på antioksidanter, inkludert bioflavonoider, omega-3-fettsyrer fra fisk (DHA/EPA), klorofyll, vitamin A, flere B-vitaminer, selen og vitamin D.

En annen god oversikt finnes i boka Selvforsvar mot kreft av den norske legen Øyvind Torp. Boka har undertittelen Ti grep du selv kan ta og oppsummerer de tiltakene Torp valgte å gå i gang med etter omfattende lesing av faglitteratur da han fikk kreft i bukspyttkjertelen. Tiltakene inkluderte mange av de foregående nevnte hovedpunktene, men også noen flere (se neste punkt).

Vi anbefaler alle kreftpasienter å oppsøke en kvalifisert terapeut for å måle vitamin- og mineralstatus før de tar store doser nærings- stoffer med unntak av vitamin C.

Helhetlige tiltak

I tillegg til de nevnte hovedtiltakene vil vi trekke fram to av Torps ti tiltak:

Redusere stress
Regelmessig fysisk aktivetet, derav intervalltrening med pulsøkning

Begge disse tiltakene er viktige ved kreft av en rekke grunner, blant annet for å dempe produksjonen av stresshormonet kortisol, som øker tilførselen av glukose til blodet. Fysisk aktivitet øker tilførselen av oksygen til kroppens vev, noe man også kan få til ved dyp pusting.

Torp har satt alle sine ti tiltak inn i en helhetlig ramme og brukte alle parallelt da han var syk.

Jo flere parallelle tiltak, desto bedre kan man forvente å motvirke videre vekst av en eksisterende kreftsvulst.

Vitamin D

I Norge har fysikeren, professor emeritus Johan Moan (f. 1944), vært pioner i utviklingen av fotodynamisk laserbehandling av hudkreft og har mottatt en rekke æresbevisninger for sitt banebrytende arbeid. Han anbefaler en kombinasjon av laserbehandling og store doser vitamin D3 og stoffer som hemmer kreftcellenes opptak av B-vitaminet folat.

Helhetsmedisinske klinikker i Norge kan gi støttebehandling til pasienter med kreft, selv om de ikke har lov til å behandle selve kreftsykdommen.

Konklusjon

Det viktigste vi alle kan gjøre, er i størst mulig grad følge det kostholdet vi er tilpasset gjennom evolusjonen. Selv om noen tilsynelatende tåler å leve med et stort inntak av brød og poteter, er vi som art bedre tilpasset et kosthold med relativt lite karbohydrat og et stort innslag av animalske produkter.

Vi er dessuten tilpasset å være fysisk aktive, ute i naturen og få solstråler på kroppen, og ikke bli utsatt for vedvarende stress.

Alt dette er lettere sagt enn gjort, men vi har mye å lære av å studere fortidsmiljøer der folkegrupper levde lenge med bedre helse enn de fleste av oss opplever i dag. Det gjelder også fravær av kreft.

Kilder

Kahl K. Oldest known cancer cases found in Egyptian mummies. Oncology Nursing News, 18.1.2018. https:// www.oncnursingnews.com/web-exclusives/oldest- known-cancer-cases-found-in-egyptian-mummies
Touzeau A, Amiot R, Bloichert-Toft J mfl. Diet of ancient Egyptians inferred from stable isotope systematics. Journal of Archeological Science 2014; 46: 114–24. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/ S0305440314000843
Owen J. Egyptian princess mummy had oldest known heart disease. National Geographic News 156.11.2011. https://www.nationalgeographic.com/ news/2011/4/110415-ancient-egypt-mummies- princess-heart-disease-health-science/
Hamre HJ. Amalgam og sykdom. Oslo: Vidarforlaget A/S, 1993.
Gerson M. A cancer therapy. Results of fifty cases and the cure of advanced cancer by diet therapy. A summary of 30 years of clinical experimentation. 4. utg. Bonita, CA: Gerson Institute, 1958.
Wells K. What ́s the deal with coffee enemas? WellnessMama, 6.8.2019. https://wellnessmama. com/414785/coffee-enemas/
Gavura S. As the (science-based) pharmacist: what are the benefits of coffee enemas? 11.7.2013. https:// sciencebasedmedicine.org/ask-the-science-based- pharmacist-what-are-the-benefits-of-coffee-enemas/
Nilsson M. Badstue for bedre helse og indre rengjøring. VOF 2018; 9 (6): 44–9.
Hickey S, Roberts H. Cancer. Nutrition and survival.
A microevolutionary approach to the causes, prevention and treatment of cancer. Manchester,
https://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/aktuelt/ profiler/moan.html
https://www.ous-research.no/moan/docs/project.pdf 12.
Kelly WD. Cancer: curing the incurable. Bonica, CA: New Century Promotions, 2000.
Gonzalez NJ. Conquering cancer. Volume one. New York, NY: New Spring Press LLC, 2016.
Gonzalez NJ. Conquering cancer. Volume two. New York, NY: New Spring Press LLC, 2017.
Dr. Linda Isaacs – individualized nutritional protocols. https://www.drlindai.com/
Issels J. Mehr Heilungen von Krebs. Bad Homburg V.D.H.: Helfer-Verlag E. Schwabe, 1982: 3. bearbeidete utgave 1983.
Thomas G. Issels. The biography of a doctor. London: Hodder and Stoughton, 1973.
https://www.jameda.de/rottach-egern/aerzte/innere-allgemeinmediziner/dr-bernd-michael-heiny/uebersicht/80000701_1/
Egeland B. Ikke av cellegift alene. En pasienthistorie. Oslo: Dreyers Forlag A/S, 1986.
Hëmatogene Oxidationstherapie (HOT) – bessere Durchblutung mit aufbereitetem Sauerstoff. https:// www.naturheilkunde.de/naturheilverfahren/ haematogene-oxidationstherapie-hot.html
https://en.wikipedia.org/wiki/Manfred_von_Ardenne