Nordmenn kjøpte MellomBar for 150 millioner kroner i fjor. Det er ikke et sunnhetstegn!
Ville du sendt med barnet ditt melkesjokolade i matpakken? Det er faktisk sunnere og mye renere enn MellomBar. Vi oppfordrer selvfølgelig ikke til melkesjokolade i matpakken. Men for å sammenligne har melkesjokolade sparsommelige seks ingredienser: sukker, tørrmelk, kakaosmør, kakaomasse, emulgator (soyalecitin), aroma.
Mens MellomBar slår til med: Melkesjokolade (19 %) [sukker, kakaosmør, helmelkpulver, kakaomasse, emulgator (lecitin/E322)], glukose-fruktosesirup, ekstrudert korn [hvetemel, rismel, hvetemaltmel, byggmaltmel, salt], revet kokos (9 %), kornekstrudat med kakao [hvetemel, sukker, fettredusert kakaopulver, hvetestivelse, byggmaltekstrakt] cornflakes [mais, sukker, salt, byggmaltekstrakt], fullkornsflak av havre (7 %), fuktighetsbevarer E420, oligofruktose, solsikkeolje, kakaomasse, maltodekstrin, aroma, honning, emulgator (lecitin/E322) og salt.
– Ikke et måltid
– MellomBar er ikke et måltid. Jeg setter MellomBar og andre lignende “mellommåltidssnacks” i samme kategori som det meste annet av sjokolade og godteri. Dette er ikke noe unge kropper kan vokse og utvikle seg på, sier biopat Renate Elida Haug.
Haug er opptatt av kroppen gjør når den ikke spiser.
-Annonse-
– Når kroppen ikke er opptatt med å fordøye mat, avgifter den. Det er når vi ikke fordøyer at avgiftningsorganene får energi og tid til å gjøre jobben sin. Det er derfor viktig for en sterk og god helse at vi har pauser fra spising. Når vi spiser ofte, blir kroppen tvunget til å bruke mye energi på fordøyelsen og i tillegg vil vi få et mer ustabilt blodsukker.
– MellomBar er ikke noe unge kropper kan vokse og utvikle seg på
Biopat Renate Elida Haug
Haug presiserer at barn og unge ofte trenger mer næring enn voksne. De vokser, organene utvikler seg fortsatt og i løpet av en skoledag bruker de store mengder energi på mentalt arbeid.
– Derfor bør man spørre seg hvilken type næring som kan være gunstig å få påfyll av for en ung hjerne. Som både biopat og trebarnsmor vil jeg aldri finne på å vurdere ingredienser som melkesjokolade, glukose-fruktosesirup og ekstrudert korn som gode næringsskilder for barn.
Hennes råd til næringsrike mellommåltider er nøtter som dekker behovet for en rekke vitaminer og mineraler, samt viktige fettsyrer som barn og unge i vekst og utvikling trenger.
Les også: Naviger trygt i E-stoff-jungelen
Ekstrudering -skadelig for tarmen?
I prosessen med å lage MellomBar er det brukt en teknikk som kalles ekstrudering. Ekstrudering er en rask prosess der sammalt mel av korn varmes opp ved høy temperatur, 120 – 140 °C, samtidig som det eltes og deretter presses gjennom en dyse med en rekke porer. I enden av dysen kommer det ut som en deig som kan formes. Ekstrudering gjør at fuktighetsinnholdet i maten reduseres, og det ferdige produktet er grundig kokt og tørket.
Frokostblandinger som Cheerios er et eksempel på korn som har vært gjennom denne prosessen. Behandlingen gjør at kornet holder lenger, samtidig blir kornet både luftigere og sprøere.
I 2016 gjennomførte en gruppe forskere fra Nofima studier på gris for å finne ut effekten ekstrudert korn har på tarmen. Grisene som spiste ubehandlet fullkorn, både fra bygg og havre, fikk en rikere tarmflora med flere gunstige bakterier sammenlignet med grisene som fikk ekstrudert fullkorn. I tarmen til grisene som hadde spist ubehandlet fullkorn var det for eksempel en høyere andel av gunstige melkesyrebakterier som bifidobakterier og laktobaciller. I tillegg kunne forskerne påvise mer smørsyre i tarmen til disse grisene, og dette samsvarte med påvisning av smørsyreproduserende bakterier. Dette er positivt fordi smørsyre har en betennelses- og krefthemmende effekt i tarmen.
Forsøk tyder på at ekstruderingsprosessen fører til kjemiske, strukturelle og enzymatiske endringer i kornet, som også kan påvirke tarmfloraen.
Hva er MellomBar egentlig?
Mest av alt er MellomBar sukker i ulike forkledninger. Maltodekstrin er et karbohydratholdig næringsmiddel som ofte benyttes som erstatning for sukker. Maltodekstrin lages ved å bryte ned stivelse fra forskjellige planter. Det brukes både som fyllstoff og antiklumpemiddel.
Glukose-fruktosesirup (GFS) er et flytende søtningsmiddel som brukes i produksjon av mat- og drikkevarer. GFS består av ulike enkle sukkerarter, hovedsakelig glukose og fruktose, med varierende sammensetning. Fruktoseinnholdet kan variere fra 5 til 50 prosent.
Fuktighetsbevarer (E420) er også bare et annet navn for sukker, mer bestemt et sukkeralkohol. Det er syntetisk produsert av stivelse gjennom reduksjon med hydrogengass under høyt trykk, og nikkel som katalysator. Forekommer naturlig i eksempelvis epler, plommer og rognebær og inneholder halvparten så mye kalorier som vanlig sukker. Kan ved høyt inntak ha lakserende effekt og gi luft i magen.
I tillegg til alt sukkeret, er solsikkeolje som bør begrenses grunnet sitt høye innhold av omega 6.
Vi siterer Susann Stave, master i samfunnsernæring, som mener et mer riktig navn på MellomBar ville vært “Godisbar”.
MellomBar inneholder mest av alt sukker i ulike forkledninger
Svimlende summer
Kine Søyland, kommunikasjonssjef hos NorgesGruppen ASA, skriver i en e-post til Hemali at “det siste året har vi solgt mellommåltidsbarer for rundt 150 millioner kroner. Det er nedgang på 3,5 prosent sammenlignet med året før. Denne kategorien dekker aller produkter vi definerer inn under mellommåltidsbarer”.
Det er svimlende summer uhelse! Tenk hvor mye frukt, nøtter og bær norske barn og ungdommer kunne spist for samme sum!
Hele konseptet “mellombar” baserer seg på en myte om at det er bra å spise ofte og lite. Like fullt som vi må ta et oppgjør med de lange ingredienslistene, må vi kanskje ta et oppgjør med oss selv: Er jeg sulten eller er det blitt en dårlig vane å spise ofte? En ting er iallfall sikkert: Matindustrien tjener ikke store penger på at du og jeg spiser rene råvarer til alle måltider. Men helsen vil takke deg for at du velger nøtter, frukt og bær fremfor MellomBar!
Les også: – Matsug kan komme av undertrykte følelser
Så enkelt lager du energibar selv!
Du trenger
Ca 200 g ferske dadler
2 ss råkakao
2 ss kokosfett
3 ss solsikkefrø
1 ts havsalt
1-2 ts vann ved behov
Slik gjør du
Ha alle ingrediensene bortsett fra 1 ss solsikkefrø i en matmølle eller kraftig blender. Kjør til en klissete deig. Kle en brødform med bakepapir og strø litt solsikkefrø i bunnen. Klem deigen ned i formen og strø resten av solsikkefrøene på toppen (klemmes ned i deigen). Settes i fryser i ca 30 min før deigen deles opp til barer. Oppbevares kaldt. Solsikkefrø kan byttes ut med hvilke nøtter eller frø du liker best!
Kilder
Bramat.no
Nofima
Kolonihagens oversikt over tilsetningsstoffer
Flere byttetips fra Hemali
Det er ikke hipp som happ hvilken kanel du strør på grøten
Vi må snakke om monsteret i rommet
Det misforståtte saltet
Også høna blir det hun spiser
Valg av fet fisk er ikke ett fett