Myten om mettet fett lever seigt. I VG kunne vi nylig lese at mettet fett øker risikoen for demens. Tvert imot, sier biologen som har skrevet bok om temaet: – Hjernen trenger mettet fett!
Kort fortalt:
- I VG nylig uttalte fagfolk at mettet fett øker risikoen for demens.
- Igjen knytter de høyt kolesterol til risiko for sykdom.
- De gir også råd om mellommåltider.
- I denne artikkelen viser andre fagfolk til at sammenhengen mellom mettet fett og sykdom ikke er vitenskapelig vist.
- Tvert imot viser de hvorfor vi trenger kolesterol, og mettet fett.
- Stikkord for å forebygge demens er ketogen kost og periodisk faste.
Prognosene for demens viser en dobling i forekomst mot 2040. Demens rammer stadig flere, og stadig yngre.
– Sykdommen alene vil på sikt kunne knekke helsebudsjettet, sier biolog Iver Mysterud. Han er fagredaktør i Helsemagasinet og forfatter av boken «Håp ved demens og Alzheimers sykdom. Hva alle bør vite».
De siste årene har Mysterud fordypet seg i oppdatert, internasjonal forskningen på demens og Alzheimers sykdom. Særlig fra den amerikanske professoren i nevrologi, Dale Bredesen. Det er forskning som gir håp, for den viser til grep vi selv kan ta. Stikkord: Mer mettet fett, mindre karbohydrater. Og periodisk faste.
Myter om mettet fett i VG
I helgen skrev VG om maten som kan holde deg frisk. Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle uttalte at kost kan påvirke sannsynligheten for å rammes av demens. Hjelle og ernæringsfysiolog Tine Sundfør sa også at ketogen diett kan redusere migrene.
-Annonse-
I VG gjentar de en slitt myte: at mettet fett gir høyt kolesterol, som igjen gir risiko for sykdom. Nei, finner stadig flere forskere.
Så til problemet: Igjen advarer de mot mettet fett, fordi det «øker sjansen for demens». At ketogen diett (mer fett, lite karbohydrater) er gunstig ved migrene, men øker risikoen for demens er ulogisk nok. I tillegg er påstanden ikke dekket av vitenskapelige studier.
I artikkelen gjentar de også en slitt myte: at mettet fett gir høyt kolesterol, som igjen gir risiko for sykdom. Nei, finner stadig flere forskere.
– Har ikke forstått den biologiske mekanismen
– Vi har ikke forstått den biologiske mekanismen rundt mettet fett, sier ernæringsbiolog Marit Kolby Zinöcker ved Bjørknes høyskole til hemali i denne artikkelen.
Sammen med forskerne Karianne Svendsen (UiO) og Simon Nitter Dankel (UiB) viser de til en annen forståelse av mettet fett og kolesterol, kalt HADL-modellen. I januar 2021 ble den publisert i verdens gjeveste tidsskriftet innen ernæring: American Journal of Clinical Nutrition.
Neppe sammenheng mellom høyt kolesterol og sykdom
Kort forklart viser modellen at vi har det kolesterolet vi skal ha ved at kroppen selv justerer dette. Og at høyt kolesterol verken gir sykdomsrisiko, eller at det kan knyttes til mettet fett.
– Det slår meg hvor mange som har gått gjennom utdanningssystemer innen ernæring – og som alle vektlegger reduksjon i mettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom – uten å ha forstått den biologiske mekanismen. Jeg synes det er rart hvis ikke alle fagmiljøer innen ernæring har lurt på dette, sier Marit Kolby Zinöcker.
Vi trenger kolesterol, særlig når vi blir eldre
Kolesterol er essensiell ved nesten alle kroppens funksjoner, blant annet i cellenes energiproduksjon. For lite kolesterol knyttes til kreftrisiko og kognitiv svikt.
– Er det én ting hjernen trenger når vi eldes, så er det nok kolesterol, sier Iver Mystrud.
Hvordan tilføre hjernen energi i form av ketoner? Jo, med faste og fett!
Så til en annen, seiglivet myte, også den å finne i VGs artikkel: Spis jevne måltider for å unngå lavt blodsukker! Et dårlig råd, sier Iver Mysterud. Spesielt om du vil forebygge eller reversere demens.
– En viktig årsak til demens og Alzheimer er at hjernen ikke får nok energi fra glukose. Men det finnes en alternativ kilde, faktisk er det denne hjernen foretrekker: ketoner. De oppstår ved at fettsyrer omdannes i leveren. Hvordan tilføre hjernen energi i form av ketoner? Jo, med faste og fett, sier Mysterud.
Video med Iver Mysterud: – Slik kan du forebygge og reversere demens og Alzheimer. Stikkord: Ketoner og faste!
Derfor omtales demens som diabetes type 3
Han forklarer hvorfor demens også kalles diabetes type 3:
– Hjernecellene trenger nok glukose, men ved insulinresistens får de ikke det. Her ligger en sentral årsak til utviklingen av Alzheimers sykdom, at hjernen over tid sultes for energi. Til slutt dør hjernecellene.
Håpet ligger altså i at hjernen også kan bruke ketoner som energi:
– Hjerneceller i dvale kan vekkes til live. Fettsyrer og ketoner dannes når vi forbrenner fett, og når vi faster. Altså gir du hjernen et alternativt brensel til glukose (blodsukker). Også en rekke andre næringsstoffer er viktige for å styrke hjernens funksjon, sier Mysterud.
Faste mye bedre enn mellommåltider
Siste års forskning på faste, særlig fra Dr. Jason Fung, viser at matpauser er noe av det beste du kan gjøre for helsen. «Hverdagsfaste», kaller Mysterud det: Middag kl. 18:00, og la din lunsj være din frokost kl. 11:00 – det gir rundt 16 timers matpause. Periodisk faste peker seg ut som et mye bedre råd enn å «stresse» systemet med mellommåltider. Med jevne matpauser, mer fett og mindre karbohydrater lærer du kroppen til å bruke fett som energi. Det er beste metode for jevnt blodsukker og for ketoner som kilde til mer stabil energi enn glukose. Ketoner som energikilde er supert for kroppen generelt og hjernen spesielt.
Lege Stig Bruset: – Derfor faster jeg 14 timer hver dag.
Faste muliggjør cellerensing og -fornyelse
Faste er også cellenes «ryddesjau» ved at svekkede deler av cellene erstattes av friske. Tenk deg cellen som en travel by som må kvitte seg med søppel, og bruke søppelet til gjenvinning av ny energi. Ved faste oppstår tilstanden «autofagi», gresk for selvspising. Cellene «spiser» komponenter i de cellene som av ulike grunner er svekket, og bruker disse som næring. Under faste forsøker systemet å spare energi, én løsning er å resirkulere immunceller som ikke er nødvendige, spesielt de som er skadet. Snakk om smart gjenbruk!
I 2016 ble forskeren Yoshinori Ohsumi tildelt Nobelpris for sin oppdagelse av mekanismer for autofagi.
Når skadede celler erstattes av friske, styrkes immunforsvaret. Blant annet ved å generere antioksidanter. Faste bidrar også til kroppens renselse av bakterier, mikrober, virus og parasitter. Som om ikke det var nok: Langvarig faste styrker immunsystemet ved å revitalisere stamceller – fra sovende til tilstand av selvfornyelse.
Gode fettsyrer forebygger demens og Alzheimer
Årsaker til demens og Alzheimer omtales gjerne som en gåte. Iver Mysterud er ikke enig i den beskrivelsen:
– Visst trenger vi mer forskning, men den kan ikke hjelpe dagens pasienter. Vi vet nå nok til å konkludere at faste, tilførsel av gode fettsyrer, og et kosthold med lite karbohydrater og mer fett er gunstig. Gjerne mettet fett. Både for å forebygge, og forhåpentlig reversere demens og Alzheimer, sier Mysterud. Det gjelder å sette inn tiltak så tidlig i sykdomsprosessen som mulig.
Årsaker til demens og Alzheimer kan være
- kosthold med mye høyglykemiske karbohydrater (sukker, stivelse)
- mye alkohol
- regelmessig eksponering for nitrosaminer
- for lite omega-3-fettsyrer, for lite B-vitaminer, andre næringsmangler
- for lite antioksidanter
- kronisk eksponering for aluminium eller kvikksølv
- luftforurensning
- røyking
- infeksjoner og stråling
- bivirkning av medisinsk behandling (se spesielt opp for statiner)
Kilde: Iver Mysterud «Håp ved demens og Alzheimers sykdom. Hva alle bør vite.»
Referanser
Oversiktsbøker
Berger A. The Alzheimer’s antidote: Using a low-carb, high-fat diet to fight Alzheimer’s disease, memory loss, and cognitive decline. White River Junction, VT: Chelsea Green Publishing, 2017.
Bredesen D. The end of Alzheimer’s: The first programme to prevent and reverse the cognitive decline of dementia. London: Vermillion, 2017.
Bredesens pionerartikler
Bredesen DE. Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program. Aging 2014; 6: 707–17.
Bredesen DE, Amos EC, Canick J mfl. Reversal of cognitive decline in
Alzheimer’s disease. Aging 2016; 8: 1250–8.
Bredesen DE. Metabolic profiling distinguishes three subtypes of
Alzheimer’s disease. Aging 2015; 7: 595–600.
Alzheimers sykdom som type 3 diabetes
de la Monte SM. Type 3 diabetes is sporadic Alzheimer’s disease: Minireview.
European Neuropsychopharmacology 2014; 24: 1954–60.
Om betydningen av høykarbokosthold for utvikling av Alzheimers sykdom
Seneff S, Wainwright G, Mascitelli L. Nutrition and Alzheimer’s disease:
The detrimental role of a high carbohydrate diet.
European Journal of Internal Medicine 2011; 22: 134–40.
Om aluminium som årsaksfaktor
Walton JR. Chronic aluminum intake causes Alzheimer’s disease: applying Sir Austin Bradford Hill’s causality criteria. Journal of Alzheimer’s Disease 2014; 40: 765–838. Tomljenovic L. Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link?
Journal of Alzheimer’s Disease 2011; 23: 567–98.
Om kvikksølv som årsaksfaktor
Mutter J, Curth A, Neumann J mfl. Does inorganic mercury play a role in Alzheimer’s disease? A systematic review and an integrated molecular mechanism. Journal of Alzheimer’s Disease 2010; 22: 357–74.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4947325/
Mikrober/infeksjoner som årsaksfaktor
Itzhaki RF, Lathe R, Balin BJ mfl. Microbes and Alzheimer’s disease.
Journal of Alzheimer’s Disease 2016; 51: 979–84.
https://www.semanticscholar.org/paper/Microbes-and-Alzheimer’s-Disease.-Itzhaki-Lathe/2c628d7b0419c84b219667c6a9e2b13949afed3c
Faste og diabetes 2
Jason Fung: Faste som alternativ til insulin ved diabetes 2
Spørsmål og svar om periodisk faste, Diet Doctor
Studie, faste ved diabetes 2
Mer fra hemali
Alzheimer kalles også diabetes 3. Slik forebygger du.
Faste for immunforsvaret.
Professor: – Mettet fett er ikke farlig.
