Søk
Close this search box.

Ukens byttetips: Ikke så “hjertego´” likevel?

Magarin og smør Kjøleskap i matbutikk
Ukens byttetips: Plantemargarin VS meierismøret

Helsemyndighetene oppfordrer: Velg olje og myk margarin i stedet for smør. Magre meieriprodukter i stedet for fete. Er det virkelig det som er best for helsen?

Denne uken står valget mellom plantemargarin (Vita Hjertego´lett): vann, solsikkeolje (15,5 %), rapsolje (15,5 %), sheafett, skummet melk (4 %), kokosolje, salt, stabilisator (pektin), emulgator (monoglyserider av fettsyrer, soyalecitin), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), vitamin A, vitamin D, fargestoff (betakaroten), aroma og meierismør: fløte, melkesyrekultur og norsk uraffinert havsalt.

Hvilket av disse du bruker i ditt daglige kosthold, kan ha stor betydning for helsen din.

Les også: Smør versus margarin og planteoljer; hvilken vinner?

Margarin vs meierismør

Smør er i motsetning til margarin et lite bearbeidet naturprodukt. Det mettede fettet i smør består i betydelig grad av kortkjedede fettsyrer som har positiv effekt på kroppen. Kortkjedete fettsyrer spiller en viktig rolle i metabolismen, både som energikilde for cellene i tarmveggen, signalstoff i energimetabolismen, regulator for genuttrykk, samt gir god helsetilstand i tarmsystemet i samvirke med immunsystemet.

-Annonse-

Selv om margarin ikke lenger inneholder transfett, er det et ultraprossesert produkt. Høyt inntak av ultraprossesert mat blir nå satt i forbindelse med en rekke lidelser og sykdommer. De fleste margariner inneholder også mye omega 6, en fettsyre som lett oksiderer og dermed kan bidra til å skape betennelse i kroppen og blodårene. Mange som lever på et vestlig kosthold har ikke riktig fettsyrebalanse i kroppen.

Les mer om den viktige balansen mellom omega 3 og 6 her

Hva er galt med planteoljene?

Nyere forskning viser at det ikke er det animalske mettede fettet som er årsak til ulike sykdommer, men derimot raffinerte planteoljer med høyt innhold av umettede fettsyrer. Disse planteoljene gir oss en alt for stor tilførsel av omega 6 fettsyrer. I tillegg er prosessen disse oljene har gått gjennom før de havner i flasken og videre på butikkhylla skadelig i seg selv. For mye av disse oljene kan føre til inflammasjon som igjen gir ulike sykdommer, blant annet hjerte-karsykdommer, muskelsmerter og kreft.

Utvinningen av oljene skjer ved pressing med meget høy temperatur, eller ved utvinning av oljen ved hjelp av organiske løsningsmidler. Denne massen inneholder i tillegg til selve matoljen rester av løsningsmidler. Oljen må derfor renses for deretter raffineres. Dette innebærer at den kokes flere ganger for at kjemikaliene skal fordampe eller vaskes med vann, behandles med syre, vaskes igjen og tørkes. Deretter blekes oljen med kiselgel og aktivt karbon for å fjerne fargestoffene. Etter denne prosessen er den harsk og smaker vondt. Den blir derfor også deodorisert med vanndamp opptil 220 grader for å fjerne vond lukt og smak for å gi den økt stabilitet og holdbarhet. Dette er forklaringen på at solsikkeolje lukter veldig lite.

Gode grunner for å velge meierismør fremfor plantemargarin

  • Inneholder sunt mettet fett: Mettet fett øker HDL som er det gode kolesterolet og endrer LDL fra små og tette som er det onde kolesterolet til store LDL som igjen er godartet.(3, 4) Smør fører til økt fettforbrenning og en bedre metthetsfølelse fordi smør er rikt på innhold av korte og melleomlange kjeder fett. Dette gjør at de “metaboliserer” annerledes enn andre type fett.
  • Smør inneholder fettløslige vitaminer: Smør inneholder en del fettløselige vitaminer som A, E og K2. Dette er viktige vitaminer i kostholdet og spiser du mye kjøtt, grønnsaker og frukt vil du få i deg behovet for de vitaminene.
  • Mindre risiko for hjerteinfarkt med smør vs margarin: En studie som undersøkte effekten av smør og margarin på kardiovaskulær sykdom. Konklusjonen av studien er at smør ikke økte risiko for hjerte- og karsykdommer overhodet mens margarin hadde betydelig risiko.
  • Smør er en god kilde til fettsyren smørsyre: Smør inneholder omtrent 3-4 prosent smørsyre. I en studie som ble utført på rotter fant de ut at ved å øke energiforbruket og redusere matinntaket på en usunn diett hindret smørsyretilskudd vektøkning. Videre forbedret det også funksjonen til mitokondriene og senket fastende triglyserioder og insulin.
  •  Smør inneholder konjugert linolsyre som du finner i CLA: Konjugert linolsyre finner du også blant annet i et populært kosttilskudd som CLA. Dette stoffet har en kraftig virkning på metabolismen (fettforbrenningen).
  • Lavere risiko av fedme: I en studie fra 2012 ble effekten av meieriprodukter med høyt fettinnhold når det kom til fedme, hjerte- og karsykdommer samt andre metabolske forstyrrelser undersøkt. Studien viste at ikke er noen økt risiko for metabolsk sykdom ved inntak av fete meieriprodukter.

Les også: De nye kostrådene – tvilsom metodikk og feil konklusjon

Hva da ved allergier?

Har du intoleranse for melkeprotein er kokosolje eller ghee gode alternativer.

Kokosolje eller kokosfett er vegetabilsk olje som utvinnes av kopra, fruktkjøttet i kokosnøtten og er derfor naturlig fritt for melkeprotein. Kokosolje tåler oppvarming til høye temperaturer og er derfor velegnet for steking.

Ghi eller ghee er klaret smør i det indiske kjøkken. Smøret er smeltet og har fått putre over lang tid til alle faste stoffer legger seg på bunnen av gryten. Prosessen skiller ut melkeproteinet og kan derfor gjøre ghee til et alternativ for melkeallergikere. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er en garanti for at alt melkeproteinet fjernes. Derfor kan ghee være problematisk ved melkeallergi.

NOVA-klassifiseringen
Per i dag klassifiseres bearbeidet mat i henhold til den såkalte NOVA-klassifiseringen. Den er laget av en gruppe forskere, ledet av Carlos Monteiro fra Brasil.

Kilder

Biopat Renate Elida Haug (Hemalis fagråd)
Helsedirektoratets kostråd
Store Norske Leksikon
Økologisk Norge
Bok: Takk for maten
Diabetes solved
Saturated fat and cardiovascular disease: The discrepancy between the scientific literature and dietary advice
The role of small, dense low density lipoprotein (LDL): a new look


Flere byttetips fra Hemali

Det misforståtte saltet
Finn frem ostehøvelen!
Også høna blir det hun spiser
Iskremspesial: Ikke mye som minner om idyll
Valg av fet fisk er ikke ett fett
Ikke bare rent mel i posen

– Annonse –

– Annonse –

Én kommentar

  1. Me har forstått at frøoljar er skadelege. Me brukar olivenolje og rapsolje. Kor bra eller skadeleg er rapsoljen?

    Helsing Harald

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *